Dette kan være den første gnisten som tenner revolusjonen i Iran
Av David Horovitz, The Jerusalem Post
Oversatt for SMA av Per Antonsen
Analyse: «Dersom ikke folk går hjem igjen, vil regimet ha et problem,» sier den israelske seniorekspert på iranske saker, Menashe Amir.
Demonstrantene i Egypt som styrtet Hosni Mubarak sist uke etter 18 dagers vedvarende demonstrasjoner, har gitt den iranske offentlighet en klar leksjon, ifølge Menashe Amir som er israelsk seniorekspert på iranske saker: Når dere går ut i gatene – ikke gå hjem igjen.
Blant små, men omseggripende sammenstøt i Iran mandag ettermiddag, med nyhetsbyråer som rapporterer om iranske styrker som bruker stokker og tåregass mens flere tusen mennesker samlet seg på den største plassene, er det brennende spørsmål hvorvidt iranerne har lært av sine egyptiske forgjengere og er villige til å forsøke å kopiere dem. Mandagens protester ble innledet av iranske opposisjonledere i angivelig solidaritet med folkeprotestene i Egypt og andre steder, men hadde, etter måneder med relativ ro, klart til hensikt å gjenopplive anti-regimedemonstrasjonene fra 2009. De iranske myndighetene gjorde sitt beste de siste dagene for å ta motet fra dem.
Relaterte nyheter:
Iran clamps down ahead of planned pro-Egypt rally
Gjennom offentlig å anerkjenne det egyptiske folks rett til å holde demonstrasjoner og til å bli hørt og å oppnå sin frihet, har den iranske president Mahmoud Ahmadinejad og hans regime forverret problemene de nå står overfor i forhold til sitt utålmodige folk, sa analytiker Amir på mandag. «Man vil spørre seg hvordan Ahmadinejad kan si ja til de arabiske folks rettigheter, men nekte de samme rettigheter for sitt eget folk?»
Noe som kompliserer saken for det iranske regimet er det faktum at Tyrkias president, Abdullah Gül tilfeldigvis er på besøk i Teheran, og brukte mandag en pressekonferanse der til å erklære, skjønt uten å spesifisere hvilket «folk» han hadde i tankene, at: «Folkets ønsker må tas hensyn til. I denne sammenheng må grunnleggende reformer gjennomføres enten de er økonomiske eller politiske.»
Det iranske lederskapet var tydelig dypt bekymret på forhånd over muligheten for voksende protester på mandag, og hadde plassert to sentrale opposisjonsledere, tidligere presidentkandidat Mir Hossein Mousavi og Mahdi Karroubi, under husarrest for noen dager siden. På sin webside sa Mousavi på mandag at gaten ved hjemmet hans var blitt stengt og hans og familiens telefonlinjer var brutt.
Amir, som følger begivenhetene i Iran på nært hold, sa at regimet også har senket hastigheten på Internett, og har begynt å forstyrre nettverkene som sender tekstmeldinger.
Han sa at det er kritisk når regimet har gitt de store kontingentene av sikkerhetspersonell som det har sendt ut i gatene, forhåndsordre om ikke å skyte på demonstranter. Men de ordrene, sa Amir, kunne skape et klima for stadig voksende folkelig deltakelse i demonstrasjonene. «Så lenge de ikke skyter på folk, vil flere komme ut,» sa han, «og protestene vil tilta i styrke.»
«Hvis regimet frykter at protestene kommer ut av kontroll,» fortsatte Amir, «vil det måtte kalle ut Basiji [de paramilitære styrkene]” og revolusjonsgarden som slo ned de store protestene som fulgte Irans forfalskede presidentvalg i juni 2009 da de drepte hundrevis av mennesker.
I kontrast til 2009 da Obama-administrasjonen valgte ikke å energisk oppmuntre demonstrantene mot ayatollaenes regime, har USAs utenriksdepartement åpnet det som Amir beskriver som en «symbolsk tydelig» Twitter-konto på farsi-språket. » Vi vil gjerne være med på samtalen deres,» twitret den til å begynne med. Senere posteringer påpekte ifølge nyhetsbyrået AP, «det inkonsekvente i at Irans regjering støtter Egypts folkeopprør, men kveler sin egen opposisjon hjemme.»
Amir, som påpekte at President Barack Obama «fullt ut støttet» de egyptiske anti-Mubarak-protestene, minnet om at i juni 2009 var presidenten opptatt med å avvente informasjon fra regimet i Teheran om dets atomprogram, og mente da at sterk amerikansk støtte til protestene kunne ha virket mot sin hensikt idet de lett kunne ha blitt tolket av regimet i Teheran som et slags bevis på at «den store satan» forsøkte å organisere uro i Iran. I kjølvannet av det utvilsomt genuine opprøret i den arabiske verden de siste ukene, ville enhver slik påstand fra Teherans side i dag nok ha vært mindre troverdig.
«Dette kan være første gnisten til en revolusjon i Iran,» sa Amir. «Men for at den skal tenne, må folk ikke bli redde. I 2009 demonstrerte de og gikk hjem. Egypterne lærte dem en lekse: Ikke gå hjem. Dersom de iranske styrkene gjør som den egyptiske hæren og ikke skyter på demonstrantene, vil disse fortsette å komme ut, og regimet vil ha et problem.
