Artikkelen er under oppdatering
20.9.2005 / / 16 Elul 5765
Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS) sørger over bortgangen av nazi-jegeren Simon Wiesenthal, som døde i natt, 96 år gammel.
Vi sender våre kondolanser til hans familie, venner og medarbeidere. Flere av dem har viet sitt liv for å hindre et nytt Holocaust.
Simon Wiesenthal var en av de få jøder som overlevde redslene under Holocaust. Hans ånd og arbeid førte til opprettelse av Simon Wiesenthal Center i 1977. Sentret er i dag verdens viktigste organisasjon i kampen mot jødehatet, og har i dag støtte fra mer enn 400.000 medlemmer over hele verden
Grunnleggeren av The Simon Wiesenthal Center, rabbiner Marvin Hier uttrykte det slik:
«Da Holocaust var over i 1945, og hele verden reiste hjem for å glemme, var han den eneste som sto igjen og mintes det som hadde skjedd. Han glemte ikke.
Wiesenthal ble ofrenes permanente representant og talsmann, fast bestemt på å holde utøverne av verdens største forbrytelse til ansvar for sine gjerninger. Den dagen han påtok seg dette arbeid ble det ikke holdt noen pressekonferanse. Det var ingen presidenter, statsministere eller andre ledende personer tilstedet da han fortalte at han ville påta seg denne jobben; en jobb som ingen andre ville ha.

 

 

 

 

 Simon Wiesenthal ved Den vestre muren i Jerusalem
Oppgaven var overveldende. Saken hadde få støttespillere. De allierte var opptatt av Den kalde krigen. De overlevende var opptatt av å bygge opp sine ødelagte liv, og Simon Wiesenthal arbeidet stor sett alene i rollen som både anklager og detektiv.
Til tross for verdens likegyldighet og apati for denne saken gjorde Simon Wiesenthal det mulig å få stilt for retten mer enn 1.100 nazi kriminelle personer.»
Nazistene og deres mange medhjelpere i forskjellige land hadde et stort ønske om at Holocaust skulle gå i «glemmeboken,» samtidig som de ville rense sin samvittighet. Denne holdningen var også gjeldene blant millioner av ellers «uskyldige» mennesker; personer som hadde vært passive tilskuere og gjort lite eller ingen ting for å redde sine jødiske naboer og landsmenn fra utryddelsen.
En slik holdning er også et resultat av en langvarig hatkampanje rettet mot jøder.
Simon Wiesenthal skrev i sin bok «Hver dag er en minnedag» («Every Day Remembrance Day,» Henry Holt and Company, New York, 1987):

 

 

 

 

 – Simon Wiesenthal fotografert i 1923 sammen med en gruppe speidere som han var leder for i Buczazcz i Polen. Bare en av disse guttene overlevde Holocaust.
«Vi lever i en tid der det finnes ekstreme former for hat innen religiøse, politiske og sosiale miljøer. I det 20.århundre, «barbariets århundre,» kom dette hatet til uttrykk på en særdeles aggressiv og morderisk måte. Alle de former som det teknologiske og industrielle samfunn hadde til disposisjon ble tatt i bruk. Det er hat propaganda i presse, radio, i filmer og på fjernsyn, (Goebels var den første som tok film propaganda i bruk mot jødene), og vi møter dette hatet overalt i massemedia.»

Dette gjelder også i dag.

Vi må alle følge på i Simon Wiesenthals fotspor og avsløre de mektige ledere og organisasjoner som i dag har som målsetting å fortsette nazistenes «arbeid» med å bli kvitt jødene, uansett hvor de måte være.
Israel er i dag verdens største «flyktningleir»; den består i hovedsak av Holocaust- overlevende og deres etterkommere. Like vel opplever vi at det finnes mennesker som fornekter Holocaust (feks PLO/PAs statsminister Mahmoud Abbas ), eller motarbeider jødenes rett til eksistens i sitt eget land.
Sammen må vi hedre nazistenes ofre og Simon Wiesenthal, mannen som aldri ga opp kampen mot terror og undertrykkelse av mennesker.
Vi sier derfor nei til et nytt Holocaust, og et kraftig ja til fred og respekt for alle folkegrupper, uansett etnisk tilhørighet og religion.