Liksom-virkeligheten
Mens norske medier luller sine lesere inn i sin tenkte liksom-virkelighet, der Midtøsten er full av frihetselskende og demokratiforkjempende helter, og hvor konflikten mellom Israel og araberne består av politiske uenigheter der Israel er dømt nedenom og hjem av FN og misbruker sin styrke, mens Palestina-araberne heltemodig sloss for sin selvstendighet, så er det virkelige bildet totalt annerledes. Det er slett ikke så edle hensikter bak bråket. De fleste i Midtøsten har ikke begreper om hva demokrati er.
Hvis de mener frihet til å velge sitt styre, ja kanskje. Men demokrati er så mye mer, det er en frihet, en tenkemåte, et sett av verdier som den jevne araber ikke vet så mye om, takket være undertrykking, frihetsinnskrenkning og isolasjon som følge av udugelige ledere og en udugelig, antikvert religion. Det får ikke hjelpe at 1,3 milliarder mennesker sverger til denne. Resultatene er vanskelige å vri seg unna. En annen stor religions stifter ba oss mennesker se på fruktene og bedømme treet deretter, – et meget gangbart tips.
Se Document.no
10. april kunne vi lese i Aftenposten at «Hamas går med på våpenhvile med Israel». VG ordlegger seg slik: «Nå skal de stridende partene imidlertid ha kommet til enighet om våpenhvile.» De siterer Hamas-terroristen Sami Abu Zuhri «- De palestinske fraksjonene er ikke interesserte i at situasjonen skal eskalere. Hvis den israelske aggresjonen stopper, vil roen naturlig gjenopprettes, sier Hamas-talsmannen Sami Abu Zuhri til byrået.» Det samme gjør Dagbladet, alt sammen regissert av NTB.
NTB ordlegger seg som om dette var en alminnelig konflikt med ansvarlige parter. Man kan spørre seg om hva som skal til for at de eventuelt skal skrive det som er sannheten, nemlig at den ene parten ønsker å leve i fred og ro med sine naboer, men at de arabiske og muslimske blodtørstige naboene ikke har noen som helst planer om dette. Man kan hevde at «de fleste arabere og muslimer ønsker fred» – gallupundersøkelser slår dessverre beina vekk under slik naivisme. Ikke på politikere og medier her på berget, men hos dem som lytter – og tenker selv.
Igjen, – fruktene. Hamas startet beskytningen av Israel, hvorpå Israel slo tilbake, – med dødelig kraft. Verden burde egentlig berømme landet for sin kamp. Det er ikke, som Goldstone insinuerte, for å ramme sivile, tvert imot, men for å stoppe blodtørstige arabere fra sin dødelige aktivitet. Det hører med til historien at selv en mann som Goldstone måtte bite i graset, virkelighetens verden innhentet ham. «Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annerledes dokument.»
Virkelighetens verden
Virkelighetens verden slik Israel opplever den er for eksempel slik, i forhold til «våpenhvilen» over:
I går kveld rammet to Grad-raketter igjen israelsk jord. Rett før Sabbat fredag traff de to rakettene ubebodde områder sør for Ashdod- Til alt hell ble ingen truffet og ingen skade skjedd. Men de potensielt dødelige angrepene er bare det siste i en rekke angrep, der Hamas, når de angriper og blir angrepet tilbake, skriker på «våpenhvile». Utallige slike våpenhviler har blitt «inngått» – og norske medier skriver villig vekk om det. Hamas er ute etter pusterom, så de kan fortsette sine dødelige angrep mot jødiske sivile. Rett og slett en planleggingspause.
Hamas har ingen som helst planer om å gi opp den dødelige kampen. Det later til at de godtroende ikke vil se Hamas’ charter, som ordrett sier: «There is no solution for the Palestinian question except through Jihad. Initiatives, proposals and international conferences are all a waste of time and vain endeavors.» Oversatt: «Det finnes ingen annen løsning for det palestinske spørsmål enn islamsk hellig krig (jihad). Intiativer, planer og internasjonale konferanser er alt sammen bortkastet tid og forgjeves anstrengelser.»
Hvorfor ikke tro dem på det de sier når de sier det så tydelig uten å bortforklare? Det snakkes mye om respekt for disse menneskene, ikke minst fra venstresiden i politikken, både i Norge og ellers. Hvorfor respekterer de ikke Hamas såpass at de tror dem når de sier de vil utrydde Israel? Dette er dobbelmoral.
Se filmsnutten under, den er offentliggjort av Hamas selv, det viser med all ønsket tydelighet at det Israel har hevdet i årevis, at Hamas skyter fra sivile områder, er tilfelle.
httpv://www.youtube.com/watch?v=fmsAttgzD80&feature=player_embedded
Israel på sin side er ikke interessert i noen eskalering, i så måte er hvert angrep fra arabisk side gjenstand for en vurdering over hvor langt demokratiet kan la disse kriminelle få fortsette. Ett er sikkert, ovenstående tatt i betraktning, at de må holdes under en viss kontroll.
Israels lederskap har for lengst sluttet å tro på disse evindelige «våpenhvilene.» Men våre nyhetsleverandører later til å tro på islamistene. Vi snakker om tusenvis av raketter, ikke om en «slenger» inniblant. Rundt tjue israelere har blitt drept i disse angrepene, til tross for ekstreme sikkerhetstiltak. Hvis Hedmark fylke (se bilde under for sammenligning – det blå er Israel) hadde blitt angrepet med ti tusen raketter på ti år, hva hadde Gahr Støre gjort? Fått i stand en dialog? Tilbudt en selvstendig stat for angriperne? Det forblir nok et åpent spørsmål.
Få bort Hamas
Viseutenriksminister i Israel Danny Ayalon sier rett ut at eneste farbare vei til å få en slutt på rakettene er å styrte Hamas. Israel har i alle fall prøvd nå i seksti år på alle måter å få fred for sine fiender, – til nå har ikke noe nyttet, alle fredsduer til tross. Ayalon har vel innsett at det ikke lar seg gjøre fordi enkelte simpelthen ikke vil ha fred. Det er på tide vi her oppe i vårt trygge hjørne slutter å late som om vi tror noe annet.
IsraelNationalNews.com
IsraelNationalNews.com
Jerusalem Post
Jerusalem Post
Iris.org: kart
Mideastweb: Hamas
