Artikkelen er under arbeid
Meningsmålinger tyder på at de fleste nordmenn er imot det mediene kaller USAs krig mot Irak“. Hva baserer folk sin mening på? Konfliktene i Midt-Østen trekker oppmerksomhet fra flere interesser som ofte opererer bak kulissene. Massemediene formidler at USA vil kjempe mot Irak for å få tilgang til landets olje. Sant, olje er en sentral økonomisk faktor for USA, Europa og resten av verden og bør ikke ignoreres, men det er flere faktorer som ignoreres.
FN blir trukket inn som et alternativ for en krig mot Irak. Venstreekstremistene og araberne sier at FN, og særlig Sikkerhetsrådet, er fredelige alternativ til en blodig krig. Men FN har i ca. 10 år ikke klart å stoppe Iraks masseutryddelsesprogram, så hvorfor skal de klare det nå? Dødsindustrien er i stor grad flyttet til Libya og andre land.
I hvor stor grad kan vi stole på venstresidens kilder, som vanligvis kjemper mot alt det de identifiserer som kapitalistisk“? NRKs Lars. S. Sunnanå erklærte at journalistene skal stille seg på de undertryktes side. Nå ble også tidligere AKP-leder og redaktør i Klassekampen, Sigurd Allern, valgt som professor i journalistikk. Slike ideologer påvirker nyhetene, som er grunnlaget for vår vurdering, og har en lang tradisjon med å støtte diktaturer.
Araberlandenes penger har i flere tiår blitt brukt for å påvirke verdensopinionen, ved oppkjøp av aviser, nyhetsbyråer og – ikke minst ved skjult reklame.
Saudi-Arabia finansierer internasjonal terrorisme og produksjon av atombomber i Pakistan, noe som araberne kaller den muslimske bomben“. Tidsskriftet Eye Spy (nr. 13 2002) forteller at CIA og DIA (Defence Intelligence Agency) vet at Saudi-Arabia ga 5 milliarder dollar til Saddam Husseins kjerneprogram med et uttrykt mål om å produsere en atombombe.“ 14.11.2002 fortalte Middle East Newsline at Syria prøver å smugle kjernemateriale til Irak. Araberlandene ønsker egentlig en militært mektig front, med Irak på sin side, mot Vesten.
Frankrike er en klar motstander av en krig mot Irak. Frankrike tjener mange penger på å selge kjernevåpenteknologi til Irak. I 1981 ødela Israel den irakiske kjernereaktoren som kunne ha produsert atombomber. Også den ble bygd i stor grad ved hjelp av Frankrike.
Tyskland har i lang tid vært motstander av en aksjon mot Irak. Boken Dødseksportørene forteller hvordan flere tyske bedrifter forsynte Irak med kjemiske og biologiske våpen. Prof. Los forstod hvorfor araberne ønsker slike våpen, i hvert fall etter at han fikk følgende kommentar i samtale med noen høyere irakiske offiserer: Det du sa er fint, men dere tyskere har fått mye erfaring med å utrydde jøder med gass, – dette interesserer oss mye mer. Vi vil vite hvordan vi kan praktisere denne kunnskapen for å utslette staten Israel“.
I 1997 beskrev Martin Sherman i tidsskriftet Nativ hvordan Irak klarte å unngå våpeninspeksjonene ved å flytte laboratoriene for kjemiske og biologiske våpen fra ett sted til et annet. Forskningsvirksomheten og en betydelig del av produksjonen hadde dessuten flyttet allerede for mange år siden til Sudan og særlig til Libya, sammen med mange Scud-raketter. Så selv en hær av FN-inspektører ikke vil klare å oppspore dem.
Diplomati vil ikke hjelpe her. FN-inspeksjon gir Saddam mer tid til å flytte laboratoriene til nye og sikre steder og til å forberede sin krigsmaskin. Det er på tide å forstå at nettopp de som erklærer støtte til fredelig løsning“, i realiteten støtter Iraks dødsindustri, stort sett naivt men delvis bevisst.
Sadam Hussein har vist at landet er villig til å anvende kjemiske masseutryddelsesvåpen, mot kurderne, mot grupper av eget folk og iranske soldater. Bare med krig kunne en vestlig allianse ha stoppet Hitler på 1930-tallet. Europa stoppet ikke Hitler og betalte med titalls millioner mennesker som døde på begge sider av fronten. Vi har moralsk plikt til å stoppe den irakiske tyrann før nye millioner dør i neste krig.