Av SMA (forrige navn: NIS)
Den norske kirke
Postboks 799 Sentrum
0106 Oslo
25.02.2005 // 17 Adar I 5765
Kirkenes Verdensråd oppfordrer til kirkelig økonomisk utpressing av Israel som ledd i fredsprosessen
senter mot antisemittisme (SMA) vil med dette gjøre oppmerksom på innholdet i og sterkt beklage uttalelsen som sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd har sendt ut i pressemelding den 21.2.2005.
I møtet i sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd 15. – 22. februar 2005, var Den norske kirke representert ved prost Trond Bakkevig. For øvrig var også generalsekretær Olav Fykse Tveit fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Arne Fritzson fra Norges kristne råd til stede.
I pressemeldingen oppmuntrer sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd sine medlemmer, inkludert Den norske kirke, «til alvorlig å overveie økonomiske virkemidler… som en ny måte å arbeide for fred på, ved å se på måter man kan unngå å delta i illegale aktiviteter knyttet til den israelske okkupasjon. I denne forstand stadfestet sentralkomiteen økonomisk press brukt på en åpen og passende måte, som et aksjonsmiddel».
Sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd minnet medlemskirkene om at de «ved bruk av investeringsfond har en mulighet til å bruke disse fond på en forsvarlig måte til støtte for fredelige løsninger på den israelsk/palestinske konflikten».
Uttalelsen om at disse pressmidler har som mål å «støtte fredelige løsninger på den israelsk/palestinske konflikten» er usann. Oppmuntringen om å gå inn for pengeutpressing og økonomiske sanksjoner er bare rettet mot Israel og støtter derfor arabernes kamp mot Israel. Dette er diskriminering. Diskrimineringen forsterkes ved at sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd belegger sine uttalelser med åpenbare usannheter om konflikten og Israel.
Oppfordringen fra Kirkenes Verdensråd er ikke egnet til å bringe fred. Det vil klart kunne bidra til mer krig, dersom innholdet blir trodd og settes ut i livet. Araberne har drept jøder i flere hundre år. Siden 1948 har araberne hatt som mål å utslette den jødiske staten og utallige uttalelser, angrep og terrorhandlinger vitner om at det målet fremdeles står fast. Den krigen Israel i dag utkjemper, begynte med araberlandenes angrep 15. mai 1948. Den fikk en pause etter våpenhvile-forhandlingene, ledet av FN i 1949, og ble for Egypt og Jordans vedkommende formelt avsluttet med fredsavtaler i 1979 og 1994.
Våpenhvileavtalene fra 1949 sier uttrykkelig at våpenhvilelinjene ikke er og ikke skal kunne oppfattes som anerkjente grenser mellom landene. Likevel begår Kirkenes Verdensråd den frekkhet å bygge hele sin argumentasjon om økonomiske sanksjoner og boikott på en påstand om at Israel, bl.a. ved å bygge sikkerhetsgjerde, bryter folkeretten på «okkupert område» og at multinasjonale selskaper er innblandet i brudd på folkeretten «utenfor de internasjonalt anerkjente grensene for staten Israel som ble fastlagt ved våpenhvilen i 1949». Dette er en løgn som den norske representanten har vært med på å utforme og vedta.
Overser fredsavtalene mellom Israel, Egypt og Jordan
Sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd bygger sine anbefalinger og oppfordringer på denne løgnen. Sentralkomiteen fortier at Israel i 1979 og 1994 inngikk fredsavtaler med Egypt og Jordan, som nøyaktig fastsatte de internasjonalt anerkjente grensene mellom Israel og disse landene. Ved å sette strek over fredsavtalene og gå tilbake til våpenhvilen, vil Kirkenes Verdensråd avslutte fredsprosessen og gå tilbake til og gjenåpne krigen som startet i 1948. Representantene i Kirkenes Verdensråd oppfordrer derfor ikke til fred. De oppmuntrer gjennom sine uttalelser og virkemidler til en langvarig og svært blodig krig! Med bruk av usannheter og fortielser legger de ansvaret for konflikten på den jødiske staten Israel. De oppmuntrer til økonomisk utpressing av jødene i Israel og ber om støtte til sine egne formål gjennom «investeringsfond». Dette er også diskriminering.
