Gjennom flere år har Stortinget bevilget betydelige beløp til det palestinsk-arabiske selvstyreområdet. Det har vært bred politisk enighet om støtten blant partiene på Stortinget selv om det har vært noe uenighet om størrelsen på støtten, men forskjellene har ikke vært store.
Nedenfor følger en oppsummering av den samlede økonomiske støtten fra Norge til PA. Det er også gitt noe informasjon om bruken av støtten. Manglende dokumentasjon av resultater og stor korrupsjonsrisiko i området tilsier, etter min vurdering, tilbakeholdenhet med å bevilge ytterligere penger til området.
1. Betydelige bevilgninger til det palestinsk-arabiske selvstyreområdet
Målt i løpende kroner er det bevilget i alt knappe 2,5 milliarder (2 500 mill.) kroner til formål i de palestinsk-arabiske selvstyreområder i perioden 1993-2003. En stor del av disse midler har vært forvaltet av selvstyremyndighetene (PA). Etter at bevilgningen de to første årene var i størrelsesorden 50 – 100 mill.kroner, har bevilgningene etter dette vært i størrelsesorden 250 – 300 mill.kroner årlig. I følge opplysninger hentet fra Utenriksdepartementets materiale ble det i 2001 betalt ut noe under 350 mill.kroner.
2. Bevilgningene har flere mål
Ifølge Utenriksdepartementet sikter bevilgningene mot flere mål. Statsbygging, dvs etablering av en selvstendig palestinsk-arabisk stat, utvikling av offentlige institusjoner og styrking av demokrati har vært sentrale mål. Respekt for menneskerettigheter samt dialog og forståelse mellom ulike folkegrupper og religiøse grupper sammen med målet om økonomisk og sosial utvikling har også stått sentralt.
For å nå disse målene har det vært satt iverk ulike tiltak. Flere av disse er svært generelt beskrevet i materialet fra Utenriksdepartementet. På enkelte områder er det likevel mulig å utdype noe.
For å bidra til målet om sosial utvikling har det f.eks vært gitt bidrag til bygging og rehabilitering av en rekke skoler, etterutdanning av lærere og introduksjon av ny læreplan for grunnskolen.
Som ledd i statsbyggingen legges det vekt på reformer for å styrke demokrati, rettssamfunn, økonomiforvaltning samt oppbygging av institusjoner spesielt innenfor vannressursforvaltning, energiforvaltning og statistikkutvikling.
3. Det er vanskelig å etterspore resultater og virkninger av de norske bevilgningene
Det foreligger i liten grad beskrivelser av resultater og virkninger av de norske bevilgningene. Utover «… Norge har gitt bidrag til rehabilitering av skoler og kvalitetsheving av undervisningen. … støtte til helsesektoren, til dialogarbeid …» er ikke resultater av de norske overføringene beskrevet. I hvilken grad overføringene har bidratt til mål om styrking av demokratiet, respekt for menneskerettigheter samt dialog og forståelse mellom ulike folkegrupper og religiøse grupper er ikke omtalt. I lys av manglende dokumentasjon av måloppnåelse og bare en beskjeden beskrivelse av resultater fra gjennomførte prosjekter samtidig som norske myndigheter har kjennskap til korrupsjon i området, er det noe overraskende med såvidt bred politisk enighet i Stortinget om betydelig økonomisk støtte. Noen vil hevde at revisjoner av regnskapene som foretas, vil kunne gi informasjon om eventuell korrupsjon eller om midlene brukes til andre formål enn forutsatt. Det er imidlertid en kjensgjerning at selv grundige regnskapsrevisjoner neppe vil kunne avdekke slike uregelmessigheter.
I 2001 har det ifølge Utenriksdepartementet vært «… nødvendig å gjøre endringer i de planlagte utviklingsprosjektene. Dette har skjedd i tett samarbeid med de palestinske myndigheter dels ved at midler fra langsiktige avtaler er benyttet til krisetiltak…» Det går ikke fram hvilke endringer som er foretatt, hvor omfattende disse har vært og hvilke krisetiltak som er satt i verk og hvordan midlene har vært brukt.
