Palestina-mandatets hovedformål var å opprette et jødisk nasjonalhjem. Et arabisk eller et muslimsk nasjonalhjem nevnes ikke.
- Mandatet nevner i andre paragraf at hovedformålet følger Balfourdeklarasjonen, som ble gitt til jødene, og ikke til andre.
- «Muslim», «islam», «muhammedanere» (som muslimene ble kalt på denne tiden), «palestinere», er ikke omtalt en eneste gang.
- «Jødisk» er omtalt 11 ganger, bare i ett av disse tilfellene blir det referert til «ikke-jødisk» befolkning.
- «Arabisk» er omtalt bare 4 ganger., 3 av disse gangene blir det brukt om det arabiske språk, og en gang brukt om Arabia. «Araberne» er ikke omtalt en eneste gang.
- «Palestina» er omtalt 48 ganger, bare som referanse til et geografisk område.
- Bare ved ett tilfelle blir uttrykket «palestiner» brukt, og da som henvisning til palestinske beboere. I dette tilfellet ble det referert til jøder: «palestinske, jødiske innbyggere,som bosatte seg permanent i Palestina» (Art. 7).
Palestina-mandatet, vedtatt av Folkeforbundet 24 juli 1922 
