Shabbat shalom alle sammen,
Sommeren nærmer seg og mange av oss er på vei til en lang ferie. Vi trenger å lade batteriene for en nytt økt og en ny giv. Også vi som bruker mesteparten av vår tid til å motvirke mediepropaganda mot jødene og Israel trenger pause. Denne sommeren blir det likevel vanskelig å koble ut siden den voksende jihad-krigen i Midtøsten forandrer det politiske kartet fra dag til dag og Israel sitter med grenser som nå enten er kontrollert av Hizbollah, Al Qaida, Hamas, PLO eller ISIS/ISIL. Felles for dem alle er en strengt bokstavelig forståelse av koranen som gir dem en religiøs forpliktelse til å utslette Israel, jødene, og andre ”vantro.” Det langsiktige formålet med den brutale krigen i Midtøsten er å organisere styrkene for denne oppgaven.
Her i Norge må vi fortsatt regne med fantasifull agurkjournalistisk i tiden som kommer. Seriøs analyse av det som skjer, ut over bloddryppende reportasjer om ”grøss og gru,” er i praksis ikke å forvente i land hvor mediene er avhengige av offentlige subsidier. Denne sammenhengen blir bare mer og mer tydelig.
Derfor er det viktig å ha røster som SMA som er fri til å snakke sant. Vi er derfor frimodige nok til å be våre venner om å støtte virksomheten vår før dere tar ferie. Vår stemme har gjennom mer enn 10 år formidlet budskap som andre av politiske grunner tier om.
Før også vi tar sommerferie vil vi enda en gang gi en situasjonsbeskrivelse fra Midtøsten som supplement til det vi skrev for to uker siden. I mellomtiden har utviklingen gått slik vi forventet mens USA og Vesten preges av en voksende panikk.
Det er ting som tyder på at de første symptomene på denne jihad-bølgen allerede er merkbare hos oss her i Norge. Vi ser typiske eksempler på slike angst-reaksjoner blant muslimer som alltid har ledsaget oppblomstringen av jihad. Den trakasseringen av barn som ikke er ”muslimske nok” når de ikke kler seg i henhold til islamske regler er et klassisk eksempel på regimentering av styrkene i forbindelse med jihad. Det samme gjelder øvrig innskjerping av sharia-lovene som alle muslimer må følge strengt og som hyppig går ut over utsatte minoriteter som homofile. Krav om at matvarer skal være halal og forekomsten av voldelige væpnede oppgjør i den mest barmhjertige og nåderike Allahs navn om hvem som skal presentere ”fredens og kjærlighetens religion” for de om lag 5000 menighetsmedlemmene i Grønland menighet forteller mye om hva som er i emning.
Den mini-jihaden som for tiden utspilles i Oslo er i grunnen svært lite annerledes enn det som begynte i Midtøsten for noen år siden. Jihadistene i Norge får til og med kurs til jegerprøven organisert av folk tilknyttet den venstreekstreme gruppen som kaller seg ”Vepsen.”
Vi ønsker dere en god sommer og mange fine soldager.
Fra oss i SMA-redaksjonen
****
Sammenbruddet i Midtøsten var forutsigbart
Nylig nådde jihadistene fra den Den islamske staten Irak og Levanten (ISIL/ISIS eller Daash på arabisk) Jordans og Saudi Arabias grenser. Den raske erobringen av store deler av Irak og områdene rundt hovedstaden Bagdad, styrker jihadistene både moralsk, politisk og militært. Jordan er deres neste mål på veien mot Mekka som vil være et nødvendig og uunnværlig mål for islamsk kalifat. Jordan har lenge vært ansett som modent for opprør i likhet med de øvrige korrupte despotiene i den arabiske verden.
ISILs leder, Abu Bakr el-Bagdadi, har nylig befalt sine folk å spre jihaden videre og bevege seg også mot Libanon, Jordan, Palestina, Gaza og Sinai. Overalt hvor hans tropper stormer frem får de oppslutning fra grasrota slik at bevegelsen vokser som en snøball. Også Hamas ser på ISIL som et militært forbilde og har kommet med et klart løfte om bidrag til fremgangen som går ut på at de nå er i stand til å bombardere hver eneste by i Israel. Al-Qaida har øvd seg på å skyte mot Israel fra Syria denne uken. Den første granaten tok livet av en 13 år gammel israelsk araber Mohammed Qaraqara.
Mens de muslimske organisasjonene ISIL/ISIS, al-Qaida, Hizbollah og Hamas kjemper om lagsiktig makt i den islamske verden, prøver Iran å støtte de sjiamuslimske enklavene i regionen, ikke minst i Libanon, Syria, Irak og på den arabiske halvøya. Det mest ømtålelige problemet i den årtusenlange konflikten mellom sjia og sunnimuslimer er spørsmålet om den religiøse kontrollen over de hellige stedene i Mekka og Medina (og av mer politiske grunner, Jerusalem).
