Møte: Roundtable on Combating Anti-Semitism: Current Trends and Challenges in the OSCE Region (Vienna, 17 March 2009)
Publisert av OSSE/ODIHR (http://tandis.odihr.pl/rt/index.php?p=qu-ev,events,0903asrt&qid=f0afd4bfa0a6fe5c1855e59cb085964f&sort=pubdate)
Statlig antisemittisme i Norge
Av Erez Uriely, leder for antisemittisme (SMA)
Følgende tale ble holdt ved OSCE/ODIHR[1] rundebordskonferanse til bekjempelse av antisemittisme: Aktuelle tendenser og utfordringer i OSCE-regionen, 17. mars 2009, Wien, av Erez Uriely, Senter mot antisemittisme (SMA), Oslo:
Følgende er en oppsummering av situasjonen i Norge, slik SMA ser den.
Antisemittisme i Norge er hovedsakelig av ikke-fysisk og muntlig karakter. Hovedeffekten av dette er en vedvarende følelse av trakassering og derfor selvpålagt undertrykkelse av jødisk identitet og en generell følelse av frykt blant jøder som resultat. Tross alt har jøder opplevd at muntlig tilskyndelse kan føre til mer alvorlig forfølgelse. Det bor antageligvis mindre enn tre tusen jøder i Norge.[2]
 |
| Holocaustinversjon. Israels ansikt er Hitlers ansikt. Karikatur av Morten M. Kristiansen, VG (18.1.2008). |
Det har forekommet flere fysiske angrep på jøder, som spytting og slag, tilfeldig gravskjending og til og med skyting mot synagogen i Oslo.Likevel er de fleste antisemittiske uttrykkene i Norge verbale, og effektene er hovedsakelig emosjonelle. De voksne frykter for å bli identifisert med det jødiske folket og staten Israel. Barn er blitt trakassert på skolen og voksne er noen ganger blitt trakassert på arbeidsplassen. Også ikke-jøder som har fremmet positive holdninger til jøder, er blitt antastet. En israelsk kvinne ba sine barn skjule sin jødiske identitet og heller si at de kom fra Irak. Andre nekter rett og slett å vedkjenne seg israelsk og jødisk tilhørighet.
Med få unntak har ingen av de mange som har ringt oss i årenes løp vært villige til å klage, tillatt oss å behandle saken, heller ikke med et løfte om å publisere saken anonymt. Frykten for represalier, både innenfor og utenfor det jødiske samfunnet, er vanlig. Ledere for det jødiske samfunnet hindrer rapportering om antisemittiske hendelser.
Jøder er forberedt på det verste hver gang de åpner en avis eller ser debatter og nyheter på TV, av frykt for demonisering. Selvhat og fornektelse av fakta om jødehat er vanlig blant jøder generelt. Antisemittismen rammer både jøder og jødevennlige nordmenn, i særlig grad de kristne. En av hovedkildene til antisemittismen i Norge er den politiske venstrefløyen.
Hat som rettes mot en gruppe er vanligvis provosert fram av informasjon gitt av kilder som regnes for å være pålitelige. De europeere og de muslimer som hater det jødiske folket, den jødiske religionen eller den jødiske staten, hater dem ikke ut fra personlige opplevelser — men heller på grunn av hva de er blitt fortalt om jødene. Dette er også situasjonen i Norge.
Første gang jeg avlyste et møte i Oslo av frykt for å bli angrepet av voldelige demonstranter — hovedsakelig muslimer og venstreorienterte nordmenn — var den 8. januar 2009. Bølgen av hat ble ikke egget opp kun av muslimske ledere — men av norske politiske ledere, humanitære organisasjoner og media, hvis bølge av demoniserende taler, karikaturer og artikler økte i ly av Israels operasjon i Gaza, og bidro til å spre en generell, negativ innstilling til jøder. Denne agitasjonen har imidlertid pågått i mange år og den øker med jevne mellomrom. Israels jøder ble i mye større grad enn før sammenlignet med tyske nazister for måten de behandler muslimer på. Og selvfølgelig er det ingen som virkelig tror at det finnes en prinsipiell forskjell på jøder som bor i Israel og i andre steder i Verden.