Fortielser – diskriminering – rasisme
Sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd, som ofte uttaler seg om «Israels okkupasjon», tier stille om den syriske okkupasjonen av Libanon, som har pågått i ca. 30 år. De tier om arabernes okkupasjon av land i Midtøsten og Nord-Afrika og om deres undertrykkelse av titalls millioner mennesker, inkludert kristne, berbere, sudanere, kurdere, bahaier, druzere, jøder og ikke minst muslimer. Dette er diskriminering.
Diskrimineringen og forfalskningen forsterkes av at Kirkenes Verdensråd årlig gjentar sin oppfordring om «effektive internasjonale garantier for politisk uavhengighet og territoriell integritet til alle nasjoner i området, inkludert Israel». Ingen andre enn arabiske tyrannier har fått støtte for sin eksistensberettigelse fra Kirkenes Verdensråd. Alle andre nasjoner og minoriteter i området trues av utryddelse. I november 1979 ankom en koptisk delegasjon til Kirkenes Verdensråd og ba om hjelp, siden de brutalt blir forfulgt og deres jenter kidnappes, voldtas og tvangsislamiseres. Kopterne fikk ikke en gang lov til å fremme sin bønn om hjelp, men ble kontant avvist. Situasjonen har ikke forandret seg siden, tross gjentatte henvendelser. Kirkenes Verdensråd tier om dette og støtter derved okkupasjon og undertrykkelse. De eneste som kritiseres er jødene. Etter norsk rettsoppfatning er dette diskriminering på religiøst og rasistisk grunnlag.
Skriften mot jødene
Det er urovekkende at ingen i Kirkenes Verdensråd synes å huske de 1700 år med jødeforfølgelse som medlemskirkene er ansvarlige for, idet de fortsetter å bruke Skriften mot jødene. Det er urovekkende at Den norske kirkes representant i Kirkenes Verdensråd ennå ikke synes å være instruert om å ta opp dette problemet og å tale sant om Israel og jødene.
Kirkenes Verdensråd kalte «sine medlemmer til å gjøre «hva som tjener til din fred» (Lukas 19:42)». Vi som er fri til å fortsette å lese teksten i sammenheng, forstår i neste vers hva Kirkenes Verdensråd mener om «dem som er ansvarlige for ufreden» – jødene (vers 43): «For dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter».
Vi minner om at også Den norske kirke i det siste har brukt Skriften på tilsvarende måter i Norge, bl.a. følgende: «For Han, Kristus, er vår fred, han som gjorde dei to til eitt og reiv ned det gjerdet som skilde, fiendskapen. (Ef. 2:14)… Vi ber om at alt som skaper fiendskap, vert rive ned» («Mellomkyrkjeleg råd med fråsegn om muren», 27.5.2004, om Israels sikkerhetsgjerde som til nå har reddet hundretalls menneskeliv).
Den 19.mars 2004 kom Norges kristne råds rådsmøte med følgende signal om motsetningen mellom «Gud» og «jøden»:
«Gud, du som er Fredens Herre, du som åpner alle grenser, som favner alle folkeslag, som sammenføyer alle hender, vi vender oss til deg
Når vi reiser murer, bygger du broer
Når vi støter ut, står du i grenseland
Når vi skjelvende stenger døren, står du midt iblant oss og sier: Vær ikke redde»
Kirkenes Verdensråd kritiserer ikke arabernes intensive bruk av deres hellige skrifter mot jødene, men derimot angriper de jødene med egne hellige skrifter. Dermed befinner jødene seg klemt mellom islams jihad og kristendommens korstog, en utålelig situasjon som endog er antikristen i sin natur.
Kirkenes Verdensråd har ikke kommet med tilsvarende uttalelser overfor dem som angriper jødene i Israel. Kirkenes Verdensråd har ikke kritisert de arabiske land og Iran, og de terroristorganisasjoner som de har opprettet for å utslette den jødiske staten. Dette er diskriminering.
Kirkenes Verdensråd er opprørt over de sikkerhetstiltak som Israel bruker i selvforsvar. På den annen side lar Kirkenes Verdensråd være å kritisere og nevne dem som dreper sivile jøder og ønsker å utslette Israel. Dette er diskriminering.
