Bevegelsen «Free Gaza» planlegger en ny flotilje som skal provosere Israel. «Free Gaza» henstiller til deltagernes hjemland å stille med beskyttelse for deltakerne.
Det er flere pro Palestina-arabiske organisasjoner i Europa som står bak årets flotilje, som denne gangen blir kalt «Freedom Fleet 2» [Frihetsflåte 2], som skal bestå av 15 skip fra forskjellige land. På sitt møte i Amsterdam ba de myndighetene å stille seg bak sine respektive deltakere.
I fjor skaffet en flotilje fra Tyrkia mye omtale, idet 9 personer fra flotiljen ble drept av israelske kommandosoldater. Pro-arabiske medier omtalte de drepte, til tross for at det nokså tydelig av videoer som ble filmet på stedet, at kommandosoldatene ble angrepet med våpen og jernstenger. Tyrkia har krev unnskyldning fra Israel, noe de ikke har fått. Israel har gått med på å betale erstatning, men har nektet å erkjenne noe lovbrudd eller å akseptere kritikk.
Turkel-kommiteen, som etterforsket hendelsene, konkluderte med at Israel handlet i henhold til internasjonal lov, mens en tyrkisk etterforskningskommite konkluderte med at fem ofre ble skutt på kloss hold, og at to skal ha blitt drept før soldatene i det hele tatt bordet skipet.
Jerusalem Post
Man skal ha klart for seg at politikere og ikke minst aksjonister, særlig på venstresiden, slår om seg med uttrykk som «brudd på internasjonale lover» og «brudd på Folkeretten», «brudd på Menneskerettigheten» og så videre. Det de egentlig mener er noe helt annet. For å påstå at noen bryter internasjonale lover eller Folkeretten kunne det være naturlig å stille krav om til dokumentasjon av disse lovbruddene, og hva konkret det er som brytes av lover. For å bryte en lov er noe helt annet enn å handle i strid med den oppfatning, – den politiske mening man selv har.
Man henviser ofte til FN-vedtak og lignende. Men FN består av medlemsstater, og hvis majoriteten av disse er Israel-fiendtlig, er det rimelig lett å få igjennom et Israel-fiendtlig vedtak. Og det har man gjort mange ganger. Men det blir ikke «internasjonal lov» eller «Folkerett» av den grunn.
[pullquote]Det finnes en klangbunn av jødehat i Europa, vi ser det på tiltagende vanskeligere leveforhold for jøder, som blant annet gir seg utslag i trakassering og drap.[/pullquote]Tvert om er disse vedtakene som oftest fordømmer Israel, svært politisert og slett ingen rettferdig dom. Man kan jo bare se på hvilke stater som har stemt for mange av resolusjonene som fordømmer Israel oppigjennom. Det er stater som nå er gjenstand for folkeopprør på grunn av årtier med undertrykkelse, vilkårlig fengsling, drap, tyveri av folkets penger, langt fra demokrati og langt fra å holde de mest elementære regler for anstendig oppførsel selv.
Men altså, når det gjelder den jødiske staten, – verden eneste, – så skal ikke landet en gang få lov å forsvare seg mot millioner, mot horder av fientdligstemte naboer og deres sympatisører, uten at verden stemmer i et unisont hylekor av indignasjon og forbannelse.
Det kan være klokt å ha i minne til enhver tid at de påstander som kommer fra mediene i første omgang, faktisk som regel viser seg å være usanne. Grunnen kan være at de låner øre til Israels fiender, men også at de dessverre av ukjent grunn er bygget av et materiale som gir resonnans til disse tonene. Det finnes en klangbunn av jødehat i Europa, vi ser det på tiltagende vanskeligere leveforhold for jøder, som blant annet gir seg utslag i trakassering og drap, og vi ser det på medienes skriverier, vi ser det på en ensidige fordømmelsen og kritikken av Midtøstens eneste og fungerende demokrati, – faktisk et svært godt eksempel på et levende demokrati, og vi registrerer at hvor det er stor tetthet av muslimske innvandrere fra Midtøsten, er det ofte tilsvarende mengde av hatefulle ytringer og handlinger. Og vi ser det på myndighetenes unnfallenhet når det gjelder å sette en stopper for disse rasistiske og diskriminerende handlingene, – det er nok av lover å bruke, – men man svikter.
Resultatet kan bli at Europa blir tomt for jøder. Kanskje de flytter til Israel. Desto viktigere blir Israel for jødene. Det blir den eneste trygge havn.
Sitt ikke stille når du ser denne urettferdigheten! Hvorfor sier vi ikke fra når vi ser ting som er uriktig? Hvorfor er vi kanskje feige? Fordi det er ubekvemt å få andres meninger imot seg kanskje. Men er det ikke enda mer ubehagelig på sikt at man lot urettferdigheten passere og lot som om man lukket øynene?
