Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA)
Olav Fykse Tveit, Generalsekretær i Kirkenes verdensråd, KV, sier at Israels erklæring av Jerusalem som sin hovedstad er som om Norge skulle erklære Göteborg som sin hovedstad. Man kan ikke legge hovedstaden i utlandet, mener Fykse Tveit. Jødene kan ikke ha noen rett til det jødiske kvarteret, Vestmuren og boligene i bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem fordi dette har de stjålet fra palestinerne, sier han. Å høre Olav Fykse Tveit fortelle historien om Jerusalem er omtrent som å få høre om det norske overfallet på Tyskland 9. april 1940. Hva i all verden er det denne Fykse Tveit har satt seg fore med sin fremstilling? Hvem er det han representerer?
Arthur Berg, mangeårig redaktør i avisen Dagen, brukte konsekvent begrepet «Verdenskirkerådet» og ikke «Kirkenes verdensråd», for å minne oss alle om at det er langt fra alle kirker som er medlem i denne «ondskapens akse.» Denne organisasjonen har siden den ble dannet i 1948 hatt undergraving av jødenes hjemland, Israel, som en fanesak. Mens organisasjonen i tidligere tider var under merkbar innflytelse av Sovjetunionen, har fokuset i senere år dreiet mer mot samarbeid med islam som synes å få en voksende makt over KVs tankegang. Etter at Kirkenes verdensråd for et år siden gjorde det antisemittiske smedeskriftet «Kairos Palestine» til sitt eget politiske grunnlagsdokument og valgte Olav Fykse Tveit til å sette dette arabiske jødehatet ut i livet, har vi merket en betydelig forverring av jødenes stilling og sikkerhet i Norge og andre land som er tilknyttet KV. Vi merker også et trykk fra hans opptredener i mediene.
Olav Fykse Tveit har lest Bibelen godt nok til å vite at det folkeslaget han kaller ”palestinerne,” aldri noensinne i historien har hatt et hjemland som het Palestina. Han kjenner historien godt nok til å huske at det var jødenes tusenårige hjemland som fikk dette økenavnet av den romerske keiseren, og at det overveldende flertall av «palestinere» de siste 1900 år har vært og er jøder. Men Fykse Tveit synes i stedet å ha som målsetning å forvirre folk ved å forvrenge jødenes historie for å kunne tilfredsstille de arabiske okkupanter hvis etterkommere fremdeles bor i landet og er velkommen til å gjøre det.
Fykse Tveits diskriminerende holdning til jødene og deres rettigheter har et islett av noe vrangvillig som han ikke kan bortforklare. Når jøder gjennom vindikasjon og avgjørelser helt opp til høyesterett får tilbake sine boliger som de arabiske okkupantene drev dem ut av i 1948, forteller Fykse Tveit at dette er «overgrep mot palestinske familiar som vert fråtekne hus og husvere i denne bydelen og jødiske settlarar tek over husa deira.» Om vi skulle legge en like absurd beskrivelse til Norge, måtte det være som om Fykse Tveit beklaget seg over at den norske «settleren» kronprins Olav begikk et overgrep mot Terboven da han tok tilbake Skaugum i 1945.
Det er svært illevarslende at Fykse Tveit ikke engang bryr seg om å legge skjul på sin antisemittiske holdning når han bruker rasistisk ladete og nedsettende uttrykk som «jødiske settlarar» om mennesker som har hatt både Øst- og Vest-Jerusalem som sin hjemby i årtusener, og som i våre dager ikke krever annet enn at gammel urett mot dem gjøres om. Vi snakker om de menneskene som ikke ble drept av de arabiske husokkupantene i 1948.
Det er et bevisst valg å være med og frata jødene deres fedreland, og en bevisst handling å bidra til forsøket på å frata jødene deres hovedstad så vel som deres boliger og identitet. Han synes å ville gjøre alt han kan som kirkelig leder for å reversere de profetiene som enhver kan se blir oppfylt i våre dager. Han liker ikke Bibelens løfter og han liker ikke å se at G-ds ord blir oppfylt ett etter ett. Han har med andre ord ikke bare problemer med G-ds utvalgte folk men også med deres G-d.
Mannen vet utmerket godt at Jerusalem har vært jødenes hovedstad i over 3100 år, at den er nevnt i GT nøyaktig 656 ganger og 138 i NT, men ikke en eneste gang i Koranen. Likevel lar Fykse Tveit ingen fakta stå i veien i kampen mot jødene og deres rettigheter. De landløftene jødene fikk av Folkeforbudet underslår han fullstendig. Norge var med og undertegnet de landløftene og titusener av jøder stolte på dem og flyttet til Judea og Samaria for å bygge og utvikle landet slik de ble oppfordret til. Hvor ble det av dem, Fykse Tveit? Har du sørget ved gravene deres?
Å søke å forkludre jødenes historiske og folkerettslig bekreftede rett til både «Palestina» og Jerusalem vitner mer om hvem Fykse Tveit egentlig er enn om jødens påståtte ”okkupasjon” av deres fedrelands hovedstad. Vi har kommet dit hen at man kan si de dummeste ting om jødene og fortsatt få spalteplass i media.
Kirkebyråkraten Fykse Tveit tilhører den del av de karrieresøkende radikalerne som gjør hva som helst for et høyere lønnstrinn. Disse menneskene finner vi over alt i den såkalte «godhetsindustrien» som består av både kirkelige organer og i frivillige organisasjoner som forvalter bistandsmidler og som anser seg som menneskerettighetenes høye beskyttere. Vi jøder har hatt mange fiender i århundrenes løp som G-d har utslettet fra verdenskartet. Vi tror fortsatt på G-d og ønsker araberne mye velsignelse i deres hjemland Arabia og i deres hellige by Mekka dit de reiser som pilegrimer i stedet for Jerusalem.
Til Olav Fykse Tveits vil vi sende følgende vers som han kan tygge litt på:
”Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.” (Matt. 25:40)
Den dagen Olav Fykse Tveit hos sine muslimske brødre finner noe som kommer i nærheten av det vi jødene leser i både sorg og gledelige stunder, nemlig, Salme 137:5, ja da kan vi ta ham på alvor:
«Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!».
Neste gang bør Olav Fykse Tveit kanskje ikke sammenligne Jerusalem med Göteborg, men heller med Malmö som anno 2010 er blitt jøderent på grunn av den muslimske (palestinske?) minoriteten som setter dagsorden i byen ved hjelp av venstreradikale hjelpere og media. Slik ble det til at Malmös 700 jøder én etter én rømte ut av byen og en god del av dem havnet nettopp i Jerusalem som Tveit og KV enda en gang vil ta fra jødene.
Jødehatet har sannelig en underlig narkotisk effekt på dem som er smittet av det.
Shabbat shalom.
