Kort tid før FNs sikkerhetsråd møttes torsdag 17. mars for å vedta en flyforbudssone over Libya, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at en flyforbudssone over Libya vil kreve bombing av mål for å ta ut den trusselen som utgjøres av Muammar Gaddafis regime.
Dette sa hun etter at Egypt avviste USAs anmodning om bruk av egyptiske flybaser for å innlede amerikanske luftangrep mot Gaddafis hær. Egypt ville altså ikke hjelpe USA med å hjelpe Libyas opprørere som kjemper for sine liv. Gaddafi som bruker hær og fly til å bombardere sivile, har ikke tenkt å gi opp selv etter 42 år som en av verdens mest brutale diktatorer. Han bruker østeuropeiske og syriske leiepiloter til å bombe sin egen befolkning som er lei av slaveriet. Når verden ventet med å gripe inn, var det i håp om at oljeleveransene ville kunne fortsette uforstyrret etter at opprørerne hadde overtatt styringen. Slik er det ikke lenger, og nå erklærer selv Norge krig mot Libya, til og med uten forutgående behandling i Stortinget.
I Iran foregår det daglige demonstrasjoner mot de brutale ayatollaene og bødlene deres. Ingen spør etter persernes menneskerettigheter, spesielt ikke Kina som er så avhengig av den persiske oljen og som har vetorett i FNs Sikkerhetsråd og sitter i FNs Menneskerettsråd sammen med Norge og (inntil nylig) Libya. Her gelder det ikke å irritere ayatollaene. Selv Irans atomvåpenprogram er blitt glemt i det siste. Er det en tilfeldighet?
For ca. fire uker siden ble en såkalt ”demokratisk” regjering satt på plass i Irak. En folkelig demonstrasjon mot korrupte statsråder for ca. 2 uker siden kostet ikke mindre enn 19 menneskeliv. Ingen reagerte på disse drapene for olje fra Irak er viktig.
Den korrupte Saud-familien som med rå makt og hjelp fra USA kontrollerer den arabiske oljen og holder mesteparten av befolkningen i dyp fattigdom, uten strøm, vann og avløp, har av verden fått lov til å fortsette med sine daglig drap på opposisjonelle og undertrykkelse av millioner av mennesker etter at de med Vestens og oljeselskapenes hjelp fikk kontroll over en hel befolkning som har aldri valgt dem.
Selv Syrias synkende oljeproduksjon er viktig nok til at Vesten overser regimets uhyggelige brudd på menneskerettighetene. Vi husker hvordan al-Assad-regimet utryddet om lag 25.000 mennesker i byen Hama uten noen nevneverdig reaksjon fra Vesten. Bashar al-Assad, som andre muslimske diktatorer, har sikret seg milliarder i oljepenger som er investert i Vesten og som gjør det vanskeligere for Vesten å ta riktige beslutninger.
Folk i Vesten blir ikke fortalt at den arabiske verden er noe av det mest undertrykte, underutviklede og tilbakestående som finnes i den tredje verden. Vi blir foret med glansbilder fra oljesjeikenes glitrende palasser og Potemkin-kulisser som får venstreorienterte mediefolk til å falle i staver av beundring. Hundretalls millioner mennesker lever under umenneskelige forhold i denne delen av verden. De er undertrykket av hensynløse diktatorer som er støttet av Vesten. Gaddafi er bare én av dem, og ikke engang den verste. Inntil for kort tid siden satt han sammen med Jonas Gahr Støre i FNs Menneskerettsråd. Det han driver med nå er imidlertid ikke et større brudd på menneskerettighetene enn det han og hans øvrige oljesmurte kolleger i Midtøsten har drevet med hele tiden, – med Vestens og Støres overbærenhet.
Problemet ligger derfor både der og her. Nå har vår privatpraktiserende utenriksminister sammen med forsvarsministeren erklært på dine og mine vegne at de vil være med i krigen mot Libya (for vår regning). De har ikke på forhånd innhentet hverken Stortingets eller folkets mandat til å føre landet ut i krig. Heller ikke har vi hørt PST-sjefen uttale seg om hva det vil ha å si for det trusselbildet hun er satt til å betrakte. Vi spør oss derfor hva som til syvende of sist utgjør den demokratiske og etiske skillelinjen mellom Støre og Gaddafi, – hvor går den egentlig?
Verden tillater det som skjer fordi olje likevel er viktigere enn menneskerettigheter. God samvittighet og internasjonal anerkjennelse kan man dessuten også skaffe seg ved å legge mer press på de evige syndebukkene – jødene. Når man ser hvordan verden er villig til å ofre en halv milliard menneskers rettigheter i den muslimske verden, er det da så rart at de er villige å ofre Israel?
