Sven Egil Omdal har sendt rundt et innlegg til aviser og andre medier som er verdt å pirke noe borti. Omdal er journalist i Stavanger Aftenblad, har vært redaktør i Kirkens informasjonstjeneste og i Vårt Land, samt at han har vært leder for Pressens faglige utvalg.
Omdal slår an tonen allerede i overskriften: “Ikke spill den gamle Israel-plata.” Kom ikke her med noe pro-Israel stoff, med andre ord. Kom ikke her og kom her.
For Omdal mener seg å vite bedre. Kjernen i artikkelen er Den israelske ambassades klage på NRK, som har fått NRK til å be Cecilie Hellestveit ved Senter for menneskerettigheter om å vurdere NRKs Midtøstendekning til neste møte i Kringkastingsrådet. Konkret handler klagen om at NRKs pressedekning er ensidig.
NRK- OVERHODET IKKE INTERESSERT I FAKTA
Avital Leibovich, informasjonssjef i Den israelske hæren, fremholdt ifølge Omdal at BBC “er mye flinkere” enn NRK. Det Leibovich sa, var at NRK “aldri kommer til henne for kommentar, slik for eksempel BBC gjør.” Altså selv BBC gjør det – vi vet at BBC er blant de verste i klassen i forhold til ensidighet – de er negative mot Israel. Leibovich tar ett eksempel til (fra Shabana Rehmans blogg):
Den arabiske TV-kanalen Al Jazeera intervjuer meg hele tiden, og gir fakta fra vår side bred plass i sin dekning av konflikten. Hun innrømmer med et smil at det er de daglige utfordringer fra arabisk presse som holder henne skjerpet. Men hvor er de norske journalistene?
Altså, NRK er verre enn selv både BBC og Al Jazeera. NRK bryr seg ikke en gang med å innhente fakta, de setter i gang med reportasjene sine uten nødvendige opplysninger fra israelsk side. Er det berettiget å spørre seg hvem de har sine opplysninger fra? En skulle tro det. Og dermed skulle det ikke være så vanskelig for en forhenværende leder i Pressens faglige utvalg å innse at Israel, representert ved sin stedlige ambassade, skulle ha plausibel grunn til å klage på nyhetsdekningen.
IKKE FØRSTE GANG
Det er ikke første gang NRK er i søkelyset, og det er heller ikke bare Israel som mener NRK er ensidig. Avisen Dagen gjennomførte en større undersøkelse i 2000, der det konkluderes med at NRK konsekvent fortier den arabiske beskytningen som utløser israelsk returild, at NRK konsekvent blander sammen reportasje og kommentar, at NRK ikke skiller mellom terrorisme og selvforsvar, og at NRK som en følge av dette vil få store problemer med å forsvare seg mot anklager om implisitt jødehat.
Det kunne være interessant å vite om Omdal overhodet tenker i baner som for eksempel Leif Knutsen i en kommentarartikkel i Journalisten:
Mindre lovende er det at NRK synes å ha en usystematisk, ad hoc tilnærming til å undersøke sin egen tendensiøsitet.
Dette blir spesielt aktuelt når det gjelder saker om og omkring Israel. Israels politikk, handlinger, og konsekvensene som følges må granskes i lys av landets sammensatte politiske miljø, forholdet til mange eksterne parter, og ikke minst all usikkerheten som preger landet.
Hvis journalister konsekvent reduserer handlingene til en rekke velkjente paroler – der begreper som “apartheid”, “folkerettsstridig”,”fundamentalistisk” antydes eller uttrykkes, gjør de seg skyldig i ikke bare tendensiøs men også slett journalistikk.
OMDAL: TENDENSIØS ORDBRUK
Omdal selv anskueliggjør dette poenget i sin artikkel – og antagelig vet han hva han gjør, journalist som han er: Etter et avsnitt om BBCs egen granskning om tendensiøs dekning av samme konflikt, som de som kjent holdt skjult innholdet av, skriver Omdal at sympatien må være på palestinsk side (– må den det – i så fall hvorfor?) og så en helt irrelevant kommentar, som i særklasse understreker Knutsens poeng over: “I overgrepssaker kjennetegnes ikke god journalistikk av at overgriperen får like stor plass som offeret.”
Hvorfor blander Omdal inn et uttrykk vi kjenner fra de uhyggeligste områder av rettspleien? Et overgrep? Er Israels tilstedeværelse i Midtøsten et overgrep?Er en stats rettskraftige og høyst gyldige tilstedeværelse og dennes forsvar mot fiendtlige angrep med mål å utrydde selv staten et overgrep?
[pullquote]- gjerningene dine roper så høyt at jeg ikke hører hva du sier[/pullquote]Omdals ordbruk og henvisning til jøden Leonhard Cohens sang (“There is no decent place to stand in a massacre”) viser oss også helt tydelig en mann med sløret blikk. “Okkupasjonen av Gaza er en langsom massakre, og enhver journalist med respekt for sitt fag og sitt publikum vil framstille den som nettopp det.”
Hva er relevansen til Israel og konflikten han skriver om? Har Israel massakrert noen?
Det er sannsynligvis helt nytteløst å minne om at Israel ga kontrollen over landstripen til araberne selv, og at de selv har valgt å la den ultrareligiøse muslimske terroristorganisasjonen Hamas styre der. Man skal være forsiktig med å tillegge skribenter meninger de ikke selv eksplititt selv gir uttrykk for, men Omdal mener muligens at Israel skulle gi fra seg kontrollen også med luftrom og havner, slik at Hamas har fritt spillerom for opprusting og beskytning. Det er i alle fall vanskelig å tolke noe annet ut av en slik særs tendensiøs setning.
IKKE LETT Å TA OMDAL SERIØST
Fra tid til annen kommer mennesker med såkalte nidviser, – i våre dager ofte en artikkel med et kraftig poeng som slår an blant folk flest, fordi poenget er så innlysende at alle nikker. Men fra tid til annen bommer forfatteren stygt, fordi den virkeligheten han selv ser inne i hodet sitt, slett ikke er så innlysende.
Blant gammelkommunister i mediene og en viss type kristne riktig nok. Men de er ganske lette å gjennomskue. I gamle dager sa vi “gjerningene dine roper så høyt at jeg ikke hører hva du sier.” Her gjøres det ikke en gang forsøk på å skjule indignasjonen og irritasjonen. De rasjonelle argumentene glimrer med sitt fravær.
Tilbake sitter egentlig bare overskriftens budskap:
Kom ikke her og fortell oss noe. Vi vet alt fra før. Og Israel er en skamplett. Kom ikke her og kom her.