4. Nye læreplaner i grunnskolen
Penger bevilget av Stortinget har bl.a. vært brukt til introduksjon av ny læreplan for grunnskolen. Sammen med opplæring av lærere har ny læreplan ifølge Utenriksdepartementet vært ledd i kvalitetsheving og en forbedring av skoletilbudet. Nedenfor har jeg oppsummert noen sentrale idéer og hovedpunkter i den nye læreplanen som omfatter 15 nye lærebøker for de seks første skoleår :
· Demokratiske verdier er et sentralt tema i de nye lærebøkene. I et demokrati slik det er presentert i disse bøkene, er det de religiøse verdier som bestemmer hva som er akseptabel adferd i et samfunn. Dette er bindende for den enkelte. Denne oppfatningen står i motsetning til tradisjonell oppfatning av demokrati. Her er valget av verdier betraktet som en grunnleggende rett for den enkelte. Valg av verdier er basert på personlig overbevisning.
· De nye lærebøkene søker å forplikte de enkelte elever til lojalitet til fellesskapet. Den enkeltes sivile rettigheter er nær knyttet til lojaliteten mot fellesskapet. Beskyttelsen av den enkelte er også avhengig av lojaliteten til samfunnet. Lærebøkene gir ikke noe rom for politisk uenighet blant Palestina-araberne.
· Det er lagt til grunn at det er en «palestinsk historie» og en «palestinsk kamp» for å opprettholde egen kultur og religiøse rettigheter. For å bestemme «palestinernes opprinnelse» tas det bl.a. utgangspunkt i ulike raser med ulike fysiske kjennetegn som for eksempel form på hode og nese. Samtidig gjøres det oppmerksom på at målet er å motvirke rasisme og diskriminering. Det er likevel vanskelig å unngå at beskrivelsen av «palestinernes opprinnelse» understøtter rasisme og diskriminering.
· Lærebøkene viser bindinger mellom «det palestinske samfunn» og den arabiske og muslimske verden. Samtidig omfatter «den palestinske nasjon», ifølge lærebøkene – alle områder vest for Jordan-elven. Disse områder tilhører i dag Israel. Byer som Haifa, Akko og Nasaret er regnet som palestinske byer – uavhengig om disse ligger i Israel. Staten Israel er for øvrig ikke nedtegnet på kartene.
· Det er iøynefallende at det fullstendig mangler referanser til den jødiske befolkningen i Israel og til jødenes bånd til området. Dette er særlig slående så lenge det legges vekt på en lengre historisk tilknytning til området. I historiske sammenhenger der jøder er omtalt, er de fremstilt som problematiske og har fortjent de krenkelser de er blitt utsatt for av kristne og muslimer.
5. Noen oppsummerende kommentarer
I dokumenter som ligger til grunn for Stortingets behandling av bevilgninger til det palestinsk-arabiske selvstyreområdet, er ikke resultater og virkninger av tidligere store pengeoverføringer dokumentert. For mange er det derfor overraskende at Stortinget fortsetter å bevilge store beløp.
Mye av den norske støtten til f.eks nye læreplaner synes å undergrave Israels eksistens og virker dessuten i strid med andre av regjeringens mål for bevilgningen som f.eks økt forståelse mellom folkegrupper.
I lys av disse forhold og en særlig stor korrupsjonsrisiko i området, ville det være naturlig å vise stor tilbakeholdenhet med å bevilge penger til området før det er gjennomført en grundig undersøkelse av pengebruken.
Kilder:
- Stortingsproposisjon nr.1 for Utenriksdepartementet for budsjetterminene 2001, 2002 og 2003.
- NORAD rapport 2000/1. NORAD’s Good Governance and Anti-Corruption Action Plan 2000-2001.3. Goetz Nordbruch (MEMRI 2001): Narrating Palestinian Nationalism: An Inquiry into the new Palestinian Textbooks.