Min bekymring var berettiget. Omkring en time etter det fastsatte møtet, brøt den “første intifada” i Oslo ut. Hundrevis av voldelige demonstranter, de fleste av dem muslimer og arabere, gikk til angrep på noen få hundre nordmenn som hadde samlet seg for å vise sin støtte til Israel under operasjonen i Gaza.
Jeg fryktet ikke for min sikkerhet på grunn av muslimene den dagen — men fordi jeg forventet voldshandlinger som følge av agitasjon fra norske media og opinionsskapere, i hovedsak fra venstrefløyen. I noen tilfeller har de skjeve og demoniserende beskrivelsene av Israel i de norske mediene til og med overgått den arabiske verdens egne beskrivelser. Den stadige utvelgelsen av Israel som målet for diskriminerende behandling i norske media og norsk politikk, er i dag hovedregelen.
En uke tidligere benyttet statsminister Jens Stoltenberg (AP) en betydelig del av sin nyttårstale til å angripe Israel, mens han ignorerte arabisk terrorisme (som er årsaken til Israels defensive operasjon i Gaza). Statsministerens løfte om ytterligere økonomisk støtte til PA — som bruker humanitære bidrag til å finansiere terror og korrupsjon — ble gitt mer oppmerksomhet enn den globale finanskrisen.[3] Drap på jøder ga finansiell belønning.
I 2006 sendte Stoltenberg-regjeringen penger til Libanon og Gaza, samtidig som Hizbollah og Hamas med vilje bombarderte sivile israelske jøder.[4] Norske ledere kom ikke med noen seriøs kritikk av Iran eller landets terroriserende stedfortredere — men angrep deres ofre. Begge terrororganisasjonene får støtte fra Iran, der Norges statlige oljeselskap, Statoil, har gjort store investeringer.[5]
FinansministerKristin Halvorsen (SV) har i den senere tid holdt flere oppviglerske, anti-israelske taler og deltatt i en demonstrasjon der deltakere ropte slagord som også var budskapet på plakatene de holdt; for en nedslakting av jøder i henhold til shari’a lovene.[6] I løpet av de siste årene har Halvorsen holdt en rekke hatefulle taler mot Israel og krevd boikott av israelske varer.
I april 2002 var både Jens Stoltenberg og daværende biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, hovedtalere i to forskjellige demonstrasjoner rettet mot Israel, der blodige symboler og hakekors ble holdt frem.[7] Kort tid etter gjorde LO-leder Gerd Liv Valla kampen mot den jødiske stat til hovedsaken i sin 1. mai tale, og krevde en generell boikott av Israel.
UtenriksministerJonas Gahr Støre (AP) har ved forskjellige anledninger antydet at jøder i Israel er rasister som ikke virkelig ønsker fred[8], som tvinger arabere til å forlate “sitt land” og som er ansvarlige for arabisk terrorisme. Han ga til og med jøder ansvaret for den interne kampen mellom Hamas og Fatah.[9] I februar 2009 sa Støre at israelske styrker angrep sivile mål i Gaza med vilje, som en del av Israels strategi.[10]Slike utsagn forklarer hvorfor mange nordmenn tror at jøder er onde og umenneskelige vesener.
Verdens mest giftige, såkalte “øyenvitne til israelske grusomheter i Gaza”, er den norske legen Mads Gilbert. Gilbert ble valgt til oppdraget, finansiert og støttet av det norske utenriksdepartementet.[11] Formelt sett reiste han som lege til Gaza, men i virkeligheten misbrukte Norge hans status og sendte ham på et journalistisk oppdrag, under dekket av å være der på et “medisinsk og humanitært oppdrag”. Gilbert har lenge vært kjent for sin støtte til PLO-terroristene, og i 2001 støttet han offentlig al-Qaedas massakre på tusenvis av uskyldige sivile i USA.[12]
I januar 2009 distribuerte en UD-ansatt bilder og tekst via UDs e-post, som likestilte israelske jøder med tyske nazister.[13]
Utenriksminister Gahr Støre ansatte Raymond Johansen som sin statssekretær. Han har tidligere erklært at Norge anerkjenner palestina-arabernes rett til å skyte mot israelske soldater (m.a.o. å drepe jøder).[14]
StortingspresidentTorbjørn Jagland (AP) har gjentatte ganger karakterisert Israels politikk som «den største trusselen mot verdens fred.»[15]
Tidligere statsminister Kåre Willoch (Høyre) har inntatt en ledende rolle i den offentlige debatten mot den jødiske staten Israel.[16]
Bistands- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) har beskrevet Israel som en apartheidstat.[17]
Når statsledere gir slike signaler til folket, følger media etter. I november 2008 sa komiker Otto Jespersen følgende på TV: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og lus som mistet sine liv i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav.» Dette utsagnet ble derimot på det sterkeste fordømt av Pressens Faglige Utvalg.[18]
Det er vårt inntrykk at det fortsatt kan være mulig å redusere spredningen av antisemittismen betraktelig, dersom de nevnte kildene til denne epidemien påtvinges offentlig kritikk og imøtekommer kravet om å behandle jødene og deres stat med de samme standarder som gjelder alle andre nasjoner og stater i verden.
