Å studere holdninger til Israel og jødene, som politisk lakmustest, kan være nyttig for å avsløre venstresiden. Hold jødehatet frem som et speil for dem, og de vil ganske snart røpe sin autoritære forvirring, slik de også røpet sine forvirrede, antidemokratiske holdninger under hele den kalde krigen.
Som Manfred Gerstenfeld har argumentert for i sin bok ”Behind the Humanitarian Mask” har venstresiden, spesielt i Skandinavia, lenge støttet totalitære krefter (som Hamas) i sin utrettelige kamp mot Israel og USA og de demokratiske systemer som kjennetegner de to land.
Gerstenfelds påstand er at venstresiden i Sverige og Norge, mer enn i Danmark, har lagt seg på en linje som fører deres antisionisme direkte over i antisemittismen.
Påfallende allianse
Dagens påfallende alliansebygging mellom venstresiden i Skandinavia og deres muslimske støttespillere er interessant på mer enn èn måte. I felles front mot Israel og USA har venstresiden valgt å støtte til dels tvilsomme bevegelser innenfor islam. De demonstrerer ytterligere sin forvirring ved å ta avstand fra ”krigsretorikk” i kampen mot terror, en avstandtagen som kjennetegnet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres vokabular og som nærmest var blitt hans varemerke.
Finansiell støtte fra Hitler
De venstreradikale har muslimske støttespillere i sitt ideologisk funderte arbeid for å fremme totalitarisme og totalitære systemer. Gerstenfeld viser til historisk holdbare eksempler på at muslimske autoriteter støttet Hitler-Tyskland under den annen verdenskrig – i kampen mot den jødiske ”trussel”.
Haj-Amin el-Husseini, mufti i Jerusalem før krigen og leder av de radikale palestinske araberne, støttet Hitlers handlinger mot jødene og ble på 30-tallet finansielt støttet av Nazi-Tyskland.
Men denne palestinske «åndelige leder» og hans mange tilhengere var ikke de eneste som støttet folkemord, skrev Gerstenfeld i en artikkel i Aftenposten (”Arven etter Quisling”). Den «moderate» palestinske lederen, ordføreren i Jerusalem Ragheb bey-el Nashashibi, svarte i 1929 på spørsmål om hvorfor araberne hadde myrdet gamle jøder i Hebron: «I krig oppfører du deg som i en krig. Du dreper ikke dem du vil. Du dreper dem du finner. Neste gang vil de bli drept alle sammen, gamle og unge.»
Diktaturets venner i 70-årene
Det er kanskje ikke direkte frekt i denne forbindelse å trekke frem så selebre representanter for 1970-årenes venstreside som for eksempel Sigurd Allern, Pål Steigan og Finn Sjue – og man kunne selvsagt også omtale deres bravader i tiden etter Paris-opprøret i 1968, dersom plassen tillot det.
Poenget er at både sekstiåtterne i Norge og deres etterkommere – ufortrødent og tålmodig har kjempet for sine foreldede venstrepolitiske synspunkter på alt i samfunnslivet – fra skole til militært forsvar og NATO. Til den dag i dag. Og det vil de fortsette med, til gunst for totalitære krefter som altså forener seg i alle land.
Og de vinner frem.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har ikke en sjanse i havet mot denne horden som gjennomsyrer departementskontorene, skolen, kulturlivet og det meste av norsk politikk. Praksis er grunnfestet gjennom de siste førti år.
Den lange marsjen i korridorene
Disse menneskene har i førti år gjennomført ”den lange marsjen i korridorene”, som de målbevisst og uttrykkelig satte i gang i 1970-årene. Og de har ikke marsjert ferdig – på langt nær. Først skal de innføre det autoritære samfunn i Norge.
Sist vi hadde et autoritært samfunn her i landet var i 1945, og da hadde det vart i fem lange år. Nazi-kjennere som David Irving påstår at vi i Norge hadde det fint i disse årene. Da er vel venstresiden enig i det, også da? Slik de i fjor, anført av Erling Fossen, også angrep den norske militære innsatsen i 1940 og motstandsfolkene ditto innsats i de år som fulgte.
Betyr USA-hatet og Israel-hatet så mye for disse menneskene at de er i stand til å ”støtte” hva som helst, bare det har brodd mot USA, Israel og jødene?
Dagens røde og muslimske allianser og medlemmene av dem, kunne med fordel studere sin egen krets og dens ikke så fjerne fortid.
