Av Erez Uriely
Det var ikke lenge siden et nytt fenomen dukket opp og våre vestlige medier begynte å bruke begrepet «selvmordsterrorister» for å beskrive det. Selv om begrepet er forståelig er det unøyaktig og det gir feil inntrykk om handlingen og bakgrunnen.
Begrepet «selvmord» brukes oftest for å beskrive en person som med planlegging og vilje tar sitt, og kun sitt, eget liv. Derimot er «selvmordterrorisme» planlagt og utført for å drepe andre.
Folk som begår selvmord gjør det ofte pga dyp desperasjon og som siste utvei de ser for seg når de føler at problemene ikke kan løses på andre måter. «Selvmordterrorisme» motiveres derimot ikke av desperasjon, i motsatt til det venstresiden forteller; for å støtte den. Selve terroristene erklærer ofte at religiøs plikt er motivet bak.
Fordi vår forståelse av «selvmord» er avhengig av vår kultur, gjør vi én feil til: isteden for fokus på ofrene som dør og blir lemlestet, setter begrepet «selvmordterrorist» fokus på den onde person som stod bak; det er terroristen som får oppmerksomhet, men ikke ofrene.
Den vanlige beskrivelsen av et typisk angrep av denne type gir enda større feilinntrykk: «…sprengte seg selv i luften». Terroristen er dø som konsekvent, men han/hun har jo ikke sprengt seg selv, men en bombe som var først og fremst rettet mot å drepe andre.
Mediene, som ofte teller hvor mange «palestinere» og «israelere» som hittil ble drept på begge sider, inkluderer også de døde «selvmordterroristene» som ofre. Dette gir inntrykk om at det var jødene som drepte dem og det er jødene som automatisk får ansvar til at «selvmordterroristene» er drept! Som konsekvent får den muslimske terrorismen mer sympati.
Redaktør i avisen Dagen, Odd Sverre Hove, identifiserte problematikken med begrepet for lenge siden.
Etter et angrep som drepte flere barn brukte Hove begrepet «barnemordterrorisme». Dette gode begrepet, som er det beste alternativ hittil, rettet flere feil, men kunne bare brukes når barn blir rammet. Derfor må vi drøfte andre alternativer som fortsetter Hoves tankegang.
«Selvmordterrorisme» er et muslimsk fenomen, både når det gjelder opprinnelse, religiøst kall og kjent omfang. I dag er vi kjent med kun et sted der ikke-muslimer ofrer sitt eget liv for å drepe sivile, i en kamp som har politisk mål: de tamile tigrene i Sri Lanka. «Muslimsk terrorisme» vil være ikke nøyaktig og altfor generell, i.o.m. at det meste av den internasjonale terrorisme er muslimsk, men det er ikke alltid at terroristene ofret sitt liv for å drepe. I tillegg kan begrepet gi inntrykk at alle muslimer er terrorister, hvilket er feil.
For å verve flere «selvmordterrorister» pleier muslimske ledere, politikere og imamer, friste kandidatene med omfattende seksuell virksomhet etter drapet. De kjente 72 jomfruer, som forblir jomfruer også etter samleie, kvalifiserer dette uvanlige fenomenet til å bli kalt for «sexterrorisme». Igjen har vi det ikke-muslimske srilankiske unntaket, der «selvmordterrorisme» ikke er seksuelt motivert, som vraker begrepet.
Jeg føler av vi blir igjen med kun ett passende begrep: «Shahidterrorisme». Shahid er det arabiske begrepet for martyr. Ordet stammer fra islam, der Shahada betyr død for Allah, muslimenes gud.
Fenomenet er kjent i mange steder der islam er involvert i konflikt med ikke-muslimsk kultur: i Israel, Russland, USA, Bali, Afghanistan, India, Filippinene m.fl.. Det er i bunn og grunn islams kall til Jihad mot de vantroende som er kilden for fenomenet.
«Jihadterrorisme» er ikke bra nok begrep fordi den inkluderer også terrorisme der terroristen ikke dør. Derimot beskriver «Shahidterrorisme» kun det aktuelle fenomenet: terrorister som er religiøst motiverte og dreper sivile for å oppnå politiske mål. Her er det også viktig å forstå at mens vestlig kultur skiller mellom politikk og religion, eksisterer ikke denne forskjell i islam, religionen som omfatter all sentral internasjonal terrorisme i vår tid og det aller meste av terrorisme ellers.
Betegnelsen «liv» eller «personer», for å beskrivelse hvem ofrene til shahidterroristen er, sier intet. Målet for shahidene er å drepe ikke-muslimer, oftest jøder.
En full og riktig beskrivelse kan f.eks. være at «en shahidterrorist sprengte en bombe i luften i Israel». Om flere ble drept vil følgende være nøyaktig: «en shahidterrorist massakrerte flere jøder i Israel», eller «… tok med seg flere jøders liv».