La oss håpe at Norge tar mer ansvar når landet nå skal lede den internasjonale arbeidsgruppen for samarbeid om Holocaust utdannelse, minne og forskning (ITF).[19]
Kilde:
[1] OSCE/ODIHR er forkortelse for: The Organization for Security and Cooperation in Europe, Office for Democratic Institutions and Human Rights — Elections, www.osce.org/odihr-elections/
[2] Det er publisert forskjellige tall om størrelsen på den jødiske befolkningen i Norge og de er alle sammen basert på vurderinger — ikke på harde fakta. Bare en liten del av jødene er registrert i en eller annen jødisk organisasjon. Jødehat fra storsamfunnet virker på oppføringene på to relevante måter: 1) Flere jøder skjuler sin jødiskhet, og 2) ledere for jødiske organisasjoner ønsker å presentere lavere antall, for å unngå det klassiske argument om at “det er altfor mange jøder i landet”. Denne situasjonen eksisterer også i Norge.
[3] Statsministeren Jens Stoltenbergs nyttårstale 2009, framført i NRK og TV2; http://tinyurl.com/de2obl
[4] Arbeiderpartiet (15.07.2006); Statsministerens pressemelding nr.: 99/2006, 21.7.2006; http://tinyurl.com/d8uund
[5] Statoil er den største av flere norske bedrifter som handler med Iran.
[6] Se NIS-info 2008/4.
[7] Gunnar Stålsett den 7.4.2002 og Jens Stoltenberg den 20.4.2002. SMA har bilder.
[8] Bl.a. i boken som UD skrev og Jonas Gahr Støre står oppført som forfatter av “Å gjøre en forskjell”; www.abcnyheter.no/node/77333
[9] Jonas Gahr Støre: «Israel har underminert den palestinske samlingsregjeringen» (VG. nett 14.6.2007); «Israel er delvis skyld i kampene på Gaza» (NRK 14.6.2007).
[10] NTB 27.2.2009: «Utenriksministeren mener de omfattende ødeleggelsene av fabrikker, drivhus og avlinger vitner om en systematisk strategi fra Israels side. – Det vitner om at den israelske hæren har ønsket å etterlate et veldig klart budskap til befolkningen i Gaza, om konsekvensene av rakettvirksomheten. Det er et militært svar som går langt ut over å ramme militær infrastruktur, sier Støre.»; www.abcnyheter.no/node/84411
[11] VG 8.1.2009: “UD ga legene 5 mill.”. Faktaene ble bekreftet også av Gilberts kollega, Erik Fosse. Pengene ble gitt til NORWAC, som Mads Gilbert opprettet og er den ledende aktøren i.
[12] Dagbladet 30.9.2001; http://tinyurl.com/9w9kmk
[13] www.antisemittisme.no/2009-01-19-uds-trine-lilleng-nazi-israel.htm
[14] Dagsavisen, 23. juni 2003.
[15] Bl.a. i Aftenposten, 21.3.2003; www.antisemittisme.no/nor/ap/2003-3-21-jagland-bush.php.
[16] Mona Levin: – Willoch er rasist og viser jødehat, 15.1.2009; www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2867223.ece
[17] NRK Dagsrevyen 27.4.2006.
[18] Lederen for DMT-Oslo, Anne Sender, støttet opprinnelig Jespersen, men etter press sluttet hun seg til klagene mot komikerens antisemittiske utsagn, bl.a. av SMA.
[19] ITF står for The Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research.
