FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare
Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.
Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.
En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.
Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?
Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.
Så kan man spørre: hva skal til, rent konkret, for eksempel for å gi inntrykk av at en hendelse er i strid med etiske spilleregler, juridiske lover, eller hva det skulle være, dersom man ønsker det, selv om det finnes en mengde informasjon som gir et helt annet bilde av saken?
Svaret er skremmende. Historikeren, forfatteren og motstandsmannen Ragnar Ulstein sier om mediasituasjonen i Norge i dag: «det einsretta hører diktaturet til.» Svaret er sensur. Man unnlater å publisere informasjon som ikke passer inn i det bildet man ønsker å vise. Det får ikke hjelpe at det ikke stemmer med virkeligheten. Det er nesten ikke til å tro.
Her skal vi se et grellt eksempel på ensretting. En ensretting som kan minne om sensur under Jernteppet. Dette er ikke om Arbeiderbladet i Innvik, det er et organ under De forente nasjoner, organisasjonen som skulle være uhildet, om noen.
FNs korresponentsammenslutning hadde nylig en filmfremvisning der de viste en film for utenlandske journalister. Hensikten var å vise at Israel angrep uskyldige aktivister. En forspørsel fra Israel om å få vise en film i tillegg, som ville sette hendelsene i den første filmen i et mer riktig lys, ble først godkjent, men så nektet i siste minutt.
Filmvisningen var iscenesatt av presidenten for sammenslutningen, Giampaolo Pioli. Han inviterte korrespondenter til å se «et israelsk angrep på menneskerettighetsaktivister.»
Filmopptaket var gjort av en av passasjerene på en flotilje som dro for å bryte Israels marineblokade av det Hamas-kontrollerte området. Israelske kommandosoldater bordet skipene etter at de nektet å endre kurs og legge til kai i Ashdod, etter en fredelig forespørsel om dette. På ett skip, nemlig Mavi Marmara, ble soldater angrepet med vold av tyrkiske aktivister som brukte kniver og slagvåpen. Dette førte til et sammenstøt hvor ni passasjerer ble drept og flere ble såret, både passasjerer og soldater.
Filmen viser israelske tropper forberede seg for å borde skipet, så skifter det til en scene hvor passasjerer får behandling for skader.
Mirit Cohen, talsmann for Israels FN-delegasjon, ba om å få være med på arrangementet og å få vise en film som var gjort klar av Det israelske forsvaret. IDF har offentliggjort en film som viser medlemmer av den tyrkiske gruppen IHH, som har bånd til terrorister, angripe soldater med metallklubber. De kaster også en soldat over bord. En annen film viser skipets øverste offiser bekrefte at det voldelige angrepet på soldatene var overlagt.
Gruppen fra FN aksepterte opprinnelig Cohens forespørsel og ga tillatelse til å vise den israelske filmen. Men bare to timer før arrangementet skulle begynne, fikk Cohen beskjed fra Pioli at han kom til å droppe den israelske filmen. Han tilbød å vise Israels side av saken en annen gang.
Israel leverte torsdag en klage til korrespondentene. «Det er svært uetisk å tilby en ensidig aktivist FNs media-fasiliteter for å vise video produsert av dem, mens man samtidig aktivt tar fra en medlemsstat i De forente nasjoner muligheten til å besvare dette i sanntid.»
Cohen skrev videre at bestemmelsen om å avlyse visningen av den israelske videoen med bare to timers varsel «reiser alvorlig tvil omkring beveggrunnen bak beslutningen.» Cohen krevde en offisiell beklagelse for hendelsen.
(IsraelNationalNews.com)
Mer informasjon:
Haaretz: IHH Leader tells Gaza flotilla activists to «throw IDF soldiers into the sea»
The Weekly Standard: The Terror Finance Flotilla
IsraelNationalNews: Terrorists on Flotilla confirmed
Youtube: Peaceful activists lie
Youtube: Peaceful activists attacking flotilla – Gaza
