Artikkelen er under bearbeidelse
Muntlig spørretime
DATO: 2002-01-16
Stortinget, regjeringen og Israel
Morten Høglund (FrP) : Jeg vil få stille et spørsmål til utenriksministeren.
Israel gikk til aksjon i Gaza i forrige uke for å stoppe bl.a smugling av våpen. USAs utenriksminister kalte aksjonen en selvforsvarsaksjon. Her hjemme gikk utenriksministeren ut og kritiserte Israel i skarpe ordelag, og Utenriksdepartementet skulle drøfte om ikke Norge skulle komme med reaksjoner mot Israel som en straff for aksjonen i Gaza.
Den omtalte aksjonen fra Israel skal på ingen måte forsvares, og det er debatt internt i den israelske regjering om dette var riktig. Men vi har nå nesten daglig opplevd terrorhandlinger fra palestinsk side, i tillegg til at det er avdekket forsøk på storstilt våpensmugling til de palestinske områder. Dette har blitt kritisert av norske myndigheter, men jeg har ikke opplevd at man fra norsk side har snakket om reaksjoner som en følge av disse handlingene. Mener utenriksministeren at det er like naturlig med norske reaksjoner mot de palestinske myndigheter for den terrorisme som har sitt utspring fra deres område, som det er med reaksjoner mot Israel for deres aksjon i Gaza?
Utenriksminister Jan Petersen : Jeg blir jevnlig utsatt for to typer kritikk når det gjelder Midtøsten. Det ene er at jeg ikke er kritisk nok overfor Israel. Det andre er at jeg ikke er kritisk nok overfor Palestina. Det er en kritikk som jeg i og for seg på mange måter kan forstå, fordi det er grunnlag for å rette kritikk begge veier.
Det jeg imidlertid må være meget tydelig på, er at det nå er svært viktig at man bryter voldsspiralen. Det betyr at vi har vært veldig tydelige i forhold til palestinerne, i forhold til Arafat. Morten Høglund vil sikkert huske at vi i hele desember måned var svært tydelige på at nå måtte Arafat gjøre det han kunne gjøre for å holde volden under kontroll. Og det presset som omverdenen da la på ham, var det mange som syntes var urimelig sterkt, fordi man sa at Arafat ikke hadde så stor kontroll at det var rimelig å legge det presset på ham. Vi gjorde det likevel, og vi fikk Arafats tale den 16. desember, som var et meget tydelig signal til den arabisktalende befolkning – talen ble holdt på arabisk. Etter det var det en betydelig nedgang i voldshandlingene, og det er svært viktig. Men da er det samtidig viktig at man fra israelsk side viser tilbakeholdenhet og bryter voldsspiralen, og derfor har jeg også en rekke ganger vært kritisk til de mottiltakene som israelerne har foretatt. Jeg har f.eks vært svært kritisk til alt det som dreier seg om å holde tilbake midler, og til det å ydmyke selvstyremyndighetene, slik man gjorde ved å nekte Arafat å reise til Betlehem. Det som er hensikten med dette, er å forsøke å bidra til å dempe volden og uroen og få partene tilbake til å arbeide etter Tenet-planen og gjennomføre de tillitsskapende tiltak Mitchell-kommisjonen foreslo. Når det er kommet på plass, ja da er det mulig å komme videre for å snakke om substans. Og derfor er jeg redd for at jeg også i mitt virke fremover kommer til å bli skutt på fra begge sider i debatten.
Morten Høglund (FrP) : Jeg takker for svaret, selv om jeg følte at jeg ikke fikk svar på det jeg egentlig spurte om.
Men for å følge opp litt: Israel og dets befolkning opplever nå gang på gang terroraksjoner som rammer sterkt. Det skaper frykt og utrygghet, og man ønsker å få gjort noe med det. Tilsvarende opplevde USA den 11. september et massivt terrorangrep, og store deler av verden, inkludert Norge, støttet opp om væpnede aksjoner for å knuse de terrorister som stod bak disse gjerningene.
Prinsipielt vil jeg da spørre om ikke utenriksministeren er enig i at den samme rett som USA hadde til å forsvare seg mot terror etter 11. september, også må gjelde for Israel i forhold til palestinsk terror, uten at vi dermed skal forsvare overgrep mot uskyldige og former for kollektiv avstraffelse? [KOM: Israel praktiserer ikke kollektiv avstraffelse på samme måte som USA, Norge, Frankrike og Storbritannia har gjort, selv om Israel står foran eksistensiell trussel.]
Utenriksminister Jan Petersen : Det var ikke min mening å snakke meg bort fra spørsmålet, men jeg forstod det slik at Høglund var opptatt av om jeg hadde satt tilstrekkelig søkelys på terroren i Midtøsten som kom fra palestinsk side. Jeg mener meget bestemt at det søkelyset vi satte på den på det meget kritiske tidspunktet i desember – da vi nesten ensidig satte lyset den veien – var riktig og viktig. Jeg er helt enig i at det må det tas avstand fra og slås ned på terrorisme av alle slag. En av grunnene til at Norge etter råd fra meg avholdt seg fra å stemme for den berømte sikkerhetsrådsresolusjonen, var jo nettopp at den ikke var sterk nok når det gjaldt de terroristanslagene som da hadde vært.
Jeg er ikke i tvil om at vi har vært meget sterke når det gjelder spørsmålet om terrorisme. At man har rett til å forsvare seg, er også helt på det rene. Men det er samtidig på det rene at man må forsvare seg på en slik måte at man ikke innleder en voldsspiral, men greier å bryte den, og det er den beskjeden vi har gitt.
