Av: M. Rachel Suissa
Fred er et menneskelig behov. Når vi snakker om fred, tenker vi først og fremst på retten til å leve uten daglig frykt for angrep i vårt eget land. Jødene er det eneste folkeslag som en hel verden vil påtvinge en form for fred“ som innebærer at man vil ta fra dem retten til å leve i det lille de har av land og gir det til araberne. Jødene bør, som de eneste, heller ikke ha rett til selvforsvar, synes man å mene.
Samtidig er det ingen som våger å spørre araberne om hvorfor de ikke kan leve i fred med 8000 jøder i Gaza og Samaria, mens jødene ellers i landet ikke har problemer å leve i fred med de 1.2 millioner arabere som er statsborgere i Israel.
Jødene er i dag det eneste folkeslag av hvem man krever at de må kjøpe fred ved å gi fra seg landet sitt. Ideen om land for fred“ er ikke ny. Den har vært et sentralt element i islamsk lovgivning i alle de land som muslimene har okkupert opp gjennom tidene. For 1500 år siden var alle landene rundt Middelhavet kristne. Etter arabisk og tyrkisk okkupasjon fikk de muligheten til å kjøpe fred“ med sine muslimske herskere. Dette skjedde ved at de fikk valget mellom å gi fra seg sine eiendommer, eller å bli drept! Millioner av kristne og jøder har levd i disse landene helt opp til vår tid som dhimmi, en form for mindreverdige mennesker, som er pliktige til å betale en ekstra beskyttelses-skatt“ for å få leve. Denne måten å behandle folk på er i sterkt i strid med FN-pakten og menneskerettighetene, men dette ser ikke ut til å ha noen betydning når det gjelder behandlingen av jødene.
Arabernes hjemland, Arabia, er like stort som 2/3 av India og har 1/40-del av Indias befolkning og ufattelige naturressurser. Arabere, som i dag fortsatt får lov å okkupere hele Midtøsten, Nord-Afrika og Sudan, og som hersker over et landområde mer enn 600 ganger så stort som Israel, krever fortsatt land for fred fra jødene. Dette utrolige kravet støttes så å si av en hel verden, som aktivt hjelper araberne med å få oppfylt sitt ønske om å tvinge jødene i kne. Israel har gitt fra seg landområder, og muligheten til å forsvare seg, mens palestina-araberne ikke har gitt annet enn løfter om fred – som de til stadighet har brutt.
Men det er ikke bare arabere som bryter løfter på denne måten: Under fredskonferansen“ i München krevde også Hitler land for fred. Vi vet alle hvordan den fredsprosessen“ endte. Det var ikke bare Tsjekkoslovakia som betalte en høy pris, men hele Europa: Ca. 55 millioner mennesker ble drept, og økonomien i Europa ble lagt i grus. Det er nærliggende å stille spørsmål om hvilken pris USA og Europa kommer til å måtte betale i fremtiden for sin unnfallenhet. Den 11. september og terroren i Madrid er nok bare en liten, men bitter forsmak på dette.
På samme måte som europeerne var villige til å ofre Tsjekkoslovakia, er de i dag villige til å ofre Israel. Mens England og Frankrike kjempet mot hverandre på 1920-tallet om kontrollen over den arabiske oljen, gikk USA bak ryggen deres og hjalp den ekstreme wahhabittiske beduinklanen til ibn Saud med å kaste ut den hashemittiske kongefamilien fra Mekka.
Det offisielle navnet på landet ble endret til Saudi-Arabia, og USA fikk kontrollen over oljen ved hjelp av penger, våpen og soldater som har beskyttet Saud-klanen frem til i dag. Saud-klanen utfordres nå av al-Qaeda om makten i Arabia, og dermed har saudiene både amerikanerne og europeerne i sin hule hånd. Prisen som amerikanerne nå må betale for å opprettholde saudienes gunst er bl.a. å hjelpe disse araberne med å finne en akseptabel fredsløsning i Palestina“.
Den europeiske union og dens medier, godt smurt av gammelt jødehat, står i spissen i kampen mot Israel, i et forsøk på å oppnå arabernes gunst. Alle vet at de fleste arabere som i dag bor i Israel er etterkommere av dem som begynte å flytte inn i landet fra 1830-årene, og da spesielt etter 1920 og 1967. Man vet også at en stor andel av disse araberne“ egentlig er europeiske albanere og bosniere fra perioden under den tyrkiske okkupasjon. Likevel er det satt i gang en internasjonal propagandakampanje for å omskape dem til palestinere,“ et urfolk“ som skal ha et historisk krav“ på alt som tilhører jødene. Det som skjer i Israel i dag er ikke annet enn en oppfyllelse av Mohammads ordre og arv om å utrydde jødene, og resten av verden deltar villig i denne fredsprosessen“.
