Av: Erez Uriely
Debatten som pågår omkring feiringen av nazisympatisøren Knut Hamsun, bør ikke diskriminere nordmenn.[1] Norge og Hamsun fortjener begge å bli rettferdig kritisert, i riktige proporsjoner.
Ironisk nok innehar Norge nå formannskapet i ITF (en internasjonal arbeidsgruppe etablert for å minnes Holocaust),[2] mens landet også forbereder minnemarkeringer av Hamsun. Men hovedproblemet er ikke landets feiring av Hamsun, som døde for lenge siden, men heller Norges pågående støtte til anti-jødiske “jihadister” i vår tid.
Dette ble symbolisert i utenriksminister Jonas Gahr Støres tale til ITF i juni, der han lovet to millioner kroner til et Holocaust-minnesmerke i Auschwitz.[3] Dette, mens Norge har gitt milliarder av kroner til arabiske terrorister som ble organisert med det mål for øye å drepe jøder og tilintetgjøre deres stat – Israel.
Dagens norske regjering utnytter sympatien for jødene som døde under Holocaust til å hvitvaske sin støtte til kreftene som angriper Holocaust-overlevende, deres familier og deres nasjon. I løpet av de siste 25 årene har Norge støttet Hamas, PLO og Hizbullah – og nektet å anerkjenne dem for det de i virkeligheten er: Anti-jødiske terrorister.
Tanken om å feire Hamsuns 150-årsjubileum har ikke vært særlig populær her i Norge, selv om et fåtall utnytter ham for å tjene penger og for publisitetens skyld. Mange nordmenn anser Hamsun for å være en forræder på grunn av hans støtte til tyskerne. Jøder som er villige til å overgi sitt fedreland til sine fiender, kunne lært av slike nordmenn.
Vi jøder har mye å lære av denne del av det norske folk, siden en dominerende minoritet blant oss både støtter en fascistisk makt som søker å destruere den jødiske stat, og til og med uttrykker sympati for det “forståelige behovet for å kjempe mot israelsk okkupasjon”.
Den lokale jihads ledere, Arafat og Abbas, ble og blir støttet, ikke bare av den norske regjeringen – men først og fremst av diverse respekterte israelske ledere, med Yitzhak Rabin og Shimon Peres i spissen. Norge er ikke “Quislings land”, i og med at nordmenn henrettet ham og dusinvis av andre nazikollaboratører og straffet tusenvis av andre under landssvikoppgjøret.
Vi bør huske Hamsun – som en av de viktigste og mest geniale forfattere i sin tid, men også som en nazisympatisør. Hverken hans skam, eller Norges handel med Nazi-Tyskland og dagens Iran, bør hvitvaskes.
Det er også galt når jødiske ledere kritiserer Ahmadinejad for hans Holocaust-fornektelse, samtidig som de er tause angående Mahmoud Abbas’ hat mot jøder, hans Holocaust-fornektelse og hans terrorisme. Abbas og hans venner hater jøder, har drept mange, og planlegger å drepe enda flere – noe som gjør dem mye verre enn Hamsun.
Simon Wiesenthal-senteret var enestående i sin kritikk av Abbas’ Holocaust-fornektelse og antisemittisme (1995).[4] Andre anser Abbas som en respektabel person, særlig venstreorienterte jøder. Statsminister Olmert og utenriksminister Livni hadde ingen betenkeligheter med å møte Abbas kvelden før Holocaust-minnedagen i 2007.[5] Hamsun hverken drepte eller hatet jøder slik som Abbas og hans PLO gjør.
Det må være klart: Nordmenn tvang seg ikke på ITF, men ble invitert av et forum sammensatt av ekte, jødevennlige representanter fra vestlige land som handler med Iran og støtter jihadistenes krav om å gjøre jødenes historiske hjemland, Judea, Judenrein (jøderen; tysk). Nordmenn tvang heller ikke Osloprosessen på Israel, og de kan ikke klandres for blodbadet som har foregått siden israelske kollaboratører åpnet døren for PLOs terrorister.
Faktisk, å fjerne litteratur som inneholder antisemittiske tema, ville ført til at vi stod igjen uten mange av hjørnesteinene i europeisk kultur, inkludert William Shakespeare og Charles Dickens. Det gjelder ikke i samme grad Hamsun. Antisemittiske uttrykk er mye lettere å finne i moderne israelske bøker og media enn i Hamsuns bøker.
Siden antisemittisme er blitt en del av europeisk kultur, er det vanskelig å forstå hvordan Hamsun unngikk denne smittsomme sykdommen, mens tidligere Knesset-formann Avraham Burg (Arbeiderpartiet) og andre parlamentsmedlemmer og opinionsskapere, ble smittet.
Kilder
[1] Ha’aretz 21.6.2009. Row grows over Norway’s honor for pro-Nazi Nobel laureate; Kritikk av Hamsun feiring. Jerusalem Post, 30.6.2009, Rafael Medoff: A tale of two Norwegian Nobel Prize winners for Literature.
[2] www.holocausttaskforce.org
[3] Jonas Gahr Støres tale til ITF
[4] Key PLO Leader Questioned 6 Million; SWC kritiserer PAs Abbas
[5] Olmert møter Abbas Debatten som pågår omkring feiringen av nazisympatisøren Knut Hamsun, bør ikke diskriminere nordmenn.
[6] Norge og Hamsun fortjener begge å bli rettferdig kritisert, i riktige proporsjoner.
