Ramadan, måneden som etter islamsk kalender begynte i juni, brakte med seg et blodbad av terror verden over. I Israel var Ramadan også i år markert med uvanlig mye terror og terrorforsøk. Etter tradisjonen var Ramadan måneden da muslimene fikk koranen formidlet av engelen Gabriel og seiret over indre og ytre fiender. Derfor gjentar de gjerne sine ”bragder” under Ramadan som avsluttes med en stor fest.
Etter et års jihad kan ISIL notere seg for en imponerende Ramadan-seier som kan sammenliknes med Abu Bakrs erobringer på 600-tallet. Nå er mer enn halvparten av Irak og Syria er under IS-kontroll, og store deler av Libya er innlemmet i den islamske staten. I skrivende stund er krigen kommet til Sinai hvor IS gjør fremgang. Israelske analytikere er skeptiske til hvorvidt Egypt og Jordan på sikt vil klare å motstå presset fra et hurtig voksende opprør. Oppslutningen om IS er sterkt økende over hele den islamske verden. Jihadister er fritatt for fastepåbudet under Ramadan.
Omfattende og samtidige terrorangrep i Kuwait, Frankrike, Tunisia, Somalia og Egypt der over 100 mennesker mistet livet, viser at dette er en samordnet kampanje. Formålet med angrepet i Sinai var i følge IS å befri Gazastripen fra Hamas, som de anser som Irans allierte. Gaza er viktig fordi veien derfra er kort til Jerusalem.
Under Ramadan sendte IS en oppfordring til alle Jerusalems kristne borgere om å forlate byen før utgangen av Ramadan. Om de ikke gjør det, vil de bli ”slaktet som sauer.” Muslimer i byen ble anmodet om å registrere alle kristne med navn og adresse akkurat slik det skjedde da de kristne ble utryddet i Mosul for et år siden. Den effektive måten dette oppdraget ble utført på i Jerusalem, vitner om at IS har mange tilhengere i byen. Likevel ble denne hendelsen ikke fanget opp av vestlige medier, og selvsagt ikke av vestlige kirkeledere som fortsetter å gratulere sine islamske kolleger med Ramadan, en tradisjon som ble innledet av forhenværende statsminister Bondevik.
I samme ånd valgte Vatikanet i år å undertegne en avtale med PLO der den marxistisk orienterte paven konkluderer med at muslimene har rett til Jerusalem og jødens hellige Tempelhøyde. Det er nettopp i Ramadan at de Israel-fiendtlige organisasjonen KFUK/KFUM og menighetsrådet i Haugesund velger å gi reisestipend til ungdommer for å delta i «Journey for Justice» i ”Palestina.” God Ramadan!
Mens de kristne i Midtøsten utryddes og den islamske staten, IS, forbereder utryddelsen av de kristne også i Jerusalem, er det ikke bare KFUK/KFUM og menighetsrådet i Haugesund som prioriterer å støtte PLO fremfor sine forfulgte trosbrødre. Det gjør også foreningen Sabeel som har en stor venneskare både i Norge og Amerika. Den norske statskirkens prekestoler brukes til å agitere for boikott av Israel og jødene. Soknepresten på Svalbard, Leif Magne Helgesens bidrag under Ramadan er et konsentrat av ondskapsfulle løgner rettet mot jødenes hjemland, som ikke skiller seg fra jihadistenes. Og han er ikke alene om denne antisemittiske agitasjonen fra kirkelig hold. Også hans kollega, Øyvind Sagedal, deltar i denne Ramadan-feiringen.
Disse statskirkeprestenes blindhet overfor den brutale terroren som rammer både jøder og kristne kan stå som eksempel på hva religiøst inspirert antisemittisme er i stand til å frembringe. Den direkte sammenlikningen av Israel med nazi-Tyskland, apartheid-regimet i Sør-Afrika og påstandene om at den jødiske staten med sin eksistens og selvforsvarskamp er årsak til opprørene og kaoset i Midtøsten er likevel ikke det mest urovekkende.
Det som er det mest tragiske er at de med sine groteske og løgnaktige anklager mot jødenes hjemland har stilltiende samtykke fra statskirkens øverste ledelse. Disse menneskene påstår og gjentar at Israel er en forbryterstat som oppfører seg i strid med internasjonal lov og rett. Dette er grove løgner som de aldri har dokumentert et eneste eksempel på. Vi har sett dette gjenta seg gjennom århundrer: Når egen virksomhet mislykkes, går man til angrep på jødene. Den gamle antisemitten fremstilte jøden som legemliggjørelsen av all ondskap i verden. Ny antisemittisme fremstiller den jødiske staten som legemliggjørelsen av all ondskap i verden.
Vi kan ikke tro annet enn at statskirkens folk angriper den jødiske staten på den måten for å avlede oppmerksomhet fra statskirkens eget svik mot sine kristne trosbrødre i den islamske verden. I Midtøsten er Israel nå det eneste landet hvor kristne lever i frihet og trygghet. «Vi bør alle ta avstand fra en voksende antisemittisme,» sier en hyklende prest Helgesen. Kirkeledelsen burde reflektere over sine egne bidrag til antisemittismen i Norge. Som statsminister Netanyahu forklarte dette forleden:
”Det dreier seg om viljen til å hengi seg til bakvaskelse, – en vilje til å tro på falskneriet. Dette er det som skaper grunnlaget for antisemittismen, og det kommer ikke nedenfra i samfunnet. Det begynner med elitene. Og det er der antisemittismen må utfordres.”
Det er neppe noen tilfeldighet at alle disse angrepene konsentrerer seg i jihad-måneden Ramadan. Når den måneden er over kan vi imidlertid vente oss mer av dette, slik koranen påbyr i sura 9, vers 5: ”Og når den hellige måned er over, drep da hedningene hvor enn du finner dem …” Det er ikke en hederlig handling å forsøke å overdøve det som skjer i verden ved å gå til angrep på Israel, slik statskirkens folk og flere kirkelige organisasjoner stadig gjør.
Det som ikke kan bortforklares er at Midtøstens mange urkristne samfunn er i ferd med å forsvinne på grunn av den islamske jihad-vekkelsen og den grufulle maktkampen mellom islamister. Israel forsvarer seg mot angrepene med alle de virkemidler folkeretten anerkjenner for dette formålet. Resultatet er at landet om ikke lenge vil være det eneste i Midtøsten hvor kristne menigheter fremdeles finnes og kan leve i pakt med sin tro, og ikke ofres til dem som elsker døden høyere enn vi andre elsker livet.
