Gratulerer med din 62 års frihetsdag, Israel
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA)
I kveld i år feirer jødene 62-årsjubileum av fornyet jødisk suverenitet over fedrelandet Israel. Den jødiske nasjonen går ikke inn i sitt gledesdag før den har minnes den største forbrytelse mot jødene i nyere tid, Holocaust på Ha- Shoah dagen (Yom Ha-Shoah den 12.4) og minnet de falne soldatene og terrorofrene i Israel (Yom Hazikaron den 19.4). Den 12.5. feirer jødene Jerusalem dagen, for å minne om Kong Davids hovedstad som siden har blitt jødenes hovedstad.
I forbindelse med jødenes frigjøringsdag marsjerte iranske soldater bak atomvåpen i Teheras gater i dag mens Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, lovet å utrydde Israel. Dette var hans fredelige muslimske gave til jødene og verden ellers. Jødehat og trusler var alt Ahmadinejad hadde å dele med sin nasjon.
I nesten 2000 år ventet jødene på at dette mirakelet skulle skje. Mirakelet kom tross store hindringer og utallige utryddelsesforsøk. Det er ikke lett å sette ord på denne vidunderlige begivenhet i jødenes historie. De første jøder som opplevde dette mirakelet var ikke høvdinger ikledd søndagsklær — men en rest som så vidt kom levende ut fra de europeiske krematoriene, og de som i siste liten berget nakken fra islams mangeårige jihad i araberlandene.
Skulle man finne noe lignende tidligere i historien, må man kanskje gå helt tilbake til befrielsen av jødene fra slaveriet i Egypt. I begge tilfellene ble jødene, som nesten hadde blitt tilintetgjort, løftet opp og berget i siste liten. For dem av oss som tror på G-d, har disse to miraklene en guddommelig årsak og er en stadfesting av det viktigste budskapet ved troen på Israels G-d.
Men uansett tro er det innlysende at jødenes tilbakekomst etter nesten 2000 år i diaspora er en unik hendelse i menneskehetens historie. Fire ganger vendte jødene tilbake til landet i løpet av sin 3800 år lange historie. I løpet av denne lange periode har mange deler av verden skiftet både befolkning og kultur, store riker har for lengst forsvunnet og store deler av verden har flere ganger byttet hender.
I denne tidsperioden dukket det også opp flere religioner med jødedommen som utgangspunkt. De største av dem, kristendommen og islam, har i tidens løp blitt til milliarders tro, men har ikke hatt mye rom for hverken jødene eller deres tro, og har i årenes løp myrdet uttallige jøder i en ubegripelig kamp om å utrydde det treet de vokste ut fra.
I nærmere 2000 år var jødene spredt og forfulgt over hele verden, men mirakuløst nok klarte de å bevare sin identitet. Jøder som bodde i Europa, Kina, Yemen, Russland og andre verdenshjørner, hadde forbausende mye til felles og de bevarte sitt jødiske livsløp med en felles drøm om å komme tilbake til fedrelandet, Israel, gjenopprette Tempelet i Jerusalem og be ved fedrenes grav i Hebron.
For litt over 100 år siden startet pogromene mot jødene i Europa og illusjonen om å bli integrert og akseptert av det sekulære, såkalt opplyste samfunnet, ble knust da søndagsprekenene tente gnisten hos den bedende mobben, som gikk amok på de forsvarsløse jødene. Desillusjonerte jøder fant veien til det øde fedrelandet som på den tid var under tyrkisk okkupasjon, noe som hadde vedvart i ca. 400 år. På den tiden var det om lag 300,000 mennesker som bodde i ørkenen Israel. Kun ca. 5000 av dem var jøder som tilhørte den eldgamle jødiske menigheten som aldri hadde forlatt fedrelandet etter Abraham satte sin fot i Israel. Resten var tyrkere, arabere og andre folkeslag som ble hentet dit av det ottomanske riket.
Arbeidet med å gjenopprette Israel under jødisk suverenitet gikk fremover med stormskritt. Mot alle odds klarte jødene å overleve den daglige arabiske terroren. Forsvarsgrupper ble etablert for å motstå muslimenes angrep. Helsetjenester, skolesystem, fagforeninger og et skattesystem var på plass lenge før FN omsider motvillig godkjente den jødiske staten.
Vesten og FN som i dag er så å si kontrollert av muslimenes olje og politiske press, har gjort og gjør alt de kan for å tilfredsstille de stadig økende krav fra den aldri fornøyde muslimske verden. FNs delingsplan av 1947 for Israel, omfattet utrolig nok 7 landområder: 3 til jødene, 3 til araberne og et internasjonalt styrt Jerusalem, som jødene ikke skulle ha en fysisk korridor til. Planen må sees som et forsøk på å hindre dannelsen av en jødisk stat, stikk i strid med det Folkeforbundet vedtok i 1922.
