Påsken handlet opprinnelig om undertrykkelse og frigjøring

Jødene skal feire Påske denne mandag kveld. Det er påbudt for dem å lese Hagada, fortellingen om den tiden da jødene var statsslaver og om kampen for frihet som omsider ble til den velkjente reisen tilbake til Abrahams land, Israel. Hver enkelt må sette seg inn i slavenes forhold for å lære å verdsette friheten.
Det er dessverre mange medmennesker omkring oss i vår frie verden som ennå mangler de rettighetene som skiller et fritt menneske fra en slave.  Vi må derfor alle benytte denne høytiden til å granske oss selv og se hva hver av oss kan gjøre for å bidra til en bedre og mer rettferdig verden for oss alle.
Det fremgår av Hagada at ”Slavene var vi hos Farao i Egypt.” Med dette ønsker man å presisere at det var forskjell mellom statsslaveri og privat slaveri. Jødene var slaver under Egypt mens Josef var Potifars personlige slave. Statsslaver har hverken rettigheter eller mulighet til naturlige menneskelige relasjoner. Personlige slaver har ingen rettigheter, men de kan i det minste ha enkelte personlige relasjoner til sine eiere. Jødene ble med andre ord utsatt til den mest undertrykkende formen for slaveri, og den eneste friheten de hadde var muligheten til å tenke, håpe og drømme, noe de benyttet seg av og som hjalp dem til å komme ut av slaveriet under et av datidens mektigste imperier.  Selv Moses var i tvil om hvorvidt jødene var modne for friheten. En brennende busk innad men tørr utad, måte til for å bringe ham på positive tanker. Den tvilende Moses betalte en høy pris for sitt frigjøringsprosjekt, idet han selv ikke fikk lov til å sette sin fot i Abrahams gamle hjemland.
Lærdommen fra slaveriet er at håpet om frihet og troen på Gud hører sammen. Selv om Moses ikke nådde frem, lyktes han med å bringe sitt folk til målet. Dette ble stående som en viktig lærdom i jødenes historie. Påsken er derfor en høytid hvor det er påbudt for enhver jøde å prøve å forestille seg hva en slave gjennomgår, hva en slave føler, og ikke minst å se omkring oss og innse at slaveriet ennå finnes, og at det er vårt personlige ansvar å bekjempe det.
Dette er et menneskesyn som befinner seg i kjernen av Bibelens budskap: Alle mennesker er skapt i Guds bilde og derfor er slaveri og ufrihet intet mindre gudsbespottelse. Alle mennesker har det samme menneskeverd og enhver av oss er forpliktet til å bekjempe slaveriet og ufriheten i alle sine skjulte og åpenlyse former.
I Israel, som i verden for øvrig, finnes det mennesker som lever under slavekår. Det kan være uverdige arbeidsvilkår eller brutal menneskehandel. Mest utsatt er folk som er tvunget på flukt og som søker et bedre liv andre steder. Slike mennesker blir ofte et lett bytte for hensynsløse mennesker som utnytter deres svakhet. Det finnes også i vårt land mennesker som er utsatt for grov utbytting og som er fanget mellom brutale kriminelle og et selvopptatt samfunn. Vil vi eller vil vi ikke ha slaveri i vår verden, og hva har vi valgt å gjøre med det?
Vi er omgitt av dem, de lovlige og ulovlige slavene som er med å sikre noe av levestandarden vår. Mange små og vakre gule pyntegjenstander er tause vitner om de mange ufrivillige slavearbeidere som har laget dem for at vi skal kunne kjøpe dem billig.  Mens vi nyter et godt liv med gode og stadige billigere varer, bør det ringe en bjelle for oss: Noen må ha betalt med seg selv for våre billige varer. Jo billigere de er desto mer slaveri er det bak kulissene.
Denne Påskeaften, mens vi leser Hagada og tenker på jødene som var slaver i Egypt for om lag 3500 siden, må vi ikke glemme å ha i våre tanker de utallige som ennå lever under trellekår blant oss men som hverken har rettigheter eller en leder som Moses. Det er da det blir moralsk oppbyggelig å lese Hagada også i år.
God Påske!



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Sosiale medier: