Da USAs president George W. Bush brukte ordene «krig mot terror» første gang 20. september 2011, etter de voldsomme angrepene mot den frie verden begått av muslimske troende, iverksatte han og resten av den amerikanske administrasjonen tiltak som har virket. USA har til nå ikke hatt store jihad-angrep inne i landet siden den gang. Men krigen har kostet enorme summer, og tusenvis av amerikanere har måttet ofre livet i denne krigen.
Mens Norges ledelse til nå ikke later til å ha forstått at også Norge er omfattet av angrepene mot det frie, åpne samfunnet vi har, er Frankrike i full gang med krigen mot IS og samarbeidende bevegelser.
For Israels del er det lenge siden man våknet. Sivilbefolkningen i sør har hatt trusselen fra Hamas siden rakettene begynte å komme i tusentall. Korte frister fra alarmen går, til man må være i sikkerhet, går på nervene på den tøffeste, men livet går videre.
I disse dager har man hatt usikkerhet og terror i et par måneder. Intetanende sivile har opplevd angrep fra forbipasserende biler som meier ned uskyldige som står og venter på buss eller tog, kjører man i bil, kan man risikere en svær stein mot frontruten i fart, eller man risikerer å få en brennende bensinflaske kastet inn i kupeen om man stanser eller setter ned farten. På gaten eller i supermarkeder, hvor som helst du beveger deg, kan du plutselig få en kniv i ryggen.
Jødene har for lengst forstått hvorfor. Det er nå på tide også Vesten forstår.
Det hele kan forklares på en ganske enkel måte med et eksempel eller to. Nestleder i SV, Bård Vegard Solhjell, mener Norge «må ta en mer aktiv rolle for å opprette dialog» med de krigførende partene i Syria. Herunder nevnes også IS. Også leder for Labour i Storbritannia, Jeremy Corbyn, har tatt til orde for å forhandle med ISIS nå.
En forhandling legger til grunn at det finnes a) en du kan forhandle med, og b) noe du kan forhandle om. IS har med sin krigføring ikke signalisert noe vilje til forhandlinger, men sett at det fantes en viss forhandlingsvilje, hva skulle Vest forhandle om? De drepte i Paris ble drept for at de var på den plassen de var i drapsøyeblikket. De hadde ikke nødvendigvis gjort noe. For alt gjerningsmannen visste idet han skjøt inn i folkemengden, kunne det være mennesker som var totalt uinteressert i politikk eller religion.
Det samme var tilfellet da jihadister fra Al-Qaida førte de kaprede flyene inn i World Trade Center og drepte seg selv, alle passasjerene og tusenvis av andre, uskyldige mennesker.
Og da da Omar Abdel Hamid El-Hussein drepte en filmdirektør ved Krudttønden i København den 14. februar 2015, og siden beveget seg til Den store synagogen i Krystalgade i byen og skjøt en jødisk sikkerhetsvakt som bevoktet en bat mitzvat-seremoni innenfor. Også da Saïd og Chérif Kouachi skjøt ned og drepte 11 personer i Charlie Hedbo-redaksjonen i Paris, og siden da Amedy Coulibaly tok 15 gisler og drepte fire av dem i det jødiske supermarkedet i Porte de Vincennes.
Likeledes da Muhammeds navnebror og fanatiske tilhenger Mohammed Merah skjøt og drepte tre skolebarn og deres jødiske lærer på en jødisk skole i Toulouse. Og da fire mennesker ble skutt og drept i det jødiske museet i Brüssel i Belgia av Mehdi Nemmouche.
Alle sammen ble skutt ikke nødvendigvis for det de hadde gjort eller mente, men for det de var. Vi er vantro, derfor er vi et mål. Du er ikke trygg. Selv om statsministeren sier vi må fortsette å leve livene våre som før, «ellers har terroristene vunnet», så er det helt åpenbart at livet ikke fortsetter som før.
Noe er forandret. Vi har en fiende som det ikke går an å forhandle med. Hvis IS, eller andre islamister mot formodning skulle være å snakke til, har man ett valg: å underkaste seg. Islam betyr underkastelse. Alle som hevder islam betyr fred, tar feil. Det betyr «underkastelse.»
Så om du vil underkaste deg og bli en dhimmi, kan det muligens være en mulighet. Du kan bli en borger i det muslimske kalifatet alle islamister mener de kjemper for, på islamistenes betingelser.
Eller du kan være den du er. Hva du gjør spiller liten eller ingen rolle. Flesteparten av dem som har blitt drept i islamistisk terror, fikk aldri noen rettsak eller noen mulighet til å forklare eller påvirke utfallet av det de ble utsatt for.
Du blir nemlig drept, torturert, voldtatt og plaget for hva du er, ikke for hva du gjør eller mener.
Derfor er Solhjell og Corbyns ønske om dialog helt malplassert. Det viser svært tydelig at de ikke forstår hva som skjer.
Israel har forstått det, og tar sine forholdsregler. Det jødiske samfunnet er på ingen måte lammet, det er business as usual både i Jerusalem og i Tel Aviv. Men forskjellen er at man er våken og følger med, og man har det klart for seg at man er hatet for det man er, ikke for det man sier eller mener. Alle er et potensielt mål. Babyer har blitt funnet drept med kniv, og i dag ble en ung kvinne på rundt 20 knivstukket. Hun døde senere av skadene. Terroristen ble skutt og drept av sikkerhetspersonell.
Litt senere ble en kvinnelig terrorist stanset av en årvåken tidligere politimann idet hun forsøkte å stikke ned fotgjengere i Samaria. Kvinnen ble kjørt ned for å stanse knivstikkingen, og ble siden drept av sikkerhetsstyrker.
Lørdag ble en 13 år gammel pike, Liel Yotko, skadet i et knivangrep i Kiryat Gat, ved et fotballstadion. Hun forteller selv fra angrepet: «Han hadde hånden i lommen. Han så mistenkelig ut, så vi begynte å gå fortere. Han begynte å følge etter oss, så vi begynte å løpe.» De to vennene klarte ikke å løpe fra terroristen, så han lykkes med å stikke jenta i ryggen to ganger, og en gang i magen. Jenta prøvde å stoppe blødningene med skjerfet sitt, og ringte til politiet og til moren sin. Den arabiske terroristen stakk flere andre på veien da han forsøkte å flykte. Han ble til slutt tatt og arrestert.
«Det er helt merkelig for meg at dette er noe jeg bare har sett på TV. Nå var det meg som ble angrepet.»
Dette er hva en terrorist er ute etter. Du skal ikke tas fordi du har slike eller slike meninger. Du er et mål fordi du er den du er. Liel Yaotko på 13 år hadde vel ikke noen politisk agenda? Hun ble angrepet fordi hun var en jøde. Over hele verden angripes jøder fordi de er jøder. Det er akkurat den samme årsaken til terroren som rammet Paris, Toulouse, New York, London, Madrid og København.
Ofrene ble angrepet fordi de er, og for det de er. De er vantro, de er jøder, de er kristne, de er ateister.
Det er på høy tid å forstå.
