“Israel er det eneste land som har garantert trosfrihet for alle trossamfunn i Jerusalem. Byen må ikke deles,” sa statsminister Benjamin Netanyahu til Kongressen i USA tirsdag. I uvanlig sterke ordelag fortalte han medlemmene av kongressen at Judes og Samaria er en del av det gamle jødiske hjemland som våre forfedre vandret i, og at 650.000 jøder er bosatt der, de okkuperer ikke regionen. Han rettet skarp kritikk mot den forandrede versjonen av historien som blir gitt av andre.
Han ble avbrutt flere titalls ganger av stående applaus, etter å ha fått en flere minutter lang klappsalve idet han kom inn i rommet. Netanyahu sa også at det finnes 300 millioner arabere i Midtøsten, men de eneste arabere som er frie, er de som er israelske borgere.
Statsministeren påpekte i åpningstalen sin at “forholdene på bakken er fortsatt skiftende” i Midtøsten, og at opprørerne i de muslimske landene representerer folkets krav om frihet.
Han takket USA for å ha hjulpet Israel til å ha kommet så langt i sitt forsvar til tross for en tøff økonomi. Han spøkte med at USA ikke trenger å bidra til å bygge Israel, det er allerede bygget. I en mer alvorlig tone sa han at USA ikke trenger å sende soldater for å forsvare Israel, fordi Israel kan forsvare seg selv.
Statsministeren uttrykte sin politikk i et folkelig og enkelt språk som klart greide å fange de amerikanske lovgivernes oppmerksomhet. USAs visepresident Joe Biden var på podiet for å ta imot ham. USAs president Barack Obama var på vei tilbake til USA fra et besøk i Irland.
Han bemerket spøkefullt at Israel er større enn Delaware, Bidens hjemstat, og større enn Rhode Island, “men det er også omtrent alt.”
Statsminister Netanyahu sa at ringveien i Washington er lengre enn Israels bredde slik den ville bli om de palestinske selvstyremyndighetene får igjennom sine krav, som er 9km. Dette er “knapt strategisk bredde.”
Han gjorde det klart at han er villig til å inngå avtale om grenser for en selvstyrt palestinsk stat som plasserer noen av jødene utenfor Israels grenser, men nevnte ikke at dette bare vil være i boligkvartaler, og ga heller inntrykk av lite enn mye.
Netanyahu understreket også at grensene må fremforhandles fordi Israel “ikke kommer til å gå tilbake til de uforsvarbare grensene fra 1967.” Han stolte på sin oppfatning av det Obama sa om at eventuelle fremtidige grenser for Israel ikke vil være identiske med våpenhvilelinjene som eksisterte frem til seksdagerskrigen i 1976. Han insisterte igjen på at den israelske hær kommer til å være representert ved Jordan-elven, fordi fred i Midtøsten avhenger av evnen til å forsvare seg.
Presidenten talte om “landbytte”, et konsept som statsminister Netanyahu ikke nevnte, og som det vil bli vanskelig å få gjennomført, fordi de israelske araberne ikke har særlig interesse av å gi opp den frihet og økonomiske sikkerhet de har som israelske borgere.
De aller fleste jøder som bor utenfor grensene som var mellom 1949 og 1967 bor i stor-Jerusalem og stor-Tel Aviv, sa statsministeren i talen sin. “Disse områdene og andre steder som har historisk, strategisk og nasjonal betydning vil bli tatt med innenfor de endelige grensene for Israel,” forsikret han.
Statsminister begravde også spørsmålet om “flyktninger,” som betyr araberne som enten flyktet fra Israel i krigene i 1948 og 1967 eller deres etterkommere.
“Jøder rundt om i verden har rett til å immigrere til verdens eneste jødiske stat, og arabere rundt om i verden burde derfor ha rett til å innvandre til en palestinsk stat” sa han til Kongressen.
I tilfelle av at noen tvilte på hans intensjoner, la han til: “dette betyr at flyktningproblemet vil bli løst utenfor Israels grenser.”
Han gjentok at hinderet for fred ikke er opprettelsen av en palestinsk stat, noe som seks israelske statsministre etter hverandre har vært enige i, men den manglende palestinske aksepten for den jødiske stats eksistens. Netanyahu oppfordret Abbas å gjøre det klart for palestinerne at Israel har rett til å eksistere. Men enn så lenge fortsetter PA å oppfordre til hat i lærebøkene sine, torg oppkalles etter terrorister, og den eneste belønningen Israel fikk for å forlate Libanon og Gaza var 12.000 raketter avfyrt mot sine barn.
“Tenk deg at du hører en sirene, og det gir deg 60 sekunder til å finne ly for et rakettangrep. Du kunne ikke leve med det. Ingen kan leve med det” sa han med ettertrykk.
Oversettelse ved Willy Gjøsund
IsraelNationalNews.com: Netanyahu in Congress: Jerusalem Must Remain Undivided
