Shabbat shalom alle sammen.
Den 27. januar som er vedtatt av FN som dagen for å minnes Holocaust ble dessverre også i år misbrukt av enkelte til å kritisere Israel. Det er to hovedmåter som ofte brukes til å skade Israel. Den ene er å angripe jødene og Israel direkte, og den andre er å angripe jødenes og Israels venner og prøve å bringe dem til taushet.
Det hersker ingen tvil om at jødene og Israel i Norge har noen av sine beste venner blant folk som er tilknyttet Fremskrittspartiet. Derfor er det ikke overraskende at det anti-israelske propagandabyrået NTB benyttet en teoretisk mulig formell anledning til å resirkulere en gammel nyhet som en dramatisk snuoperasjon fra Frps side. Det at to israelske firma var blitt utestengt fra Oljefondets investeringer, skjedde allerede i 2010 under den rødgrønne regjeringen. At embetsverket viderefører dette rødgrønne vedtaket er naturligvis et problem for en sittende statsråd, men først og fremst er dette et eksempel på manglende lojalitet fra et ”rødgrønt” embetsverks side overfor dets nye statsråd.
Sammen med Arbeiderpartiet har NTB og NRK konstruert en ”nyhet” om at regjeringen Solberg har brutt løftene til sine velgere ved å ta ut to israelske selskap fra investeringsfondet, mens sannheten er at disse to selskapene ble tatt ut allerede i 2010. Lærdom av dette for vår statsminister og finansminister er ikke å ha større tillit til sitt embetsverk enn det til enhver tid fortjener. Hele embetsverket består av karrierebyråkrater som trenger tid på seg for å finne ut hva som nå er politisk korrekt å anbefale av politiske tiltak. At statsråd Jensen dekker dem når de er ubetenksomme, er vanlig praksis i et parlamentarisk demokrati.
Å benytte minnet om Holocaust til å rakke ned på jødene er det vel bare NRK og Sidsel Wold som er hensynsløse nok til å gjøre. At det finnes fattige jøder som føler at de har falt mellom to stoler er et faktum i Israel som andre steder i verden. Antallet mennesker som kommer inn under ulike definisjoner på fattigdom varierer fra land til land, men når Sidsel Wold fremhever som en ond egenskap knyttet til staten Israel at det finnes en halv million fattige der, hvorav mange som overlevde Holocaust, begår hun det falskneri det er å fortie at det i Norge finnes 50 prosent flere fattige i en befolkning som er halvparten så stor. Mange av dem som overlevde annen verdenskrig i Norge er også i 80-90-årene og har dårlig helse.
Sidsel Wolds vedvarende kampanje mot jødene har karakter av å være en hevnakt for ett eller annet.
Vi ønsker dere alle en god helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen
*****
Minnes Holocaust uten jøder
Også i år ble Holocaust-dagen den 27. januar misbrukt til å rakke ned på Israel. Det var ikke før i 2005 at FN omsider vedtok en resolusjon om å minnes Holocaust den dagen Auschwitz ble befridd. Men å skulle ta avstand fra dette folkemordet viser seg fremdeles vanskelig for enkelte.
Der er en hake ved FNs valg av 27. januar som minnedag som kanskje ikke bør glemmes. Datoen markerer sovjetisk befrielse av Auschwitz, mens jødene heller hadde ønsket å markere den jødiske frihetskampen i Warszawas getto. Det viktigste er imidlertid at minnedagen brukes som virkemiddel i bekjempelsen av jødehatet og i opplysningsarbeidet overfor nye generasjoner. Vi setter i den sammenheng stor pris på kongens uredde støtte til jødene. Men slik mange har fryktet, er utviklingen i ferd med å ta en helt annen retning: Antisemittismen blir i dag tilskyndet av regjeringer og lærere, av medier, kulturpersonligheter, akademikere og politikere.
Jødehatet i Europa har nådd skremmende høyder siden 2005. Angrep og mord på jøder kun fordi de er jøder er igjen en del av virkeligheten i Europa. Igjen er det blitt vanlig med voldelige demonstrasjoner som minner om Krystallnatten, med krav som «jødene ut av landet»! Man kan bare forestille seg hvordan jøder opplever slike demonstrasjoner som når frem til alle via sosiale medier: Dette skaper en enorm angst. Det er derfor ikke overraskende at om lag 60 % av Frankrikes jøder ønsker å utvandre til Israel. Holocaust var ikke bare en jødisk tragedie, – det var en tragedie som rammet hele menneskeheten, og den er slett ikke over.
