Av: Dr. Michal Rachel Suissa, redaktør SMA-info
«Moskéene er våre brakker, kuplene våre hjelmer, minareten våre bajonetter og de troende våre soldater» (Ziya Gökalp)
Til tross for at Tyrkia ikke lenger er en mega-okkupasjonsmakt, fortsetter landet å okkupere Kurdistan uten at verdenssamfunnet hittil har våget å si det høyt. Denne blodige okkupasjonsmakten søker EU-medlemskap. Med sine 76 millioner innbyggere, hvorav 99.8 % er muslimer, er det på sin plass å stille noen krav til dette landet før man åpner døren for et slikt medlemskap. Det er spesielt urovekkende at landet har valgt en så ekstremistisk muslim som Recep Tayyip Erdoğan til statsminister.
Recep Tayyip Erdoğan har vært Tyrkias statsminister siden 14. mars 2003, og er leder av det islamske partiet ’Islamsk rettferdighets-og utviklingsparti’ (AKP). Erdoğan er en meget populær leder som ønsker å gjøre Tyrkia til en islamsk stat. Samtidig prøver han å gjøre Tyrkia til medlem av EU. Motivasjonen er trolig ikke bare økonomisk, men også et forsøk på å tilfredsstille arméen i landet, som han frykter kan overta makten og sette drømmen om islamisering mange år tilbake.
At befolkningen i Tyrkia heller vil ha en islamsk stat enn et demokrati, vitner lokalvalget i 1994 om, hvor AKP ble til Tyrkias største parti, og Erdoğan ble ordfører i Istanbul. Tyrkia, som mange européere vil ha som medlem i EU, valgte en statsminister som den tyrkiske domstolen i 1998 fant skyldig i å ha oppfordret til religiøst hat, etter at han, den 12.12.1997, på et politisk møte leste et dikt av Ziya Gökalp høyt.[1]
Erdoğan ble dømt til 10 måneders fengsel, men sonet bare fire av dem (3—7.1999). Han ble stadig mer populær og seks år senere ble han som sagt valgt til Tyrkias statsminister.
Dommen var grunnen til at han ikke kunne motta statsministerposten da hans parti vant valget den 3.11.2002,[2] og partiets nestleder, Abdullah Gül, måtte inneha posten inntil mars 2003.
Men til tross for Tyrkias søknad om å bli med i EU, ble det en umiddelbar strid mellom Erdoğan og EU. Striden dreide seg om Tyrkias brudd på menneskerettigheter, inkludert Erdoğans nye lov som definerer kvinners utroskap som kriminalitet. Han har også hittil nektet å avskaffe den tyrkiske loven mot ytringsfriheten og forbud mot ytringer som “kan skade nasjonen”. Denne loven brukes mest for å undertrykke kurderne. Forholdet mellom Israel og Tyrkia har vært spent siden Erdoğan ble valgt som statsminister, både pga. av hans islamistisk negative holdning til jødene generelt, og, særlig, pga. hans krasse angrep på Israels jøder den 29. januar 2009. Erdoğan ba USA fjerne organisasjonene Hamas og Hizbullah fra listen over terrorister som med vilje dreper sivile jøder. Han protesterte ikke mot terroristenes angrep fra Gaza — men tvertimot kalte jødenes forsvar for «barnemord».
Mens Erdoğan holder mesteparten av Kurdistan under brutal tyrkisk okkupasjon, og mens hans folk hittil har drevet et folkemord på kurderne, har han ved flere anledninger anklaget Israel for okkupasjon og kalte Israels forsvar mot terroristene i Gaza for «en forbrytelse mot menneskeheten».[3] Noen dager senere tilføyde han: «Israels umenneskelige handling på Gaza-stripen, vil få henne til å ødelegge seg selv», og at «Allah kommer til å straffe Israel».[4] Noen få dager etter at FNs sikkerhetsråd vedtok en våpenhvile mellom Hamas og Israel, oppfordret Erdoğan FN til å fjerne Israel fra organisasjonen, noe ingen andre land hittil har sluttet seg til.[5]
I forbindelse med opprøret i den kinesiske Xinjiang-provinsen mellom Han-kinesere og de tyrkisktalende, muslimske uigurene, sa Tyrkias statsminister Erdoğan følgende til BBC: «Det finnes ikke noe annet ord som beskriver disse hendelsene. … Det som skjer i Kina er en form for folkemord. Det skjer overgrep der, hundrevis av mennesker er drept, og 1.000 mennesker er såret. Vi har vanskelig for å forstå hvordan de kinesiske lederne kan forbli tilskuere til disse hendelsene».[6]
Vestlige land, inkludert EU, USA og Israel, betrakter Tyrkia som en sikker alliert i det muslimsk-dominerte Midtøsten. Den samme vurderingen gjaldt også for Iran, som i løpet av kort tid ble kuppet av det islamonazistiske regime vi kjenner til i dag.
