En lang gårsdag er bak oss og vi kan omsider glede oss over at 3 av de 97 gislene som ble holdt av de morderiske Hamas-terroristene er befridd: Romi Gonen (24), Doron Steinbrecher (31) og Emily Damari (28) er hjemme etter 471 dager i fangenskap. De ble fraktet til sykehuset i Tel Aviv for utredning og nødvendig behandling og der traff de også sine familier. Samme dag ble også liket til den falne IDF-soldaten Oron Shaul som falt i slaget i Sajaiya 20. juli 2014 under Tzuk Eitan-operasjonen, hentet ut fra Gazastripen etter et krevende og komplisert raid. Og samme dag angrep en arabisk terrorist en kafé i Tel Aviv hvor en ung mann ble alvorlig skadet.
Navnene på de tre israelske kvinnene som ble befridd ble omsider offentliggjort i går kl. 10 norsk tid, over 12 timer etter avtalt tidsfrist, men ikke før israelske fly hadde angrepet terrormål i Gaza som reaksjon på avtalebruddet. De 33 gislene skal frigis i små grupper i løpet av 42 dager: 1. dag: 3 gisler (19.1.2025); 7. dag: 3, 14. dag: 3; 21. dag: 3; 28. dag: 3; 35. dag: 2; Siste uke: 12 gisler. Hvis dette var det Trump mente med at «helvete vil bryte løs,» så er det ikke noen tvil om hvilken side som opplever et helvete med denne avtalen.
Beslutningen om å akseptere avtalen med Hamas om at kun 33 av de 97 gislene skal befris i denne omgang, var ikke lett. Aldri i historien har det hendt at administrasjonen til både avtroppende og kommende USA-president satt på samme side av bordet for å tvinge Israel til innrømmelser som vi alle vet kommer til å koste dyrt. Uten tvil forventet Israel mer støtte fra Trump enn fra Biden, men Trump tenker vel først og fremst på Trump og på sin innsettelsesseremoni. Men resultatet var langt fra det han lovet, og Israel måte selvsagt veie sine beslutninger med omhu.
Et Jordan og et Egypt som kan kollapse når som helst må ha vært vel så viktige faktorer som løftet fra Trump i Israels beslutning om å akseptere denne avtalen. Spesielt når man tar i betraktning at Hamas har skjønt at de ikke trenger å frykte Trump, i hvert fall ikke akkurat nå. Vi vet ikke helt hva Israels statsminister Benjamin Netanyahu har av andre planer, men vi kan regne med at han tar sikte på å ordne opp i problemene med Iran, Hamas og Hizbollah før han eventuelt trekker seg fra et meget langt politisk liv.
Trumps løfte om «helvete» dersom gislene ikke var befridd før han på nytt entret det hvite hus, ble dermed mildt sagt en vits. Kun 3 ble som sagt befridd, og selv det hang i en tråd da tusenvis av sivile arabere omringet Røde Kors-jeepene som fraktet dem til IDF. Hele Israel og undertegnede fulgte dramaet på TV sekund for sekund. En IDF-intervensjon ble vurdert fortløpende dersom de sivile skulle prøve å lynsje de tre jentene. Heldigvis slapp de det denne gangen, og de ble kjørt ut til IDF gjennom mobben. Sikkerheten til de neste 3 som etter planen skal slippes fri om 7 dager, har derfor allerede vekket stor bekymring i Israel.
Gleden i Israel i går var også blandet med reelle bekymringer for hva de om lag 2000 terroristene som blir sluppet fri, kommer å utføre av udåd og terror. Mange av dem har mye jødisk blod på hendene. Under kabinettmøtet i den israelske regjeringen forrige fredag, i forkant av at denne avtalen ble godkjent, ble det opplyst at om lag 82% av de 1027 som ble frigitt for soldaten Gilad Shalit i 2011, fortsatte med terror mot jødene. Et eksempel er de tre ungdommene Eyal Yifrach, Gilad Shaar og Naftali Fraenkel, som brutalt ble myrdet senere, i 2014. Den islamistiske dødskulten hyllet morderne med plakaten:
«1 Shalit = 1027 fanger, 3 Shalit = 3081 fanger».
Over hele den muslimske verden er det et fåtall terrorister som utøver sin makt og ødeleggelse mot store befolkningsgrupper. Hamas kontrollerer om lag 2 millioner sivile i Gaza, PLO gjør det samme i Judea og Samaria. En relativ liten gruppe ISIL-terrorister snudde store deler av Midtøsten opp-ned og holdt befolkningen i betydelige deler av Midtøsten som gisler. Det var et relativt lite antall Hizbollah-terrorister som okkuperte Libanon før Israel kom og brakk deres rygg. Det er forholdsvis få terrorister som har overtatt Syria i dag; slik er det også med Taliban som kontrollerer om lag 40 millioner sivile spredt i store landområder. Israel er bekymret for at noe tilsvarende kan skje nå både i Jordan og i Egypt.
