Terroristene fratar Bush en viktig alliert
Aftenposten 16.03.2004
En terror som skremmer er kommet til Europa og har vunnet sitt første slag. EU rykker sammen og skjerper beredskapen, men det avgjørende mangler: En felles antiterrorstrategi for USA og Europa.
Utenriksredaktør NILS MORTEN UDGAARD
Politi i sivil har utvidet patruljene nede i Londons «tube» – T-banen som daglig transporterer tre millioner mennesker – mens Polens flyplasser voktes enda skarpere enn i forrige uke, og Danmarks utenriksminister Per Stig Møller, som pleier å være uten livvakter, mandag ble fulgt av to. Europa ser seg over skulderen og rykker sammen, idet trafikken stilner i tre minutter ved middagstid i går, på kjempeflyplassen Heathrow, ved kunstmuseet Louvre, på Schuman-plassen midt i Brussel, i hovedstad etter hovedstad.
Nå har terroren i Spania sist torsdag også fått sitt politiske nedfall: For første gang er en regjering som sluttet tett opp om president George W. Bush’ krig mot Irak blitt kastet av velgerne, i Spania søndag. Og det gikk ikke mange timene før den kommende regjeringssjefen, Jose Luis Rodriguez Zapatero, erklærte at han vil hente de 1300 spanske soldatene hjem fra Irak, og strødde salt i sårene: «Mr. Blair og Mr. Bush må tenke seg noe om … du kan ikke sette i gang en krig med løgner». Zapatero tenker på de irakske masseødeleggelsesvåpnene som aldri ble funnet. Han snakker om krigen som en «katastrofe, okkupasjonen fortsetter å være en katastrofe. Den har bare ført til voldsbruk». Men Zapatero tar forbehold om at de spanske soldatene kan bli, hvis FN overtar i Irak til sommeren.
Alt lå til rette for en borgerlig valgseier i Spania, etter åtte år med rask økonomisk vekst og en styrket stilling for Spania i verden. Men så kom terroren som kostet 200 tilfeldige menneskers liv, og med ett rykket utenrikspolitikken inn i sentrum. I tillegg punkterte regjeringen sin egen troverdighet ved straks å peke mot de baskiske separatistene i ETA, men måtte senere åpne for andre muligheter, også Al-Qaida.
Statsminister Jose Maria Aznar, som kjempet mot ETA- terroren på hjemmebane, stilte en styrke på 900 mann til disposisjon for USA allerede da krigen startet i fjor, og han var entydig på USAs «lag» i et splittet Europa. Men Aznar hadde ikke befolkningen med seg. Hele 80-90 prosent av spanierne fordømte angrepet på Irak. Nå slo denne uenigheten tilbake mot ham som et piskeslag.
Tvilen rundt Bush og rundt klokskapen i Aznars engasjement veltet opp hos velgerne, mens ofrene fremdeles ble hentet ut av togvrakene i Madrid. Det hjalp neppe at president Bush stod frem på spansk TV dagen etter terroren, omtalte statsministeren som «Jose Maria» og sa at «det spanske folk vil nekte å la seg skremme, de kommer ikke til å tillate drapsmenn, kaldblodige drapsmenn, til å skremme landet».
Å si at spanierne er blitt skremt av terroristene – og terrorens mål er å virke gjennom skremsler – til å bytte regjering, er for enkelt. Det vi ser er at USAs legitimitet, andres tillit til rettmessigheten i amerikanernes opptreden, er svekket hos velgerne i store deler av Europa, på en måte vi neppe har opplevet siden 1945. En regjeringssjef som går på tvers av dette, lever farlig.
Amerikanerne har ikke fått europeerne, i alle fall ikke det store flertall, bak seg i angrepet på Irak. Forkjøpsangrep er noe som ikke slår an. Heller ikke USAs nei til FN i fjor. USA har unnlatt å arbeide frem en felles strategi, slik det skjedde i NATO under den kalde krigen. I stedet har Bush gjort det til et poeng at USA ikke må spørre andre, men kan opptre på egenhånd. Nå gir velgerne i Spania president Bush kvitteringen for denne holdningen.
Den nye spanske regjeringen varsler en klar pro-EU-linje, noe som trolig betyr at den nye EU-grunnloven, som Spania stanset sammen med Polen før jul, nå har en ny sjanse. Splittelsen i Europa avtar.
Men et EU som nå vil samarbeide tettere i kampen mot terroren, kan ikke bare være enige om hva men er imot, men må kunne handle, militært og utenfor EU-området, om sikkerhet mot terror krever dette. Så langt er EU ikke kommet. Da har vi bare USA.