La oss håpe at Tyrkias medlemskap i EU vil bli betinget av at Tyrkia først befrir den delen av Kurdistan som Tyrkia fortsatt okkuperer og innrømmer de uttallige massedrap og folkemord som landet har utført i perioden 1900—1923 da de tyrkiske regimer myrdet mellom 3.6 og 4.3 millioner armenere, grekere, assyrere, nestorianere og andre kristne.[7] De må også komme med en uforbeholden beklagelse for folkemordet som de utførte på det arameiske folket i 1915—1917, da tyrkerne myrdet ca. 1,5 millioner kristne armenere.[8,9] Og sist men ikke minst innrømme det langvarige folkemordet som Tyrkia fortsatt utfører på det kurdiske folket. Likeledes må det stå et klart krav om menneskerettigheter til det tyrkiske folk. Bare da kan man vurdere hvorvidt man vil ha Tyrkia som medlem i EU.
Kilder
[1] New York Times, Stephen Kinzer, Turkey Secularists Take Their Battle Into Court, April 5, 1998; www.nytimes.com
[2] BBC News, Monday, Turkey’s charismatic pro-Islamic leader, 4 November, 2002; BBC News
[3] Moshe Reinfld, Tyrkia: Israels bombing er en forbrytelse mot menneskeheten, News1, 28.12.2008; Hebraisk link
[4] Ha’aretz.com, Statsminister Tyrkia: Israel utfører umenneskelige handlinger, 5.1.2009; Hebraisk link
[5] Ynet.com, Erdogan: Israel må fjernes fra FN, 16.1.2009; Hebraisk link
[6] Nettavisen.no, Dette er et folkemord, 11.7.2009; www.nettavisen.no
[7] R. J. Rummel. Statistics of Democide, Chapter 5, Statistics Of Turkey’s Democide Estimates, Calculations, And Sources. Chapter 5: www.hawaii.edu
[8] John Laffin, War Annual: Contemporary Warfare Described and Analysed, 1997 (8), Elsevier.
[9] BBC News, 12.10.2006, French in Armenia ‘genocide’ row; BBC News
Virkeligheten snudd på hodet: «Arkivdokumenter om grusomhetene og folkemordet som armenerne utførte på tyrkere», står det på det tyrkiske parlamentets hjemmeside. Isteden for å ta ansvar for egen massakre, snur tyrkerne virkeligheten opp ned. Det er alltid ofrene som er overgriperne i den muslimske kulturen. Det tyrkiske parlamentets sider Tyrkerne har, ifølge prof. Rummel, bare i perioden 1900–1923 myrdet mellom 3,6 og 4,3 millioner armenere, grekere, nestorianere og andre kristne. Hoder av armenere som ble drept under folkemordet, ble utstilt for å skremme resten av ofrene (Tyrkia 1915).
«Moskéene er våre brakker, kuplene våre hjelmer, minaretene våre bajonetter og de troende våre soldater». Dagens statsminister i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, valgte å lese dette diktet av Ziya Gökalp den 12.12.1997, på et møte i Tyrkia. (Bilde til venstre: AFK).
Mustafa Kemal Atatürk (Kemal Pasha, Atatyrk, 1881-1938): Ble valgt til Tyrkias president i 1923. Under ham gjennomførte Tyrkia en radikal reformasjon og modernisering. Med makt tvang han frem et skille mellom religion og politikk. Det arabiske alfabetet ble forbudt å bruke, samt tradisjonelle klær. Under ham ble det forbudt for kvinner å bruke slør, kvinner fikk stemmerett og ble oppfordret til å delta aktivt i arbeidslivet. Hans visjon står i sterk motsetning til dagens muslimske regjering som vil omgjøre Tyrkia til en islamsk stat. Det er kun frykt for de kemalistiske kreftene i armeen, som hittil har initiert tre militærkupp mot sitt eget lands styresmakter (i 1960, 1971 og 1980), som gjør at dagens styresmakter ikke erklærer landet for en islamsk stat.
