En lite søk på Google/bilder med søkeordet ”Mubarak star of David”, resulterer i en formidabel samling bilder av demonstranter i mange islamske land som Libanon, Egypt, Syria, Tunisia, Iran, Irak, Libya, Yemen og Jordan, med de samme bilder av Mubarak med Davidsstjernen i pannen og med slagord mot Mubarak og om å drepe jødene.
At nettopp de samme plakatene ble brukt over store deler av den islamske verden i løpet av relativ kort tid, vitner om en viss samordning. Det vitner også om en bevisst avledning og utnyttelse av de opprinnelige brød- og jobbdemonstrasjonene til å sette fokus på noe som i den islamske verden ihvertfall for lederne er minst like viktig som brødet: Jødehatet.
Flertallet av mediefolkene overså dette. Det stemte ikke med deres fordommer og tro på «Facebook-revolusjonen for demokrati og frihet,» og derfor reagerte de som programmerte vesener på autopilot, akkurat slik vi kunne vente: «Nå har kvinnene i Tunisia vunnet en seier, nemlig retten til å kunne dekke håret med hijab.» (Sidsel Wold, NRK nett, 19. januar 2011)
Også vår utenriksminister er grepet av opprørsbasillen. I en tilstand av tilsynelatende revolusjonær eufori bruker han reisekassen til å opprette diplomatiske forbindelser med sine nye allierte i Midtøsten. Ifølge oppslag i VG blir han nå hyllet av egyptiske islamister. Han har, ifølge avisen, brutt med Norges allierte og har innledet dialog med den egyptiske islamistbevegelsen Det muslimske brorskapet. I går møtte utenriksministeren en større gruppe opposisjonspartier i den egyptiske hovedstaden Kairo, bekrefter pressekontakt Frode Andersen i Utenriksdepartementet overfor VG Nett. Det var den norske ambassaden i Kairo som hadde invitert blant annet representanter for Brorskapet til lunsj.
Vi er klar over at det forberedes valg i Egypt, og nå undres vi på om de kan ha sikret seg en utenriksminister: VG nett
For øvrig merker vi oss at forholdet til Israel er det samme gamle, negative, avvisende og iskalde: Utenriksminister Støre gjentok overfor sin israelske kollega i denne uken sine frekke og usanne påstander: » Jeg gjentar det norske synet om at vi betrakter byggingen som ulovlig, folkerettsstridig og en vesentlig komplikasjon for forhandlingene,» ifølge DagenMagazinet.
[pullquote]Det vi klarte å bygge opp her i landet da vi hadde sosialdemokrater i ledelsen, ser nå ut til å smuldre opp foran øynene våre uten at vi reagerer noe særlig på det.[/pullquote]I motsetning til utenriksministerens revolusjonære brudd med våre tidligere allierte og den glød dette formidles med i VG, er det påfallende hvor forsiktig mediene har vært med hans gamle kollega fra FNs Menneskerettsråd, Muammar al-Gaddafi, hvis brutalitet sist onsdag nådde toppen da han brukte jagerfly for å bombe sitt eget folk i byen Brega. Det er noe underlig i forholdet mellom disse to: I fjor ønsket Støre Lockerbie-bomberen Gaddafi velkommen inn i FNs Menneskerettsråd, og nå får Gaddafi plutselig sparken. Hva er det som har endret seg? Gaddafi rakk da å torturere og ta livet av minst like mange i fjor som i år? Det må vel ha vært med i betraktningen da Libya ble innvalgt i Menneskerettsrådet sammen med Norge?
Vi forstår at det skal satses på nye hester. Det muslimske brorskap, som nylig ble presentert for et norsk publikum i en film av Walid al-Kubaisi: «Frihet, Likhet og Det muslimske brorskap,» er ikke populært i Tripolis vestkantmiljø. Derfor ser vi nå for oss at vi vil få oppleve hvordan «Det aller nyeste vi» i Jonas Gahr Støres design, med Hamas og Det muslimske brorskap som rollemodeller, skal fornye innholdet også i vår alliansepolitikk. Vi ser i imidlertid med forferdelse på eventuelt å skulle måtte gå i tog på Karl Johan og rope Det muslimske brorskaps motto: «Allah er vårt mål. Profeten er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vår hensikt.» Men det tror jeg utenriksministeren heldigvis vil komme til å bli nokså alene om.
Det vi klarte å bygge opp her i landet da vi hadde sosialdemokrater i ledelsen, ser nå ut til å smuldre opp foran øynene våre uten at vi reagerer noe særlig på det. Lette løsninger har i mange tilfeller tunge konsekvenser, heter det. Vi må derfor være på vakt mot alt bedrageriet og usannheten som nå omgir oss, også fra dem som vi har gitt vår største tillit. Og så må vi håpe og be om at Israel overlever til etter neste valg, både i Norge og i USA.
