Mange tror at FN objektivt kan granske hendelsene i Jenin og ellers i Israel i april 2002, med tanke om å samle kunnskaper, som igjen skal brukes for å få fred i området. For å vurdere om FN kan fremme fred i Midtøsten må vi granske FNs tidligere behandling av Israel. (FNs Terje Rød Larsen, med sin lange historikk av negativ holdning til Israel, men positiv holdning til penger, er en annen side av samme historie).
I 2001 var det FNs tur til å bli tildelt Nobels Fredspris fra Norge. Mens Mahatma Ghandi ikke var fredelig nok for den norske Nobel Fredspriskomité, utdelte de den prisen til bl.a. de korrupte tyrannene Sadat og Arafat, som begge har ledet muslimenes krig mot Israel.
FN skal i prinsipp kjempe mot krig, rasisme, undertrykkelse og urettferdighet. Men ofte ignorerer FN massakrer på storskala (ca 100 000 libanesiske kristne ble massakrert av PLO og Syria i 1974-82, kristne koptere blir utryddet i Egypt, snart 2 millioner kristne i Sudan er ofre for folkemord. Også 1.5 millioner kambodsjanere ble ignorert av FN, som også tiet når ca 800 000 ble massakrert i Rwanda.) Men det mest påfallende er FNs fulle støtte til arabernes kamp mot Israel; fronten der islam treffer den vestlige verden. Litt fakta om FNs rulleblad angående verdens mest forfulgte folk kan demonstrere hva FN burde ha gjort og hva som egentlig gjøres.
FN og et jødisk hjem i Palestina
Etter annen verdenskrig ble Folkeforbundet erstattet med FN, som skulle fortsette med koordinering av verdens politikk og skape fred. Ideen er god, men FN ble brukt til noe helt annet, særlig når det gjelder behandling av jøder. Historien begynner egentlig før FN ble etablert. I 1917, inspirert av rettferdighet og Bibelen, lovet Storbritannia, ved utenriksminister Balfour, å etablere et jødisk hjem i Palestina, som de kolonialiserte samme år. 4000 år av jødisk historie i Eretz Israel (Landet Israel) skulle fortsette og flere hundre år av utstenging av jøder skulle ende. Palestina, som i hele historiens litteratur betydde Jødeland, inkluderte Transjordan og var 5 ganger større enn dagens Israel. I 1920 ga Folkeforbundet britene enstemmig mandat (ordre) til å opprette det jødiske hjemmet der, hvilket betydde at også resten av verdens land ansa som rettferdig. I 1922 vedtok Folkeforbundet enda en gang å støtte et jødisk Palestina. Men noen måneder senere omdannet Storbritannia ca. 75 % av det som skulle være et jødisk hjem, til det muslimsk- arabiske Transjordan, dagens Jordan. Storbritannia baserte dette på at det var flere arabere enn jøder i Midtøsten og at det var uklokt å støtte jødene, som ikke hadde ressurser som land, betydelig folketall og viktigst- olje. Om Storbritannias holdning til jøder, skrev en britisk offiser at “Storbritannia har gjort alt for å felle det sionistiske prosjektet“.
Er FN kritisk til jødene på grunn av Palestina-araberne?
Hverken araberne, muslimene ellers eller FN bryr seg om det såkalte palestinske folket. De arabiske tyrannene bryr seg ikke om sine egne folk engang og naturligvis heller ikke om andre folk. Begrepet &rsqdet palestinske folket&rsq ble markedsført først i 1967, for å skape moralsk grunnlag for å kjempe mot den jødiske stat. Araberlederne skapte et kunstig folk. De fleste «palestinere» innvandret fra araberlandene, der det tradisjonelt finnes fattigdom og undertrykkelse. “Palestina-araberne“ er et politisk instrument for de korrupte araberlederne. FN støtter de misbrukte arabere i Gaza, Egypt eller Syria bare når saken skader Israel, men aldri når det gjelder PLOs undertrykkelse. Andre flyktninger i verden får mindre oppmerksomhet. [NIS: les om myten om flyktningene]
FNs behandling av jødiske ofre
7. oktober 2000 kidnappet muslimske Hizbollah-styrker i Libanon 3 israelske soldater foran øynene på FNs UNIFIL-styrke. I lang tid har FN holdt viktige bevis skjult for Israel, noe som kunne ha gitt nødvendig informasjon om skjebnen til soldatene. Israel oppdaget at kidnappingen ble videofilmet og ba FN v/Terje Rød Larsen og Kofi Annan om å få en kopi. Annan og Larsen sa at videoen ikke eksisterte. Israel klaget over at FN tilbakeholdt informasjon som det hadde rett til å få, men FN fortsatte å lyve. FN innrømmet til slutt at de hadde en film, men sa at den ikke viste noe, hvilket Israel benektet riktigheten av. Nobelfredsprisvinnerne hadde god grunn til å lyve: Det stykke av videoen som Israel klarte senere å få tak i, tydet på at FN-styrkene visste at Hizballah planla et angrep, men advarte ikke Israel. FN har ikke vist nøytralitet og bidratt til fred i denne saken.
