Shabbat Shalom alle sammen,
Agurktiden er her og vi merker det godt i NRK-radio som i går brukte mye tid på å formidle til sine klienter en påstand om at det var jødene som drepte Arafat med det radioaktive giftstoffet Polonium 210. Påstanden som raskt ble formidlet over NTBs medienett i Norge, har imidlertid ikke logikken på sin side. Terroristen Arafat visste hele tiden at Israel kunne ta ham av dage når som helst dersom de ønsket det, så hvorfor bruke noe så tungvindt og avslørende som et svært sjeldent radioaktivt stoff som du må ha en atomreaktor for å kunne produsere? Polonium 210 har en halveringstid på 138 dager, noe som betyr at strålingen har vært halvert minst 20 ganger siden Arafat døde. Det avslører at de mengdene som nå er målt, må være påført langt senere av noen som ønsker å holde noe skjult. Det gjøres mange forsøk på å tilsløre at den seksuelt perverterte Arafat døde av Aids. Å dikte opp en myte om at det var jødene som drepte ham med Polonium, vil være i tråd med palestinsk propaganda, men er allerede avslørt som håpløst sludder. Skal man først henfalle til konspirasjonsteorier, ville det virke mye mer sannsynlig at jødene ville søke å holde ham i live så lenge som mulig fordi han var slik en håpløst dårlig leder.
Den «arabiske våren» har skapt et problem for Palestina-arabernes spin-doktorer. De har ikke lenger så ubegrenset medieoppmerksomhet som de var vant til. Nå er det bare NTB og NRK som trofast og besluttsomt viderefører det gamle desinformasjonsprosjektet. Tiden vil vise hvorvidt han ble forgiftet og av hvem, om han døde av Aids eller om han rett og slett døde av skuffelse som en mislykket terrorist som bare Mossad ønsket å holde i live lengst mulig.
Men en handling fikk han beholde den fulle æren for: Med uforbeholden støtte fra den norske regjering og Den katolske kirke ble fødselskirken som Arafats terrorister skadet og skjendet i 2002, tilegnet ”staten Palestina” som kulturell verdensarv av UNESCO.
Sommeren kryper så smått inn i vår hverdag, og mange av oss er allerede begynt på sommerferien. Også SMA-redaksjonen er på vei til stranda. SMA-info nr. 2-2012 er like om hjørnet og vi er på plass igjen om ikke så lenge. I mellomtiden ønsker vi dere en god ferie med mye sol og varme.
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Politisk omskjæring i Senterpartiet
Av Michal Rachel Suissa, Leder for Senter mot antisemittisme, SMA
Senterpartiet er på leting etter en politisk akseptabel metode for å bli kvitt jødene i Norge. Det er ikke første gangen vi opplever dette fra Senterpartiets side. Tradisjonen går faktisk helt tilbake til partiets inntreden i norsk politikk. Forbudet mot jødisk slaktemetode ble vedtatt i Norge i 1929. Debatten i Stortinget som førte til vedtaket om forbud mot jødisk slaktemetode (med 88 mot 21 stemmer) var ikke preget av omtanke for dyr. Lederen for Bondepartiet (dagens Senterparti) og senere statsminister Jens Hundseid, argumenterte slik: «Vi har ikke invitert jødene hit til landet og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier». Det er denne tradisjonen Senterpartiets Jenny Klinge nå vil gjenopplive ved å forby også omskjæring av guttebarn.
Senterpartiet som stadig ligger under sperregrensen, er på desperat leting etter noe som kan sikre fortsatt liv. De har kanskje oppdaget at mange nordmenn bærer på fordommer om jødene, men vi tviler på om særlig mange av disse vil vende seg til SP av den grunn. Senterpartiet har ved flere anledninger foreslått forbud mot omskjæring av gutter i Norge. Det er mer enn påfallende at et parti som av folk flest oppfattes som talerør for landbruksnæringen, virker så manisk opptatt av å få gjort Norge til et land hvor det ikke skal være mulig for jøder å bosette seg.
Påstanden om at omskjæring ikke har helsegevinst og derfor må anses som et overgrep som kan sette barnas liv og helse i fare, har ingen rot i virkeligheten. Hadde dette vært sant, ville det ha kunnet påvises statistisk. Det jødiske folks liv og helse er uvanlig godt dokumentert de siste 3-4000 år, og vi kan forsikre Senterpartiet om at det er helt andre faktorer enn omskjæring av gutter som har vært til skade for jødenes liv og helse i Norge, ikke minst Bondepartiets politikk og tidligere likegyldighet til forfølgelsen av jøder. At akkurat dette forslag kommer nettopp fra SP som har en begredelig antisemittisk fortid, er en belastning på Norges anseelse i det jødiske miljøet. Men nå gjelder forslaget ikke bare jødiske barn, men også muslimske, afrikanske og andre. Skulle forslaget ha blitt godkjent, ville Norge ha blitt det eneste land i verden med et slikt forbud mot innvandrere.
Heldigvis har vi seriøse politikere i Stortinget som kan berge oss fra SPs uforstand. Men det er likevel alarmerende at forslaget har fått støtte fra organisasjoner som Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Humanetisk Forbund og Ressurssenteret for menn, som ønsker en slutt på praksisen.
Påstanden om at omskjæring av gutter representerer et helseproblem må i beste fall være et resultat av kunnskapsmangel. Det er urovekkende at seriøse etater som Legeforeningen og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ikke har tatt seg bryet med å studere det omfattende forskningsmaterialet som foreligger om dette emnet. Det er godt dokumentert at omskårne menn har mindre infeksjoner, mindre kreft og mindre HIV. Kvinner som har omskåret partner er betydelig mindre utsatt for smittsomme og alvorlige sykdommer som HIV og livmorkreft.
Antallet menneskeliv som forlenges som følge av omskjæring er enormt i forhold til det svært lave antallet barn som blir skadet eller i forhold til de eventuelle smertene barna blir utsatt for under operasjonen. Forskning som ble gjort både i Israel og i Afrika har påvist at omskjæring reduserer risiko for HIV med 60 %. Dette var grunnen til at Verdens helseorganisasjon allerede i 2007 kom med en klar anbefaling om omskjæring som forebyggende tiltak mot AIDS. WHO baserte sin anbefaling på forskning som ble utført i ulike land i Afrika.
Senterpartiets påstand om at omskjæring er et «overgrep uansett kjønn» er i beste fall et resultat av uvitenhet. Rasisme er en annen mulighet, men da bør partiet ta saken opp under innvandringsdebatten.
