Det var prisverdig gjort av den israelske ambassaden å påtale NRKs vedvarende og ondskapsfulle propagandakampanje mot Israel. Hverken ambassaden eller vi andre bør være overrasket over resultatet fra Kringkastingsrådets behandling av Cecilie Hellestveits granskningsrapport. Rapporten inneholder faktisk en rekke kritiske merknader til NRKs reportasjevirksomhet i Midtøsten og især til skjevhetene i presentasjonen av den arabisk-israelske konflikten. Men hovedinntrykket fra behandlingen i Kringkastingsrådet er at alle parter vegrer seg mot å erkjenne de faktiske forhold.
Til og med granskeren selv innrømmer at det er problematisk i Norge å utfordre det offisielt vedtatte norske standpunktet som er til fordel for PLO. Hun innrømmet å ha fortiet sin egen kritikk av Goldstone-rapporten av frykt for politiske konsekvenser (Unnskyldningen hennes er at kritikken evt. kunne ha blitt misbrukt (Sic!)). NRKs direktør avviser naturligvis at NRK har sin egen dagsorden i forhold til konflikten, men saken blir jo ikke bedre av at NRK propagerer ensidigheten i Regjeringens PLO- og Hamas-vennlige politikk og ubalansert fremmer oppfatninger som klart tilhører PLO og SV.
Til forsvar for den vedvarende NRK-propagandaen mot Israel som angivelig okkuperer en palestinsk stat og driver apartheid mot et palestinsk folk, kom Kringkastingsrådet etter hvert til den forventede konklusjon at NRKs dekning var balansert og til og med god. Annet kan man ikke forvente når premissene for NRKs dekning av Midtøsten er at: » Israel er en okkupant, palestinerne er okkuperte. Dersom jeg eller andre i NRK overser at dette er tilfellet, gjør vi ikke jobben vår.» Dette sa Midtøsten-korrespondent for NRK, Sidsel Wold, under møtet i Kringkastingsrådet uten at noen synes å ha hatt mot til å reagere. Men tilståelsen ligger der mellom linjene: Det står jo om levebrødet.
Forsker Cecilie Hellestveit hadde på oppdrag fra Kringkastingsrådet gjennomgått kanalens dekning og kildebruk i de siste 3 år og konkluderte at dekningen var gjennomgående god, men ikke alltid balansert. Det som ikke fortelles er hva hun egentlig forsket på. Hennes metode gikk bl.a. ut på å telle hvor mange av NRKs kilder som var israelske og hvor mange som var arabiske. Konklusjonen var at tallet var nesten likt. Sannheten er at påfallende mange av de såkalte «israelske» kildene NRK benytter, stammer fra organiserte «fredsaktivister» som for de flestes vedkommende er finansiert av utenlandske regjeringer hvis mål det er å svekke Israel som en jødisk stat og fremme PLOs interesser i vestlige medier. Det lar seg begripe, men ikke akseptere at en norsk forsker ikke har mot til å ta fatt i slike problemstillinger. Det er nemlig ikke lenger mulig å dekke seg bak påstått uvitenhet om dette.
Uansett hva Kringkastingsrådet viser av politisk mot eller feighet til å konkludere og uansett hva NRKs ledelse produserer av uberettiget selvskryt, er det viktigste i denne saken at klagen fra Israels ambassade ligger på bordet og at granskningen på viktige punkter innrømmer at den var berettiget. Det var nesten mer enn vi hadde våget å håpe på i et så sentralstyrt land som Norge.
Sannheten har dessverre en tendens til å komme litt sent på banen etter at propagandaen har herjet og lagt mye øde bak seg. Likevel må vi huske på at propaganda og løgner ikke kan omgjøres til sannhet slik Lenin påsto og mange journalister fremdeles tror, for fakta forblir fakta og løgner forblir løgner.
