Fra Norge Idag 17.12.2010
Forbrødringen mellom Vesten og den muslimske verden kan bli vanskeligere enn de største optimistene har trodd. Forrige uke kom en undersøkelse som sendte sjokkbølger gjennom dialogmiljøer verden over.
Det anerkjente Pew Research Center har spurt muslimske innbyggere i syv land med muslimsk befolkning om hvordan de stiller seg til straffemetoder som steining, kutting av hender og henrettelser for synder som utroskap, tyveri og å forlate islam.
Undersøkelsen viser at store flertall i befolkningen støtter barbariske avstraffelsesmetoder for disse overtredelsene. Så det er kanskje på tide å moderere inntrykket av at et sivilisert og fredselskende folk bare har dårlige ledere.
Tyrkia fremstår i undersøkelsen som landet med den mest moderate befolkningen. Men selv der, i landet som kan bli EU-medlem, mener altså 16 prosent av de muslimske innbyggerne, altså en av seks, at dem som begår utroskap skal graves ned i jord til livet, omringes av sinte menn bevæpnet med store steiner, og steines til døde. Og 13 prosent mener at tyveri ikke skal straffes med bøter og fengsel, men rett og slett med at hendene skal kuttes av. Og fem prosent mener at dem som forlater islam må drepes.
I Libanon, der kristendommen enda har en viss innflytelse over samfunnet, mener 23 prosent av muslimene at steining er en egnet straff for utroskap, altså én av fire. 13 prosent vil ha hendene kuttet av tyver, og seks prosent vil at dem som forlater islam skal dø.
Dette var altså de gode nyhetene, fra den moderate delen av den muslimske verden.
Hakket mindre moderate er de i Indonesia og Nigeria. Men selv blant nigerianerne mener annenhver muslim at den som forlater islam skal dø.
Men i Egypt, Pakistan og Jordan, USA-allierte, mer eller mindre Israel-vennlige land, er oppslutningen om barbariet overveldende.
Studér grafen selv. Fire av fem egyptiske muslimer vil ha alle disse straffemetodene praktisert. Så det er altså ikke bare haien som truer i Sharm el-Sheik. Også store deler av befolkningen vil se blodet flyte.
Og i Jordan er det nesten full enighet blant muslimske innbyggere om at dødsstraff for å forlate islam er passende straff. Ingen andre land i undersøkelsen har så stor oppslutning om dette. Og utroskap vil 70% belønne med steining. Da er de mildere stemt overfor dem som stjeler. Bra 58% av landets muslimer vil at de skal miste hendene.
Og i USA-allierte Pakistan, der Vesten og landets myndigheter har gjort felles sak i kampen mot radikal islamsk terrorisme, er landets muslimske innbyggere forbausende entusiastiske for steining, kutting av hender og dødsstraff for å bli frelst.
Undersøkelsen er sørgelig og interessant lesning. Det er alvorlig nok at så mange muslimer vil ha hendene kuttet av dem som stjeler, selv i land der tyveri stundom kan være eneste utvei for å skaffe mat til seg og sin familie. Og at utroskap skal føre til en pinefull død på torget virker mildest talt ganske fremmed, for oss i Norge. Tar du med at utroskap noen ganger defineres som det å bli voldtatt, blir det enda mer absurd.
Men at den muslimske religions grep på befolkningen opprettholdes ved at prisen for å tro annerledes er døden, er ikke bare uakseptabelt. Det er usivilisert, ondskapsfullt og djevelsk. Og lenge har vi trodd at dette var imamenes lære, og at befolkningen for øvrig hadde helt andre verdier. Det er ingen grunn til å tvile på troverdigheten til denne undersøkelsen. Den viser dessverre at en muslimsk befolkning over store deler av verden ønsker et samfunn der terror og drap ikke er noe som skjer med bomber på kjøpesentre og busser, men en institusjonell del av rettstilstanden. Det gir dårlige utsikter til dialog og felles verdigrunnlag.
I helgen fikk vi alle en grusom påminnelse om at terroren har nådd våre breddegrader. Bombene i Stockholm kunne like gjerne rammet i Oslo, Bergen eller Kristiansand. Men vi må ikke glemme alle dem som lever under et annet terrorvelde, nemlig det barbariske straffesystemet som vil nekte mennesker den frie tanke synes å ha oppslutning i stort sett hele den muslimske verden. Kampen mot det er like viktig som kampen mot terror i våre hjemland.