Muntlig spørretime
DATO: 2002-01-16
Stortinget, regjeringen og Israel
Morten Høglund (FrP) : Jeg vil få stille et spørsmål til utenriksministeren.
Israel gikk til aksjon i Gaza i forrige uke for å stoppe bl.a smugling av våpen. USAs utenriksminister kalte aksjonen en selvforsvarsaksjon. Her hjemme gikk utenriksministeren ut og kritiserte Israel i skarpe ordelag, og Utenriksdepartementet skulle drøfte om ikke Norge skulle komme med reaksjoner mot Israel som en straff for aksjonen i Gaza.
Den omtalte aksjonen fra Israel skal på ingen måte forsvares, og det er debatt internt i den israelske regjering om dette var riktig. Men vi har nå nesten daglig opplevd terrorhandlinger fra palestinsk side, i tillegg til at det er avdekket forsøk på storstilt våpensmugling til de palestinske områder. Dette har blitt kritisert av norske myndigheter, men jeg har ikke opplevd at man fra norsk side har snakket om reaksjoner som en følge av disse handlingene. Mener utenriksministeren at det er like naturlig med norske reaksjoner mot de palestinske myndigheter for den terrorisme som har sitt utspring fra deres område, som det er med reaksjoner mot Israel for deres aksjon i Gaza?
Utenriksminister Jan Petersen : Jeg blir jevnlig utsatt for to typer kritikk når det gjelder Midtøsten. Det ene er at jeg ikke er kritisk nok overfor Israel. Det andre er at jeg ikke er kritisk nok overfor Palestina. Det er en kritikk som jeg i og for seg på mange måter kan forstå, fordi det er grunnlag for å rette kritikk begge veier.
Det jeg imidlertid må være meget tydelig på, er at det nå er svært viktig at man bryter voldsspiralen. Det betyr at vi har vært veldig tydelige i forhold til palestinerne, i forhold til Arafat. Morten Høglund vil sikkert huske at vi i hele desember måned var svært tydelige på at nå måtte Arafat gjøre det han kunne gjøre for å holde volden under kontroll. Og det presset som omverdenen da la på ham, var det mange som syntes var urimelig sterkt, fordi man sa at Arafat ikke hadde så stor kontroll at det var rimelig å legge det presset på ham. Vi gjorde det likevel, og vi fikk Arafats tale den 16. desember, som var et meget tydelig signal til den arabisktalende befolkning – talen ble holdt på arabisk. Etter det var det en betydelig nedgang i voldshandlingene, og det er svært viktig. Men da er det samtidig viktig at man fra israelsk side viser tilbakeholdenhet og bryter voldsspiralen, og derfor har jeg også en rekke ganger vært kritisk til de mottiltakene som israelerne har foretatt. Jeg har f.eks vært svært kritisk til alt det som dreier seg om å holde tilbake midler, og til det å ydmyke selvstyremyndighetene, slik man gjorde ved å nekte Arafat å reise til Betlehem. Det som er hensikten med dette, er å forsøke å bidra til å dempe volden og uroen og få partene tilbake til å arbeide etter Tenet-planen og gjennomføre de tillitsskapende tiltak Mitchell-kommisjonen foreslo. Når det er kommet på plass, ja da er det mulig å komme videre for å snakke om substans. Og derfor er jeg redd for at jeg også i mitt virke fremover kommer til å bli skutt på fra begge sider i debatten.
Morten Høglund (FrP) : Jeg takker for svaret, selv om jeg følte at jeg ikke fikk svar på det jeg egentlig spurte om.
Men for å følge opp litt: Israel og dets befolkning opplever nå gang på gang terroraksjoner som rammer sterkt. Det skaper frykt og utrygghet, og man ønsker å få gjort noe med det. Tilsvarende opplevde USA den 11. september et massivt terrorangrep, og store deler av verden, inkludert Norge, støttet opp om væpnede aksjoner for å knuse de terrorister som stod bak disse gjerningene.
Prinsipielt vil jeg da spørre om ikke utenriksministeren er enig i at den samme rett som USA hadde til å forsvare seg mot terror etter 11. september, også må gjelde for Israel i forhold til palestinsk terror, uten at vi dermed skal forsvare overgrep mot uskyldige og former for kollektiv avstraffelse? [KOM: Israel praktiserer ikke kollektiv avstraffelse på samme måte som USA, Norge, Frankrike og Storbritannia har gjort, selv om Israel står foran eksistensiell trussel.]
Utenriksminister Jan Petersen : Det var ikke min mening å snakke meg bort fra spørsmålet, men jeg forstod det slik at Høglund var opptatt av om jeg hadde satt tilstrekkelig søkelys på terroren i Midtøsten som kom fra palestinsk side. Jeg mener meget bestemt at det søkelyset vi satte på den på det meget kritiske tidspunktet i desember – da vi nesten ensidig satte lyset den veien – var riktig og viktig. Jeg er helt enig i at det må det tas avstand fra og slås ned på terrorisme av alle slag. En av grunnene til at Norge etter råd fra meg avholdt seg fra å stemme for den berømte sikkerhetsrådsresolusjonen, var jo nettopp at den ikke var sterk nok når det gjaldt de terroristanslagene som da hadde vært.
Jeg er ikke i tvil om at vi har vært meget sterke når det gjelder spørsmålet om terrorisme. At man har rett til å forsvare seg, er også helt på det rene. Men det er samtidig på det rene at man må forsvare seg på en slik måte at man ikke innleder en voldsspiral, men greier å bryte den, og det er den beskjeden vi har gitt.