Når de sunnimuslimske jihad-gruppene gjør det klart at deres mål er å fjerne de korrupte regimene i den arabiske verden og Midtøsten, og dernest gjenoppette det islamske kalifatet, er det viktig å forstå at noe slikt er helt utenkelig dersom det ikke i det minste også omfatter Mekka.
Iran har hittil funnet det mulig å leve med det saudiarabiske regimet, men med en så skjerpet indre-islamsk strid som vi nå ser konturene av, virker det lite sannsynlig at et radikalisert sunnimuslimsk kalifat vil kunne komme i stand uten en avgjørende konfrontasjon med Iran. For Israel og resten av verden er et valg mellom Iran, al-Qaida, Hizbollah, Hamas og ISIL som et valg mellom pest og kolera.
Vi ser derfor allerede klare forsøk fra USA/NATOs side på å ville forsøke å stanse den pågående utviklingen ved å tilby den vaklende regjeringen i Baghdad former for militær støtte, samt oppgivelse av planene om å trekke NATOs styrker fullstendig ut av Afghanistan. Dette er åpenbare panikkreaksjoner i et forsøk på å redde Vestens ansikt, men konklusjonen er gitt på forhånd. Ikke engang NATOs samlede ildkraft ville kunne hindre jihadistene i å nå sine erklærte mål. Å prøve å forsinke opprørerne vil koste menneskeliv. Vårt spørsmål til forsvarsministeren, som vil la soldatene bli i Afghanistan, er om hun er forberedt på hva dette kan komme til å koste i menneskeliv og penger i uoverskuelig fremtid?
Foreløpig anser jihadistene både Tyrkia og Israel som uoppnåelige mål som kan vente. Jordan som hovedsakelig er befolket av misnøyde Palestina-arabere, vil imidlertid kunne bli et lettere bytte. Ledelsen i ISIL/ISIS anser kongen av Jordan for å være en vantro representant for vestlige kolonimakter (noe som ikke er tatt helt ut av luften) og tar derfor sikte på å ta ham av dage. Jordan har lenge vært kjent som et arnested for jihadistisk aktivitet. Palestina-araberne som utgjør flertallet av befolkningen, har aldri akseptert å bli kontrollert av en saudiarabisk klan og dens trofaste beduiner. Det har alltid ulmet under overflaten, men det jordanske regimet har med makt og vestlige støtte hittil klart å holde ro og orden.
Fra Amman er imidlertid veien til Mekka og Jerusalem en fristende reise. Det er her de tunge slagene venter. Det gjenstår å se om USA på ny vil la seg lede til en større bakkeoperasjon i Midtøsten. Svært mye vil stå på spill for amerikanerne dersom ikke saudiaraberne skulle klare å stå imot. Risikoen for både USA og Norge er at engasjementer som dette ikke vil kunne ta en ende fordi vi ikke tør innrømme hva som er problemenes årsak.
ISIL/ISIS som opprinnelig var en al-Qaida-celle i Irak, ble grunnlagt av jordaneren Abu Musab al-Zarqawi med det formål å bekjempe den de vestlige militære i Irak. Senere ble organisasjonen radikalisert til en puritansk islamittisk ”umma” der det ikke er rom for avvik fra en streng sharia-tolking. De mange brutale henrettelsene denne gruppen utfører og som de sprer bilder av gjennom sosiale meder, vitner om at ISILs strategi er å oppnå tilslutning til sine mål ved å skremme vanlige mennesker til passivitet, lydighet og støtte. Denne strategien har de til nå lykkes med, og det er lite som tilsier at deres fremmarsj ikke vil fortsette.
Dette er med på å forklare hvorfor Israels forsvar holder høy beredskap for tiden. Det som bekymrer Israel mest er at disse opprørsgruppene er i ferd med å få kontroll over store områder som grenser til Golan-høydene. Kampene for tiden i dette området foregår mellom en gren av al-Qaida og Hizbollah-styrker som hjelper Assad-regimet. Målet for jihadistene i dette området er todelt, – å nærme seg Damaskus fra sør, samtidig som man kan åpne en front mot Israel. Det siste vil utvilsomt styrke den internasjonale rekrutteringen til jihadistene.
Av de anslått 15.000 ISIL/ISIS terroristene, er om lag 5.000 muslimer fra europeiske land. De har selv formidlet mange rekrutteringsvideoer gjennom de sosiale mediene med budskap fra vestlige islamister og imamer som driver misjonsvirksomhet i alle vestlige land.
USA som har støttet flere islamistiske grupper i forsøket å velte Assad-regimet i Syria, kan nå bare erkjenne at de var med på å støtte og væpne av den mest ekstreme sunnimuslimske jihad-bevegelsene vi har sett til nå. De har begått samme tabben som de gjorde i Afghanistan på 1980-tallet da de væpnet og finansierte opprettelsen av al-Qaida.
Dette skaper store utfordringer for Israel som ikke bare må prøve å overleve amerikanernes ”fredsprosesser,” men også må bære følgene av deres mislykkede politikk i Midtøsten for øvrig.
