Kirkerådet har visst vanskelig for å like jødene. Politisering av kristendommen er ikke noe nytt, spørsmålet er om ikke en del av disse prestene går feil. For å si det slik: av to grupper som gjør stikk motsatt handling, må minst av dem én ta feil.
I forslaget til vedtak fra komiteen som jobber med hovedgudstjenestedelen av liturgireformen vil man ta ut forslaget fra Kirkerådet hvor det i forønnen bes om fred for Jerusalem. Forbønnen var foreslått å lyde «vi ber om fred for Jerusalem og for alle folk og stammer som knytter sitt håp til denne byen», og komiteen mener formuleringen «kan gi uønskede assosiasjoner og reaksjoner».
Det dreier seg om foreslåtte endringer i liturgien under hovedgudstjenesten i Den norske kirke. Kirkerådet er ikke spesielt begeistret for Guds folk. Men ingen ting tyder på at Kirkerådets avgjørelser er viktig for Jerusalem.
Jerusalem er nok viktigere for dem enn de er for Jerusalem.
DagenMagazinet: Vil ikke be om fred for Jerusalem
Oppdatering 21.11.2010:
– Det er klart vi vil be for Jerusalem. Det har aldri vært snakk om noe annet, sa saksordfører Søyland.
I samme artikkel står det likevel «I første plenumsrunde ble det tatt til orde for å droppe bønn om fred for Jerusalem, fordi dette «kan gi uønskede assosiasjoner»» Man endret også bønneformuleringen til det mer politisk korrekte, men akk så umulig for Ham der oppe å oppfylle: «Vi ber om fred for Jerusalem og for alle som knytter sitt håp til denne byen.»
Samme Bibel advarer nemlig mot å «gå utover det som skrevet står». Det er nemlig en grunn til at man skal be om fred for Jerusalem, og det er en grunn til at man har ordlagt seg slik. Vi har et uttrykk på norsk som heter «til lags åt alle kan ingen gjere». Det kan heller ikke Israels Gud. Man får pent innordne seg reglene for livet. Man kan ikke be om fred for Jerusalem og for alle som knytter sitt håp til denne byen, om ikke disse også godtar at Jerusalem er Israels hovedstad for all tid, og tro at man kan bli bønnhørt.
Orignalteksten gir føringene:
Bed om fred for Jerusalem:
Gid de, som elsker dig, må leve trygt,
gid freden må råde over din ringmur,
og tryghed i dine borge!
(Salmene 122)