I desember 2001 kom FNs generalsekretær til Oslo. Han nektet fortsatt Israel adgang til personlige ting som soldatene etterlot seg og som kan hjelpe Israel å bestemme om de er i live. FN har til og med nektet å låne Israel soldatenes private eiendeler med blod på, for patologisk undersøkelse. FN fører en antiisraelsk linje her.
I oktober 2001 sa Israels utenriksminister Shimon Peres at FN hadde gjort alt for å hjelpe Israel med saken. Tilstede var foreldrene til soldatene som ble kidnappet og som anklaget Peres for å lyve og hvitvaske FN. Hadde FN advart Israel om terroristenes plan på forhånd, kunne kanskje 3 mennesker til levd i dag.
FN og rasistiske angrep på jøder i Durban
31.8-7.9.2001 var Durban i Sør Afrika en antijødisk arena i FNs regi Konferansen skulle i prinsippet diskutere rasisme. Isteden klarte muslimske representanter å organisere angrep på Israel og USA. Israel ble anklaget for rasisme, mens USA ble anklaget for å ha drevet med slavehandel i fortiden.
Egentlig er det araberne som driver med rasistisk propaganda, ikke minst i FN. De forteller at jødene kontrollerer verden og at jøder er Allahs fiender. Måten arabiske aviser og skolebøker beskriver jøder på, viser et sterkere jødehat enn det selv Hitler serverte tysk ungdom. FN er blitt til et lite hyggelig forum for jøder.
Slavehandel
I Durban ble USA angrepet tilsynelatende fordi USA har drevet med slavehandel. Også slavehandel er det merkelig at araberne klager på. Det var araberne selv som kidnappet folk fra Øst Afrika for så å selge dem som slaver. Men mens europeerne, inkludert USA, avsluttet sin slavehandel for lenge siden, fortsetter slavehandel uforstyrret i arabiske land. I Sudan og Saudi Arabia kan en kjøpe slaver på gata og i Abu Dhabi og Bahrain er det populært å kjøpe unge (og dermed lette), barn for å vinne kamelløp. Det er trist at FN har gjort det mulig å overse den virkelige slavehandel, på en konferanse holdt i Afrika og under ledelse av en afrikansk generalsekretær.
Hvorfor er FN en arena som kan brukes til krigføring mot Israel?
For å forstå dette må vi se nærmere på hvordan FN fungerer og hvem som bestemmer der. FNs generalforsamling representerer i 2002 189 land. Av disse er ett jødisk (Israel med ca 6 millioner jøder. Kanskje er det 12 millioner jøder totalt i verden), 21 arabiske land (350 millioner arabere), totalt 57 muslimske land og totalt 71 land som har religiøst fellesskap pga. islam (inkludert alle muslimske land, totalt 1.2 milliarder muslimer). Resten, 118 land, inkluderer flere ikke-muslimske land med store muslimske minoriteter.
Alle land som har moderne industri og transport, og særlig land der energiforbruket er stort, er avhengige av olje. Disse land er utsatt for arabisk press; i dag bruker Irak oljevåpenet for å tvinge Vesten for å presse Israel. Mange av disse land har en betydelig kristen befolkning som tradisjonelt har et negativt syn på jøder. Andre land har store økonomiske forbindelser med araberne.
Er det mulig å presse representantene i FN?
Ja. Hver avstemning registreres og publiseres slik at kontroll er mulig. Dette har fordeler, men åpner også for press. Og araberne boikotter dem som støtter Israel.
Hvem har makt i FN?
FN er demokratisk, men kan derfor brukes av antidemokratiske krefter som har flere stemmer. De som bestemmer er de som har flest stemmer, større ressurser og de som er godt organisert. Araberne kontrollerer stadig mer av verdens oljemarkedet, og dermed også hvordan de fleste land i verden stemmer i FN.
De best organiserte og større grupper har mer innflytelse enn andre. Muslimene er organiserte, men det er ikke de kristne land, som stort sett er sekulariserte. Det finnes kun én jødisk stat, så jødene er derfor sjanseløse i utgangspunktet.
Har politisk utpressing blitt praktisert før?
I 1973 knekket araberne verdens økonomi med sin oljeboikott, som var iverksatt for å tvinge verden til å presse den jødiske staten. Verdens land fik lærepenger; ingen regjering har råd til økonomisk nedgang og landene visste at araberne ikke kommer med tomme trusler. I alle år siden har araberverdenen boikottet bedrifter som handlet altfor mye med jøder, eller skip som også seilet til israelske havn. Bedrifter som vil vinne store kontrakter i arabiske land, må erklære at de ikke har jøder i viktige stillinger, og eventuelt gi informasjon om dem. Disse land tenker nøye hvordan de stemmer i FN.