Det var derfor oppsiktsvekkende å lese Biden i sin siste tale hevde at det er falske nyheter og global oppvarming som er hovedproblemet for USAs fremtid, ikke den globale terrorismen og ikke dagens woke-progressive terrorisme, den som har brakt brutalitet, barbari og antisemittisme til og med inn i USAs beste universiteter. Biden fortsatte med den fornektende ideologien han arvet fra Barack Hussein Obama, at terror er et resultat av fattigdom og kan ikke beseires med krig.
Afghanistan er et godt eksempel på hvordan terroristene gang på gang misbruker Vestens dialog og forhandlingsprosess til å fremme sin agenda og undertrykke lokale befolkninger med bestialsk terror. Vesten har bokstavelig talt pøst ut milliarder av dollar til terroristene for «demokrati-opplæring og dialog» uten å lykkes.
Også Norge investerte voldsomt i eksperimentet Afghanistan og det var ikke bare persiske tepper våre politikere var interessert i. Et fly fylt med terrorister som forrige utenriksminister Anniken Huitfeldt bekostet en kosetur på, viste seg å gi terroristene mer vind i seilene, ikke det motsatte som hun hadde håpet på. Da de reiste tilbake til Afghanistan, beordret de kvinnene ut av det offentlige rom, ut av syne, ut fra skolene. Tydeligvis var de ikke helt imponert over det de så fra Soria Moria hotell ved Holmenkollen. Huitfeldt ble likevel belønnet for å støtte Taliban-terroristene: våren 2024 utnevnte regjeringen henne til ambassadør ved Norges ambassade i Washington!
Trumps presidentskap fra 2017 brakte en ny ånd inn i krigen mot terror, men fredsforhandlingene med Taliban fortsatte. Faktisk var det Trump som til slutt signerte fredsavtalen med dem. Biden trakk USA ut av Afghanistan, men ingen av dem klarte å løse terrorproblemet. I disse dager styrer Taliban Afghanistan, begår forbrytelser mot innbyggerne i sitt eget land, undertrykker kvinnene og opprettholder nære bånd med al-Qaida uten at noen i Vesten reagerer synderlig på det. Det er jo den evige syndebukken, Israel, man er etter som alltid.
Alt dette har ikke gått Hamas hus forbi. Til og med Iran er akseptert av Vesten og har en hederlig status i FN. Jo flere henrettelser, jo mer aksept av Iran i FN og Vesten. Denne holdningen til terroren illustrerer krisen i Vestens liberale demokratier. Hamas, som andre terror grupper, vet at dagens woke- aktivister for multikulturalisme og pluralisme fører til at Vesten er stadig mer tolerant ovenfor deres og andres terror uansett hvor bestialsk den blir.
Dette gir dem medvind i seilene. I Norge har vi til og med sett en sykepleier, Sam Suleiman, ved Ålesund sykehus, som har tatovert Hamas på armen sin, som oppfordret sine brødre i Hamas til å renske Palestina «for disse sionistiske jævlene og deres hyklerske støttespillere». For noen er det muligens helt logisk å tolerere folk som støtter terror på fritiden, men leker moder Teresa i arbeidstiden.
Ideen om at terrorisme ikke kan bekjempes til tross for at den består av mindretall, ble motbevist med Israels personsøkeroperasjon og elimineringen av Nasrallah. Hizbollah gjennomsyrer hele det libanesiske statsapparatet; de er til og med integrert i det libanesiske parlamentet og har økonomisk samarbeid med Vesten. De er nå langt på vei eliminert. Det viser at det er mulig for Israel å knuse både Hamas og PLO om de bare ikke blir motarbeidet.
Trumps løfte om at gislene skulle bli befridd før han steg inn i det hvite hus på nytt, tar vi derfor dessverre med en klype salt. Hans vilje til å inngå avtaler med terroristene istedenfor å bekjempe dem lyktes ikke i Afghanistan og kommer ikke til å lykkes i Gaza heller. Det gjenstår å se om han lar Israel forsvare seg eller om han tvinger dem til flere innrømmelser han vil angre på.
Vi får takke Trump for at også han i det minste erklærte utenriksminister Espen Barth Eide for persona non grata i det han nektet å invitere ham til innsettelsesseremonien i dag. Barth Eide må nøye seg med sin egen fest som han allerede arrangerte den 15.1 da han feiret «tostatsløsningen» med representanter for diktatoriske regimer og ymse andre fiender av Israel i Oslo. Norge blir representert i dag ved den nå internasjonale og mer spiselige Jens Stoltenberg.
