Det er mange som har reagert med forbauselse på et intervju med Høyres formann Erna Solberg i VG i dag. Oppslagets hovedtema er at hun mener muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet.
Erna Solberg er opptatt av å bekjempe hverdagsrasismen i samfunnet. Det er en viktig oppgave, men man må ikke reagere med panikk på det som skjer i en så spesiell situasjon som den man har i Norge akkurat nå.
Mediene har foreløpig kastet seg over ”høyresiden” og ”konservative kristne” for å finne noen å legge skylden på. Dette vil naturlig skape nervøsitet hos den politiske opposisjonen som føler at de blir gjort til medskyldige. Når mediene advarer mot høyre-ekstremismen, er det lett å forstå at folk oppfatter det som advarsel mot Høyre-ekstremismen. Våre toneangivende riksmedier er for tiden fulle av slik finurlig lingvistikk som legger det åpne demokrati under et lokk av lammende frykt for å bli det neste offer i heksejakten. Sjelden har vi sett medienes sosialpsykologiske hersketeknikker brukt mer målrettet enn nå.
Når Erna Solberg mener muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet, er hun historisk sett på villspor. Det finnes ikke fakta som gir grunnlag for en slik sammenlikning. Dette forstår mediene og utnytter det for å skape det som er alle journalisters ønskedrøm: Konflikt. Når et uheldig formulert utsagn fra en Høyreformann kan brukes til å skape enda mer folkelig avstand til «Høyre-kreftene,» har mediene oppnådd en gevinst.
Erna Solberg mener det godt, men hun reagerer emosjonelt og glemmer at blant unge nordmenn er det stadig færre som kjenner historien om det som hendte jødene på 1930-tallet. Ikke noe sted i verden vil man i dag finne regjeringer som finansierer antimuslimsk propaganda slik som «Der Stürmer,» eller som bygger konsentrasjonsleirer for muslimer og designer gasskamre og krematorier til industriell utryddelse av dem. Den hetsen mot muslimer hun snakker om, kommer fra mer eller mindre forhutlede enkeltpersoner som knapt kan sammenliknes verken med Julius Streicher eller hans manifest-skrivende norske kollega.
Justisminister Storberget har oppfordret oss alle til ikke å reagere på hat med hat. Men vi må heller ikke reagere på terror med angst, panikk og påtvungen politisk ensretting. Ytringsfriheten er Norges viktigste demokratiske søyle, og vi må for all del ikke gi noen anledning til å kneble den i frykt og hysteri.
Senter mot antisemittisme ser med bekymring på at det allerede er satt i gang en internasjonal svertekampanje mot jødene, også i denne sammenheng. Det samme skjedde i forbindelse med terroraksjonen den 11. september 2001. Også da ble jødene anklaget for å stå bak terroren. Når norske medier uten forbehold impliserer «konservative kristne,» «kristne fundamentalister» og «kristne sionister» som ideologisk bakteppe for terroren, vil veien til jødene være kort også i Norge.
Vi ber alle om å være på vakt mot slike ondskapsfulle anklager og bidra til at den politiske heksejakten mot hederlige mennesker stanses.