Den jødiske drømmen som ble til virkelighet, skapte en alvorlig sprekk i islams mur og i Kirkens erstatningsteologiske vranglære. Disse to står fortsatt skulder ved skulder i sin iherdige kamp mot Synagogen. Mange kirkelige organisasjoner støtter aktivt de muslimske terroristene og noen av dem har langt på vei tatt imot en ny tolkning av erstatningsteologien, der jøden Jesus, jødenes historie, arv og land, er blitt til “palestinske”. Den såkalte Kairodokumentet er et godt eksempel på at jødehatet fortsatt er et levende udyr blant oss, som hver og en av oss er forpliktet til å bekjempe.
Så intenst er jødehatet hos noen biskoper og kirkeledere også fra Norge, at de til og med drar på “pilegrimsreise” til Hamas og PLO. For å finne en tilsvarende underkastelse av de kristne, må vi gå helt tilbake til 633 f.Kr., da østlige kirkeledere åpnet døren for islam og hjalp Abu Bachars beduinhær med å islamisere den kristne befolkningen.
Men parallelt med dette har deler av Kirken også vært modig og ærlig innsett at erstatningsteologien og dens dødelige og antisemittiske jødemisjon ikke står i samsvar med Israels gjenopprettelse, et mirakel som er profetert i Bibelen. De valgte derfor det som jeg kaller for en kristen “medbrødreteologi”. Spesielt i Holland, Tyskland og USA vokste det frem en kristen teologi som ikke så på jødene som en antitese til kristendommen, men som likeverdige brødre.
For første gang i historien ble det startet en ikke-jødisk sionistisk bevegelse som støttet jødenes rett til livet og landet. Israels overlevelseskamp og de mange seirene i krigene de siste 62 årene har styrket båndene mellom kristne og jøder som stadig finner veier til en positiv dialog der begge sider respekterer hverandre.
De antisemittiske media, slik vi ser også i Norge, fortsetter til og med i dag å ignorere eller dolke ofrene, mens de støtter de rike og mektige aggressorene. Slik som Vesten stuet de jødiske ofrene i gasskamre, fortsetter journalister og andre å presse jødene i døden, ved fortsatt i det offentlige rom å spre løgnaktig propaganda som har ett mål: Å redusere Israel til et territorium der muslimenes masseutryddelsesvåpen vil være mer effektive. De markedsfører “fred” med verdens verste folkemordere: Jihadistene, som klarte å rense nesten hele Midtøsten og Nord-Afrika etniskfor urbefolkninger som nektet å la seg tvangsislamisere.
Mediene har ikke oppfunnet propagandakrigen mot jødene, men fortsetter bare 1900 års europeisk arv, som begynte med den romerske keiseren Hadrian. Det var han som kalte landet Israel for Palestina, etter det egeiske folket, filisterne, som på den tiden hadde vært utryddet i omtrent 1000 år. Det var han som rev Jerusalem ned til grunnen og bygget en hedensk by på dens ruiner; Aelia Capitolina, og det var han som bygget et slavemarked i Hebron. Herfra solgte han utallige jøder som slaver til alle verdens kanter.
I forbindelse med feiringen av 62 år med fornyet jødisk suverenitet i jødelandet Israel, kan vi forvente mange angrep på jødene. Vi har allerede sett hvordan de såkalte menneskerettighetsorganisasjoner, hvis ledelse handler på en antisemittisk og rasistisk måte, støtter fascistiske ideologier og bl.a. oppfordrer til at den jødiske staten skal opphøre.
Vi må sammen motarbeide disse mørke krefter i samfunnet vårt og vi må hjelpe jødene i Israel til å kunne stå for sine rettigheter og ignorere propagandaen som i dag er lik den jødene opplevde før og under Holocaust. For dette dreier seg ikke bare om noen jøder der nede i Israel, men også om dine barn og barnebarns fremtid. Vi må stå sammen, uansett hvor vanskelig dette kan bli, for vi må kjempe for friheten og vår kulturarv.
I jødenes 62-gledens dag har vi alle mye å glede oss over: Ikke bare at rettferdigheten seiret og G-ds folk ventet tilbake til Abraham, Ytzhak og Yaakobs land, men også over alt det gode som jødene har velsignet verden med i form av mange gode oppfinnelser, som har kommet hele menneskeheten til gode:
- En herlig Gud isteden for mange avguder
- En fridag isteden for evig slaveri
- En fri tanke isteden for dhimmi-trelldommen
- Menneskerettigheter isteden for undertrykkelse
- Høyteknologi, medisiner, landsbruk istedenfor evig fattigdom og elendighet
Vi gratulerer et folk som tenker, forsker, tviler og prøver, et folk som aldri sover, aldri gir opp og har alltid noe positivt å bidra til oss alle,
Gratulerer Israel!