Et lite eksempel som er betegnende for utviklingen finner vi i atferden til EUs utenrikskommisjonær, den tidligere ungkommunisten, baronesse Catherine Ashton, som i år introduserte en ny praksis i EU ved å holde en tale på Holocaust-dagen helt uten å nevne jødene. I rent nyfascistisk stil er Holocaust-dagen omgjort til en dag for «kamp mot rasisme.» Men samtidig virker disse menneskenes toleranse for rasisme som utøves mot jødene å være uten grenser.
I Norge sitter de beste advokater og forsvarer trusler fra radikale islamister om drap på norske jøder. Drapstruslene er forklart som uskyldige sarkasmer som har gode muligheter for å overleve behandling i Høyesterett. Disse ”uskyldige ytringene” har skremt bort mange av de jødene som ellers våget å komme til bønn i synagogen, både i Oslo og i Trondheim. Erfaringen fra saken om skyteepisoden mot synagogen i Oslo tilsier at jødenes rettssikkerhet i Norge er sterkt svekket.
Dette er et varsko for jødene i Norge som vet at de når som helst kan bli et mål for en av disse ekstremistene som rettsvesenet ikke tør ta skikkelig tak i. Journalisten Monica Csango har stått frem og fortalt at hun tidligere har skjult sin jødiske identitet av ren frykt. Prisen hun har betalt for å stå frem i Aftenposten er typisk for jøder som står frem i Norge: De opptrer politisk korrekt ved å forsikre at de tar avstand fra staten Israels politikk. Dette er et eksempel på hvordan også enkelte jøder blir offer for Stockholm-syndromet når de føler at det er tryggest å snakke fienden etter munnen.
Noe slikt er ikke nødvendig for islamistene i Norge. De kan fritt og uten hemninger spre sitt hat og sine løgner i norske medier. Dette har jødene merket seg, og resultatet er at stadig flere av dem går i dekning og lever anonymt.
Monica Csango er ikke alene om å være redd for å vise sin jødiske tilhørighet. Dette er de fleste norske jøders daglige virkelighet. Mens ingen synes det er merkelig at muslimer går i sine tradisjonelle religiøse klesdrakter, tør ikke en jøde en gang å bære en kippah offentlig.
Det var få som våknet av at Forsvaret ble tildelt en pris for å ha introdusert hallal-mat og hijab. Forsvarsledelsen må antas å være fullt klar over at hijab ble introdusert som uniformsplagg for kvinner i den militante egyptiske terroristorganisasjonen Det muslimske brorskap for snart 70 år siden. De som bærer hijab har kompromissløst latt seg forplikte av følgende slagord: «Allah er vårt mål. Profeten er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.» Er dette forenlig med mottoet ”For Konge og Fedreland”?
Det er en myte at det kun bor 1500 jøder i Norge. Bare antallet norske jødiske husstander som abonnerer på SMA-info er langt høyere. Det betyr at i 2014 er det tusener av mennesker som lever i daglig frykt for å bli oppdaget som jøder.
Norge er i en særstilling når det gjelder utbredelse av antisemittisme og negative holdninger overfor Israel. Stadig flere norske jøder, i likhet med jøder fra andre europeiske land, er i ferd med å ta farvel. Å bo i ”verdens beste land” er ikke verd prisen. Mer enn førti år med nedsettende omtale og en feilslått Midtøsten-politikk basert på arabisk propaganda, er nå på ny i ferd med å gjøre Norge til et jøderent land. Langvarig demonisering og propaganda mot Israel har resultert i at nær 40 % av den norske befolkningen har fordommer mot jøder og Israel.
For jødene er Holocaust ikke en historisk hendelse. Holocaust pågår ennå. Hatet har stigmatisert jødene langt inn i sjelen, – generasjon etter generasjon. Årets Holocaust-tale av Europas baronesse Ashton vitner om at det er mer i vente. Israel må forberede seg på massiv jødisk innvandring som resultat av Vestens diskriminerende politikk. Mange nye bosettinger vil måtte reises for å gi plass til dem, selv om det skulle medføre urettferdige anklager om ”brudd på folkeretten.”
Araberne har 21 hjemland å velge mellom. Jødene har kun den lille enklaven Israel, på størrelse med et norsk fylke. Der skal ennå mange millioner jøder som må forlate sine hjem i Vesten, finne plass til seg og sine familier.
Israelsk tilrettelegging av nye handels- og samarbeidsrelasjoner med viktige land i Asia og Amerika til erstatning for boikottlandene i Europa har allerede nådd et fremskredent stadium.