«Moskéene er våre brakker, kuplene våre hjelmer, minareten våre bajonetter og de troende våre soldater» (Ziya Gökalp)
Til tross for at Tyrkia ikke lenger er en mega-okkupasjonsmakt, fortsetter landet å okkupere Kurdistan uten at verdenssamfunnet hittil har våget å si det høyt. Denne blodige okkupasjonsmakten søker EU-medlemskap. Med sine 76 millioner innbyggere, hvorav 99.8 % er muslimer, er det på sin plass å stille noen krav til dette landet før man åpner døren for et slikt medlemskap. Det er spesielt urovekkende at landet har valgt en så ekstremistisk muslim som Recep Tayyip Erdoğan til statsminister.
Recep Tayyip Erdoğan har vært Tyrkias statsminister siden 14. mars 2003, og er leder av det islamske partiet ’Islamsk rettferdighets-og utviklingsparti’ (AKP). Erdoğan er en meget populær leder som ønsker å gjøre Tyrkia til en islamsk stat. Samtidig prøver han å gjøre Tyrkia til medlem av EU. Motivasjonen er trolig ikke bare økonomisk, men også et forsøk på å tilfredsstille arméen i landet, som han frykter kan overta makten og sette drømmen om islamisering mange år tilbake.
At befolkningen i Tyrkia heller vil ha en islamsk stat enn et demokrati, vitner lokalvalget i 1994 om, hvor AKP ble til Tyrkias største parti, og Erdoğan ble ordfører i Istanbul. Tyrkia, som mange européere vil ha som medlem i EU, valgte en statsminister som den tyrkiske domstolen i 1998 fant skyldig i å ha oppfordret til religiøst hat, etter at han, den 12.12.1997, på et politisk møte leste et dikt av Ziya Gökalp høyt.[1]
Erdoğan ble dømt til 10 måneders fengsel, men sonet bare fire av dem (3—7.1999). Han ble stadig mer populær og seks år senere ble han som sagt valgt til Tyrkias statsminister.
Dommen var grunnen til at han ikke kunne motta statsministerposten da hans parti vant valget den 3.11.2002,[2] og partiets nestleder, Abdullah Gül, måtte inneha posten inntil mars 2003.
Men til tross for Tyrkias søknad om å bli med i EU, ble det en umiddelbar strid mellom Erdoğan og EU. Striden dreide seg om Tyrkias brudd på menneskerettigheter, inkludert Erdoğans nye lov som definerer kvinners utroskap som kriminalitet. Han har også hittil nektet å avskaffe den tyrkiske loven mot ytringsfriheten og forbud mot ytringer som “kan skade nasjonen”. Denne loven brukes mest for å undertrykke kurderne. Forholdet mellom Israel og Tyrkia har vært spent siden Erdoğan ble valgt som statsminister, både pga. av hans islamistisk negative holdning til jødene generelt, og, særlig, pga. hans krasse angrep på Israels jøder den 29. januar 2009. Erdoğan ba USA fjerne organisasjonene Hamas og Hizbullah fra listen over terrorister som med vilje dreper sivile jøder. Han protesterte ikke mot terroristenes angrep fra Gaza — men tvertimot kalte jødenes forsvar for «barnemord».
Mens Erdoğan holder mesteparten av Kurdistan under brutal tyrkisk okkupasjon, og mens hans folk hittil har drevet et folkemord på kurderne, har han ved flere anledninger anklaget Israel for okkupasjon og kalte Israels forsvar mot terroristene i Gaza for «en forbrytelse mot menneskeheten».[3] Noen dager senere tilføyde han: «Israels umenneskelige handling på Gaza-stripen, vil få henne til å ødelegge seg selv», og at «Allah kommer til å straffe Israel».[4] Noen få dager etter at FNs sikkerhetsråd vedtok en våpenhvile mellom Hamas og Israel, oppfordret Erdoğan FN til å fjerne Israel fra organisasjonen, noe ingen andre land hittil har sluttet seg til.[5]
I forbindelse med opprøret i den kinesiske Xinjiang-provinsen mellom Han-kinesere og de tyrkisktalende, muslimske uigurene, sa Tyrkias statsminister Erdoğan følgende til BBC: «Det finnes ikke noe annet ord som beskriver disse hendelsene. … Det som skjer i Kina er en form for folkemord. Det skjer overgrep der, hundrevis av mennesker er drept, og 1.000 mennesker er såret. Vi har vanskelig for å forstå hvordan de kinesiske lederne kan forbli tilskuere til disse hendelsene».[6]
Vestlige land, inkludert EU, USA og Israel, betrakter Tyrkia som en sikker alliert i det muslimsk-dominerte Midtøsten. Den samme vurderingen gjaldt også for Iran, som i løpet av kort tid ble kuppet av det islamonazistiske regime vi kjenner til i dag.
