Av Arthur Goldberg, som var USAs FN-ambassadør og USAs representant i Sikkerhetsrådet, fastslo at det kom til å bli mindre enn en fullstendig tilbaketrekking fra territoriene fordi Israels tidligere grenser hadde vist seg å være ytterst usikre. I løpet av diskusjonene som gikk forut for vedtaket av resolusjon 242, uttalte Goldberg: Å gjennomdrive en tilbaketrekking uten sikre og anerkjente grenser ….ville være like nytteløst som å gjennomdrive sikre og anerkjente grenser uten tilbaketrekking. Historisk sett har det aldri vært sikre og anerkjente grenser i dette området. Verken våpenstillstandslinjene fra 1949 eller linjene fra da ildgivningen opphørte i 1967, passer til denne beskrivelsen. …slike grenser har det ennå ikke blitt enighet om. En overenskomst på dette punkt er en absolutt forutsetning for en rettferdig og varig fred, akkurat som en tilbaketrekking er det…. (S/PV. 1377, s. 37, fra 15.11.1967).
Tilrettelagt av SMA, Oversatt for SMA av Roald Øye
Resolusjon 242 er sentral for å forstå FNs holdning til den arabisk-israelske konflikten i 1967. Følgende er sitater av de viktigste personene som forfattet resolusjonen:
Lord Caradon, som var hovedarkitekten bak resolusjon 242, har uttalt: Det ville ha vært galt å forlange at Israel skulle trekke seg tilbake fra de posisjoner som landet holdt den 4. juni 1967, fordi disse posisjonene var uønskede og kunstige. Når alt kommer til alt, var de bare stedene som soldatene på begge sider tilfeldigvis sto på da kamphandlingene opphørte i 1948. De var bare våpenstillstandslinjer. Det er grunnen til at vi ikke forlangte at Israel skulle trekke seg tilbake til dem.
Georg Brown, som var Storbritannias utenriksminister og minister for Samveldelandene i 1967, fastslo i 1970: Forslaget innebar at Israel skulle trekke seg tilbake fra territorier som var okkupert, og ikke fra territoriene. I det ligger det at Israel ikke skal trekke seg tilbake fra alle territoriene.
Eugene Rostow, en professor i juss og tidligere viseutenriksminister med ansvar for politiske spørsmål, var én av hovedforfatterne av resolusjon 242, og har uttalt: Forslag om å forlange israelsk tilbaketrekking fra territoriene eller alle territoriene som var okkupert i løpet av 6-dagerskrigen, ble fremsatt mange ganger med stor språklig oppfinnsomhet. De ble alle nedstemt både i FNs Hovedforsamling og i Sikkerhetsrådet. Videre skrev Rostow i 1970: ….Avsnitt 1 i resolusjonen inneholder bestemmelser om tilbaketrekking av israelske styrker fra territorier som er blitt okkupert i den siste tids konflikt, og ikke fra territoriene som er okkupert i den siste tids konflikt. Gjentatte forsøk på å forandre denne setningen ved å bruke bestemt form flertall (territoriene) førte ikke frem i Sikkerhetsrådet.
Det er derfor ikke mulig på rettslig grunnlag å hevde at bestemmelsen krever en israelsk tilbaketrekking fra alle territoriene som nå er okkupert i henhold til resolusjonene om ildens opphør og derpå følgende våpenstillstandslinjer.(American Journal of International Law, bind 64, September 1970, s. 69)
Tilrettelagt av SMA, Oversatt for SMA av Roald Øye
Resolusjon 242 er sentral for å forstå FNs holdning til den arabisk-israelske konflikten i 1967. Følgende er sitater av de viktigste personene som forfattet resolusjonen:
Lord Caradon, som var hovedarkitekten bak resolusjon 242, har uttalt: Det ville ha vært galt å forlange at Israel skulle trekke seg tilbake fra de posisjoner som landet holdt den 4. juni 1967, fordi disse posisjonene var uønskede og kunstige. Når alt kommer til alt, var de bare stedene som soldatene på begge sider tilfeldigvis sto på da kamphandlingene opphørte i 1948. De var bare våpenstillstandslinjer. Det er grunnen til at vi ikke forlangte at Israel skulle trekke seg tilbake til dem.
Georg Brown, som var Storbritannias utenriksminister og minister for Samveldelandene i 1967, fastslo i 1970: Forslaget innebar at Israel skulle trekke seg tilbake fra territorier som var okkupert, og ikke fra territoriene. I det ligger det at Israel ikke skal trekke seg tilbake fra alle territoriene.
Eugene Rostow, en professor i juss og tidligere viseutenriksminister med ansvar for politiske spørsmål, var én av hovedforfatterne av resolusjon 242, og har uttalt: Forslag om å forlange israelsk tilbaketrekking fra territoriene eller alle territoriene som var okkupert i løpet av 6-dagerskrigen, ble fremsatt mange ganger med stor språklig oppfinnsomhet. De ble alle nedstemt både i FNs Hovedforsamling og i Sikkerhetsrådet. Videre skrev Rostow i 1970: ….Avsnitt 1 i resolusjonen inneholder bestemmelser om tilbaketrekking av israelske styrker fra territorier som er blitt okkupert i den siste tids konflikt, og ikke fra territoriene som er okkupert i den siste tids konflikt. Gjentatte forsøk på å forandre denne setningen ved å bruke bestemt form flertall (territoriene) førte ikke frem i Sikkerhetsrådet.
Det er derfor ikke mulig på rettslig grunnlag å hevde at bestemmelsen krever en israelsk tilbaketrekking fra alle territoriene som nå er okkupert i henhold til resolusjonene om ildens opphør og derpå følgende våpenstillstandslinjer.(American Journal of International Law, bind 64, September 1970, s. 69)