Språket er et viktig propagandaverktøy. Legg merke til at Israel ble til Palestina, arabere til palestinere, Jerusalem til Al-Quds, og Tempelplassen til Haram al-sharif. Byen Hebron ble til El Halil, mens Judea blir kalt okkupert arabisk territorium.“ Men det stopper ikke der. Abraham ble Ibrahim og Jesus ble til Isa – en ekte muslim skal man tro islam. Og vips så står jødene der uten noen tilknytning til jødelandet. Som araberne selv sier: Jødene kan jo like godt bo i Canada, de hører ikke til her, det er vi som har vært her i uminnelige tider.
To tusen år med forfølgelse av jødene, og daglig terror, er årsaken til at mange jøder er villige å risikere sin eksistens i et falskt håp om fred. Hvilket folk i verden ville ellers ha vurdert å dele sitt land i tre deler, og gi to deler til fienden i bytte mot noen luftige ord om en fremtidig fred, en fred som likevel vil være ugyldig i henhold til islamsk lære? Likevel er jødene villig til å gå med på alt, og de gir mer og mer, selv om resultatet til nå er mer terror, kombinert med stadig frekkere og større krav.
Israels statsminister Ariel Sharon, som er sterkt presset av FN, USA, EU og Russland, føler at han ikke har noe valg. Den 20. juli 2005 planlegger han å tvinge ca. 8000 jøder ut fra sine hjem i Gaza. Ikke bare det. De må også grave opp gravene til sine døde, de aller fleste ofre for arabiske mordere, og ta dem med seg når de flytter ut. Arabisk fred“ krever nemlig etnisk rensing av jøder, både under og over jorden!
Den såkalte fredsprosessen mellom palestina-arabere og jødene har hittil ikke resultert i annet enn voldshandlinger; tusenvis av jøder og muslimer har mistet livet, titusener er blitt lemlestet, frustrasjonen har økt og økonomien er hardt rammet, både hos arabere og jøder. Israelerne kaller den Oslokrigen“.
NIS-info bringer sine lesere økt innsikt i hva som ligger bak den såkalte fredsprosessen,“ og hva den gjør mot Israel. Vi bringer fakta om den virkelighet som norske medier gjerne fortier. Nordmenn bør ha egen interesse av å få disse fakta frem i lyset, for det er Kari og Ola som relativt sett har gitt mest til PLOs hemmelige bankkonti.
La oss ikke glemme at når det oppstår mindre avvik fra målsettingen, og de oppnådde resultater i statsfinansierte prosjekter ikke svarer til forventningene, betegnes dette som skandaler. Når kan vi forvente at det opprettes en granskningskommisjon som skal fortelle hva som gikk galt med denne fredsprosessen,“ som startet i Oslo, og som ble sponset av den norske regjering? Dette norske initiativet har hittil kostet 5000 menneskeliv og milliarder av kroner og kan føre til mer krig. Er dette resultatet verd den prisen vi betaler? Eller er det kanskje på tide at noe blir gjort for å granske hva som har foregått?
Uansett hvor mye politikerne blander seg opp i Midtøsten, blir det aldri fred før araberne tvinges til å akseptere at også jødene, i likhet med de andre 80-100 millioner andre urfolk og minoriteter i området som fortsatt er undertrykket av araberne, har rett til fred i sine hjemland. Lidelsene til disse minoritetene er noe som resten av verden ennå ikke har vært villig til å ta inn over seg. Vesten føyer seg under den arabiske herrefolksmentaliteten, og synes å ha glemt holdningene fra sin egen frihetskamp mot Herrefolket.“
Resultatet av denne sovesyken“ kan fort bli at Herrefolket på ny får overmakten, og søker å oppfylle den gamle drømmen om å utrydde Israels folk og selv ta deres bibelske plass. NIS-info vil holde deg orientert om hva som skjer, og vi kommer ikke til å la mediene få overdøve sannheten. Vi håper derfor at du vil støtte oss og formidle sannheten videre.