La oss håpe at Tyrkias medlemskap i EU vil bli betinget av at Tyrkia først befrir den delen av Kurdistan som Tyrkia fortsatt okkuperer og innrømmer de uttallige massedrap og folkemord som landet har utført i perioden 1900—1923 da de tyrkiske regimer myrdet mellom 3.6 og 4.3 millioner armenere, grekere, assyrere, nestorianere og andre kristne.[7] De må også komme med en uforbeholden beklagelse for folkemordet som de utførte på det arameiske folket i 1915—1917, da tyrkerne myrdet ca. 1,5 millioner kristne armenere.[8,9] Og sist men ikke minst innrømme det langvarige folkemordet som Tyrkia fortsatt utfører på det kurdiske folket. Likeledes må det stå et klart krav om menneskerettigheter til det tyrkiske folk. Bare da kan man vurdere hvorvidt man vil ha Tyrkia som medlem i EU.
Kilder
[1] New York Times, Stephen Kinzer, Turkey Secularists Take Their Battle Into Court, April 5, 1998; www.nytimes.com
[2] BBC News, Monday, Turkey’s charismatic pro-Islamic leader, 4 November, 2002; BBC News
[3] Moshe Reinfld, Tyrkia: Israels bombing er en forbrytelse mot menneskeheten, News1, 28.12.2008; Hebraisk link
[4] Ha’aretz.com, Statsminister Tyrkia: Israel utfører umenneskelige handlinger, 5.1.2009; Hebraisk link
[5] Ynet.com, Erdogan: Israel må fjernes fra FN, 16.1.2009; Hebraisk link
[6] Nettavisen.no, Dette er et folkemord, 11.7.2009; www.nettavisen.no
[7] R. J. Rummel. Statistics of Democide, Chapter 5, Statistics Of Turkey’s Democide Estimates, Calculations, And Sources. Chapter 5: www.hawaii.edu
[8] John Laffin, War Annual: Contemporary Warfare Described and Analysed, 1997 (8), Elsevier.
[9] BBC News, 12.10.2006, French in Armenia ‘genocide’ row; BBC News
Virkeligheten snudd på hodet: «Arkivdokumenter om grusomhetene og folkemordet som armenerne utførte på tyrkere», står det på det tyrkiske parlamentets hjemmeside. Isteden for å ta ansvar for egen massakre, snur tyrkerne virkeligheten opp ned. Det er alltid ofrene som er overgriperne i den muslimske kulturen. Det tyrkiske parlamentets sider Tyrkerne har, ifølge prof. Rummel, bare i perioden 1900–1923 myrdet mellom 3,6 og 4,3 millioner armenere, grekere, nestorianere og andre kristne. Hoder av armenere som ble drept under folkemordet, ble utstilt for å skremme resten av ofrene (Tyrkia 1915).
«Moskéene er våre brakker, kuplene våre hjelmer, minaretene våre bajonetter og de troende våre soldater». Dagens statsminister i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, valgte å lese dette diktet av Ziya Gökalp den 12.12.1997, på et møte i Tyrkia. (Bilde til venstre: AFK).
Mustafa Kemal Atatürk (Kemal Pasha, Atatyrk, 1881-1938): Ble valgt til Tyrkias president i 1923. Under ham gjennomførte Tyrkia en radikal reformasjon og modernisering. Med makt tvang han frem et skille mellom religion og politikk. Det arabiske alfabetet ble forbudt å bruke, samt tradisjonelle klær. Under ham ble det forbudt for kvinner å bruke slør, kvinner fikk stemmerett og ble oppfordret til å delta aktivt i arbeidslivet. Hans visjon står i sterk motsetning til dagens muslimske regjering som vil omgjøre Tyrkia til en islamsk stat. Det er kun frykt for de kemalistiske kreftene i armeen, som hittil har initiert tre militærkupp mot sitt eget lands styresmakter (i 1960, 1971 og 1980), som gjør at dagens styresmakter ikke erklærer landet for en islamsk stat.
