Av: Jon Olav Larsen, Karmel nytt
Aftenposten forsvarer ovenfor Karmel Israel–Nytt at de lar tidligere leder av Palestinakomiteen, Lars Akerhaug, dekke konflikten mellom Israel og araberne.
Karmel har tidligere i år skrevet om journalist Lars Akerhaug som Aftenposten ansatte i vinter. I tillegg til å ha vært svært aktiv i Palestinakomiteen, har han vært leder av den internasjonale avdelingen av Rød Valgallianse, samt en av initiativtakerne og styremedlemmene i Komiteen for et fritt Irak, som samlet inn penger til islamske terroristers «motstandskamp» i Irak.
Aftenpostens nettredaktør Skjalg Engebø svarte 2. juni på e-post fra Karmel Israel-Nytt med spørsmål om Lars Akerhaug og hans ensidige dekning av konflikten mellom Israel og araberne.
–Lars Akerhaug har en politisk bakgrunn, blant annet som leder for Palestinakomiteen, som du sier. Det er imidlertid et avsluttet kapittel, og det er flere år siden Akerhaug var politisk aktiv. Han har ikke hatt politiske verv siden 2006, skriver Engebø i sin e-post til Karmel.
Nettredaktøren skriver videre:
–Akerhaug har siden arbeidet flere år som journalist. Han har gjennom reportasjevirksomhet både i VG og nå hos oss, vist at han klarer å distansere seg fra sin politiske fortid i dekningen av Midt-Østen-spørsmålet. Akerhaug arbeider ikke alene med disse spørsmålene i vår redaksjon, og det er ikke han som avgjør hva som legges ut av tekst og bilder, fremholder Engebø.
Akerhaug er så visst ikke alene om å lage villedende nyheter om Israel i Aftenposten eller andre medier i Norge, uten at det gjør saken bedre. Han er for øvrig heller ikke alene i Aftenposten om en bakgrunn fra Rød Valgallianse. I desember 2009 ble Hilde Haugsgjerd som var leder for Rød Valgallianse fra 1979 til 1981, ansatt som sjefredaktør for mediehuset Aftenposten, etter å ha vært i Aftenposten siden 2004.
Når man leser alle de kritiske saker som er skrevet av den 29 år gamle Akerhaug om Israel, synes det ikke som han klarer å distansere seg fra sin fortid som leder av Palestinakomiteen i Oslo. Han var leder i 2002, mens han i 2003 til 2004 var landsstyremedlem i Palestinakomiteen, og så sent som i april 2006 uttalte han seg til TT,
Nordens største nyhetsbyrå, på vegne av Palestinakomiteen i forbindelse med at de hadde invitert terrororganisasjonen Hamas til Norge.
Det virker tvert imot som Akerhaug akkurat som tidligere er opptatt av å sette Israel i et dårlig lys. Bare i løpet av én uke i mars hadde han seks kritiske artikler om Israel på aftenposten.no med forskjellig tema. Det kritiske fokuset på Israel i forhold til verdens andre land er uforholdsmessig stort, og man krever en mye høyere moralsk standard av Israel enn av andre. Kanskje spesielt ille er det at alle de kritikkverdige ting palestina-araberne foretar seg, ikke i nærheten av samme grad blir satt søkelys på.
I forbindelse med bordingen av Gaza-båten hvor israelerne ble møtt av brutale voldsmenn, har Akerhaug hatt flere ensidige og sterk kritiske artikler om Israel. En hadde overskriften: «Aktivister – Soldatene skjøt først» og ingressen: «Øyenvitner beskriver aksjonen om bord på Mavi Marmara som blodbad». I en annen artikkel blir en uttalelse fra Aziz al-Duwaik, «president» for den palestina-arabiske «nasjonalforsamlingen», skrevet med stor skrift: «–Dette er en feig handling, særlig siden gruppen av solidaritetsaktivister var ubevæpnet og at det var snakk om et skip med nødhjelp.»
Akerhaug slår også opp uavhengige uttalelser som er kritiske til Israel: «Venstre: – Israel har ikke rett til å kalle seg et demokrati.»
I enkelte artikler lar Akerhaug også Israels versjon komme på trykk, men det hjelper lite når han samtidig skaffer intervju med israelkritiske «eksperter» som fremstiller Israel som løgnere. Overskriften på en artikkel publisert 4. juni var: «Eksperter mener Israel har feilet i propagandakrigen», og i ingressen sto det: «Israel tenker ikke nødvendigvis på sannhet når de skal formidle, og da drukner ofte det som er sant i det som er propaganda, sier Midt-Østen-ekspert Dag Henrik Tuastad». I teksten er følgende uttalelse skrevet med stor skrift: «– Det er et problem for propagandaekspertene i Israel at denne konflikten er så ekstremt godt overvåket.»
Hva er det så Israel har sagt som ikke er sant, og hvem er det egentlig som er «propagandaeksperter» her? Lørdagsrevyen på NRK1 viste 13. mars klipp fra palestina-arabisk barne-tv hvor en kanin sier «Jeg vil drepe jødene og spise dem om Allah vil» og hvor en ung gutt forteller «Og steinene og trærne vil si: “O, muslim, O, tjener av Allah! Det står en jøde bak meg. Kom og drep ham”!». I et annet tv-klipp blir holocaust fremstilt slik: «De satanistiske jødene fant på en ond plan for å bli kvitt byrdene med de syke og utviklingshemmede».
Hvorfor setter ikke Akerhaug og Aftenposten mer fokus på moralen og troverdigheten til palestina-araberne og deres støttespillere i forbindelse med konflikten med Israel? Hvor er Aftenpostens proporsjoner?
