Shabbat shalom alle sammen,
Vi står nå foran påskefeiringen som for jødene skjer til minne om et av deres største mirakler, nemlig befrielsen av hele folket fra slaveriet i Egypt. Jødene er det eneste folket som fører sin historiske opprinnelse tilbake til frigjorte slaver, noe som merkelig nok skaper misunnelse hos enkelte som ikke selv makter å frigjøre seg fra sine ideologiske lenker. Det striden står om er hvorvidt noen skal klare å føre jødene tilbake til slaveriet. De mislykkede forsøkene har vært mange, men ennå er det noen som prøver.
Denne uken ble terroristen Krekar dømt til 5 års fengsel for angivelig å ha terrorisert nordmenn med verbale uttalelser. Terror mot jødene i Oslo blir derimot ikke ansett som terror. Å skyte mot jøder er straffbart, men etter norsk lov er det ikke terror. Slik blir det når mennesker ikke er likt verdsatt.
I andre land har man andre tradisjoner og forbilder. I Tyrkia reklamerer man for en ny sjampo med en gestikulerende Hitler som trekkplaster. Også i Norge har antisemittismen nådd handelsnæringen. Vita-kjeden (sammen med bl.a. Kiwi, Meny, Centra, Joker og Spar) har besluttet å boikotte Ahava-produkter fra Israel. De har, inspirert av utenriksministeren, og den ultramarxistiske ledelsen i Norsk folkehjelp og Fagforbundet, valgt å støtte PLO og Hamas med slagordet «Nei til handel fra okkuperte områder,» vel vitende om at ifølge vedtektene til Hamas og PLO finnes det ikke en kvadratmeter av Israel som ikke er ”okkupert område.» Vita ber imidlertid om personlig tilbakemelding fra kundene sine: http://www.vita.no/kontakt/
Vi ønsker dere en god helg og en fredelig påskehøytid! Fra oss i SMA-redaksjonen.
*****************
Den jødevennlige antisemittismen
Det var ganske makabert å se Aftenposten bruke sin lederspalte nylig til å advare mot antisemittisme i Norge. Avisen som lenger enn noen kan huske, har formidlet en ensidig demoniserende propaganda mot det jødiske folk og dets hjemland, Israel, søker å pynte på sin egen fortid.
De som driver med den alvorligste form for hatkriminalitet er de som oppildner til jødehat samtidig som de advarer mot antisemittisme. I pakt med sin egen tradisjon om å slippe Statskirken til ved store kirkelige høytider, har Aftenposten igjen benyttet påsken til å undergrave sine leseres oppfatning av jødene. Med henvisning til de grusomhetene som skjedde i Frankrike nylig, da en araber som var tilknyttet al-Qaida henrettet bl.a. tre jødiske barn og deres rabbiner som var far til to av dem, presterte biskop Ole Chr. M. Kvarme å advare sine lesere ved å si at: «Det staten Israel måtte foreta seg, må heller ikke legges jøder til last andre steder i verden. Da står vi i fare for å bygge opp under den antisemittisme som gir seg utslag i handlinger som i Toulouse.»
I avisartikkelen som bærer overskriften «Kirken og det jødiske folk,» gjør biskop Kvarme akkurat det samme som hans meningsfelle, EUs utenrikskommisjonær Ashton gjorde uken før: Han insinuerer et likhetstegn mellom henrettelsen av barn i Toulouse og noe staten Israel foretar seg.
Men det er ikke i vanvare han gjør dette, og han er ikke feilsitert, som er en vanlig bortforklaring. Han gjør sammenlikningen og veier sine ord i full årvåkenhet: «I dag preges også holdninger i kirken av konflikten mellom Israel og palestinske myndigheter og grupper. Det krever ny årvåkenhet i språk og holdning, ikke minst distinksjonen mellom Israel som stat, jødene som større folkegruppe, og jødedommen som religiøs tradisjon.»
Biskop Kvarme er fullt klar over jødenes identifisering med sitt hjemland Israel, og han fortsetter: «Jøders identitet over alt er knyttet til landet Israel. Det er en identitet vi skal verdsette. Vi må si: La folket leve sammen med de andre folk i landet. Det er ingen aksept av statens overgrep mot palestinere, enn si av bosettere på okkupert jord. Det er samtidig en protest mot blind vold mot israelere fra palestinsk side.»
Biskop Kvarme vil protestere mot blind vold fra palestinsk side. Men han har ikke påvist at det forekommer «blind vold» noe sted. Jihad-mordene i Frankrike, i likhet med den palestinske terroren mot jødene, er ikke blind vold. Det er forsettlig og målrettet vold som har som uttalt målsetting å ødelegge den jødiske staten Israel og utrydde det jødiske folk. Når biskopen fortier dette faktum og i tillegg trekker en sammenlikning over til «statens overgrep mot palestinere» og «bosettere på okkupert jord,» da konstruerer han en anklage mot jødene for en forbrytelse mot menneskeheten som det er de islamistiske jihad-terroristene som utfører når de begår sine religiøst inspirerte mord på jøder.
Biskopen vil gjerne vise solidaritet: «For oss som kirke må det være grunnleggende å ivareta solidaritet med både det jødiske og det palestinske folk, uansett hvor vanskelig denne solidaritet er i dagens situasjon,» skriver han. Vi forstår dette er vanskelig og registrerer at solidariteten nok derfor ikke strekker seg ut over landets grenser: «Jøder i Norge er våre medborgere, og vi verdsetter at de lever ut sine tradisjoner. Som kirke stikker vi ikke under stol forskjellene mellom kristendom og jødedom, men vi trenger å fornye det vi har felles og verdsette den jødiske tradisjon i vårt samfunn.»
Det finnes ingen mer sentral jødisk tradisjon i Norge enn forsøkene på å beskytte seg mot den forfølgelse, angst og lidelse jødene har måttet holde ut etter at noen få av dem fikk lov til å komme hit for ikke så veldig lenge siden.
Antisemittiske jødevenner er noe nytt i kampen mot Israel. Den ”jødevennlige” antisemittismen vi nå stadig oftere utsettes for gjennom våre medier, skaper også synlige resultater. Ikke bare har den venstreekstreme jihad- og boikott-kulturen fått gjennomslag i handelsnæringen, men vi opplever også en markant økning i trakassering og trusler mot jødene. Det er ingen tvil om at dette kan spores tilbake til den spesielle form for propaganda vi opplever fra steder som bispekollegiet, utenriksdepartementet og de politisk korrekte mediene som vil gjøre rett og skjel for pressestøtten.
I Norge er det først og fremst jødiske barn som rammes av den jødevennlige antisemittismen, og dette er hovedgrunnen til at de fleste norske jøder velger å skjule sin identitet. Det er ikke 1000 jøder i Norge, slik Aftenposten hevder. Tallet ligger mellom 5000 og 10.000. Bare i SMA har vi kontakt med ca. 2.300 som oppgir å være jøder. Hovedargumentet som er gitt for valg av en skjult identitet er for manges vedkommende redsel for trakassering av barna og redselen for den evige pekefingeren som gjør at man stilles til ansvar for påståtte forbrytelser som Israel ikke har begått.