Kirkenes Verdensråd reagerer sterkt på de minste brudd på menneskerettigheter i Israel, men bare når det tjener jødenes motstandere. Rådet tiet da PLO og Syria utførte folkemord på de kristne i Libanon (1974-82), da Irak utførte folkemord på kurderne i Nord-Irak, og da Syria massakrerte egne sivile i Hama i 1982. Kirkenes Verdensråd har tiet om folkemordet i Rwanda i 1994, og stillheten fortsetter når araberne i våre dager fortsetter folkemordet på, hittil, to millioner kristne i Sudan, der situasjonen i Darfour bare er som en dråpe i havet. Dette er diskriminering.
Atmosfæren som lå til grunn for Krystallnatten (Martin Luthers fødselsdag) og jødeutryddelsen i Holocaust hadde grunnlag i Kirkens holdning til jødene. I dag støtter Kirkens organer uttalelser og handlinger land og organisasjoner som prøver å fullføre «Hitlers uferdige jobb», slik muslimer over hele verden kaller Holocaust. For å bli en seriøs og troverdig partner i internasjonalt fredsarbeid må Kirken ta et åpent og utvetydig oppgjør med hovedårsaken til det kristne jødehatet: Erstatningsteologien, som dessverre fortsatt er sentralt dogme for de fleste medlemmene av Kirkenes Verdensråd.
Det er derfor Kirkenes Verdensråd kritiserer Israel, men ikke PLO/PAs formann Mahmoud Abbas, som fornekter Holocaust og sammenligner jøder med nazister, og som i flere tiår har vært en sentral organisator av terrorisme mot jøder. Erstatningsteologien understøtter fremdeles diskriminering og terror mot jødene.
Kirken har i 1700 år formidlet jødehat til folket. Derfor er vi ikke overrasket over dagens jødehat. Utsagnet som Kirkenes Verdensråd gjentar om at «kritikk av den israelske regjeringens politikk i seg selv ikke er anti-jødisk» er like falsk som det grunnlaget kritikken bygger på. Før var det jøden og jødedommen som ble kritisert, mens i dag er det jødenes stat og regjering som kritiseres, på samme diskriminerende måte. Diskriminering av jøder er anti-jødisk.
Vi ber derfor om at Den norske kirke slutter å operere med to sett av moralregler: Ett som gjelder jødene og ett annet som gjelder andre folk. Vi ber Kirken om å ta initiativ til et oppgjør med Kirkenes Verdensråds fortsatte bidrag til jødehatet og dets skadelige konsekvenser, 60 år etter Holocaust. Dersom Den norske kirke ikke kan stanse utbruddene av antisemittisme i Kirkenes Verdensråd eller avskaffe den løgn og forfalskning de bygger på, foreslår vi at Kirken som bidrag til fredsarbeidet melder seg ut av organisasjonen.
Med vennlig hilsen
Senter mot antisemittisme (SMA)
Erez Uriely, leder (sig.)
Kopi:
1. Kirkenes Verdensråd (engelsk kopi)
2. Norges Kristne Råd
3. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke v/generalsekretær Olav Fykse Tveit
4. Kultur- og kirkedepartementet v/ statsråd Valgerd Svarstad Haugland
Bispemøtet ved biskopene:
5. Biskop Gunnar Stålsett, Oslo
6. Biskop Ole Chr. Kvarme, Borg (Fredrikstad)
7. Biskop Rosemarie Köhn, Hamar
8. Biskop Laila Riksaasen Dahl, Tunsberg (Tønsberg)
9. Biskop Olav Skjevesland, Agder og Telemark (Kristiansand)
10. Biskop Ernst Baasland, Stavanger
11. Biskop Ole D. Hagesæther, Bjørgvin (Bergen)
12. Biskop Odd Bondevik, Møre (Molde)
13. Biskop Finn Wagle, Nidaros (Trondheim)
14. Biskop Øystein I. Larsen, Sør-Hålogaland (Bodø)
15. Biskop Per Oskar Kjølaas, Nord-Hålogaland (Tromsø)
16. Israels ambassade i Norge (engelsk kopi)
17. Simon Wiesenthal Center (engelsk kopi)
Vedlegg:
Pressemelding fra Kirkenes Verdensråd: Oppfordrer til økonomisk boikott av Israel (21.2.2005)
Uttalelsen fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (17.02.2004)
Uttalelse fra Norges kristne råd (19.3.2004
