Den dramatiske innsamlingen og transporten av Kosovo-flyktninger til Serbia de siste dagene har satt sinn i kok i Norge. Det er et meget berettiget protestopprør vi nå ser mot den rødgrønne regjeringens overgrep mot en meget liten og svak minoritet som lever på nåde i asylmottak rundtom i landet. De er «ulovlig» i Norge fordi regjeringen nekter dem asyl, noe som deres albanske landsmenn fikk uten videre. Diskriminering kalles slikt og også det er ulovlig.
Slik var det også for 70 år siden da myndighetene stengte grensene for Europas flyktende jøder, og på samme måte foregikk det i 1942 da politiet samlet inn mer enn 700 jøder og sendte dem til Auschwitz, et sted hvor de slett ikke hørte hjemme.
Denne sammenlikningen er faktisk ikke en så stor overdrivelse som du kanskje tror, for i begge tilfelle dreier det seg om et overgrep mot en utsatt folkegruppe fra en statsmyndighets side som er klart på kant med både folkeretten og lovlydige menneskers rettsbevissthet, moral og rettferdighetssans. Også denne gangen vil deportasjonen kunne koste menneskeliv. Respekten for landets justismyndigheter og rettsvesen har derfor fått en alvorlig knekk hos mange. Det er en enorm skam regjeringen har brakt over landet med denne umenneskelige handlingen.
De begrunnelser som er gitt for å sende dem til Serbia holder ikke. Disse flyktningene er nemlig ikke hjemmehørende i Serbia. Regjeringen har sendt dem til feil land, og det har regjeringen ikke lov til å gjøre.
Allerede for to år siden anerkjente Norge Kosovo som uavhengig stat. Etter at Kosovo med makt ble fraskilt fra Serbia og anerkjent som uavhengig stat, var disse menneskene ikke lenger serbere i statsborgerlig forstand. Dette er slik selv om de ved ankomsten til Norge fremdeles hadde sine gamle serbiske pass som legitimasjon. I dag har de sin hjemstavn i Republikken Kosovo, et land de har flyktet fra, akkurat slik jøder flyktet fra Tyskland for 70 år siden. Det er meget usannsynlig at noen av dem kan vende tilbake til sine hjemsteder med det regimet som råder der i dag. Selv de serbere som har klort seg fast i små enklaver der, lever omtrent som jødene i Hebron, – de må kontinuerlig forsvare seg mot angrep i en blodig konflikt som ingen ser ende på. Så sent som i fjor nektet den serbiske ambassaden å utstede reisedokumenter til disse menneskene dersom de ikke ville returnere frivillig. Hva har skjedd i mellomtiden?
Det er på grunn av diskriminering og terror i hjemlandet Kosovo disse barnefamiliene har flyktet hit. Her har de etablert seg og de har greid integreringen uvanlig bra. Det finnes ikke saklige grunner til å utvise dem. Det finnes svært gode humanitære grunner til å la dem få nyte godt av asylinstituttet som akkurat de har et særskilt sterkt behov for.
Regjeringen støtter seg på tynne formaliteter og kanskje et håp om å pynte på den dårlige statistikken sin, men justisministeren med støtte fra statsministeren og utenriksministeren, har likevel gjort en grov tabbe: Utvisning til feil land er ikke lov. Det er like ulovlig som om de skulle ha sendt mulla Krekar til Tyrkia fordi han er etnisk kurder.
Dessuten er det svært spesielt at regjeringen går til et slikt stormangrep mot velintegrerte mennesker som gjør stor nytte for seg, mens de ser mellom fingrene på tusener av kriminelle som har ulovlig opphold, og ikke minst på alle albanerne fra Kosovo som har fått sin egen stat og derfor ikke lenger har behov for asyl i Norge. Der er noe demonstrativt over denne saken som ikke gjør den bedre. Når folk på den ytterste leninistiske venstresiden i Amnesty International forsvarer dette nattangrepet mot forsvarsløse flyktninger, bør det ringe en bjelle hos mennesker som husker hva som skjedde for 70 år siden.
Stor skam på de rødgrønne og deres støttespillere som gjentar feilene fra historien fordi de ikke vil kjenne den!
Se også:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551675
http://nrk.no/nyheter/norge/1.7288893
