Av: SMA
SMAs introduksjon
Den britiske statsministeren, Gordon Brown, var den første statslederen som undertegnet London-erklæringen om bekjempelse av antisemittisme, den 19. februar 2009. Statsminister Brown oppmuntret andre statsledere til å sette sine navn på dokumentet.
Dette dokumentet er langt fra å være den første deklarasjonen mot jødehatet, men den er bedre enn tidligere deklarasjoner. De tidligere stort sett ufruktbare deklarasjonene ble ofte formulert i sterke ordelag, men de var stort sett rettet mot gårsdagens jødehat og derfor lite relevante.
I slike erklæringer er det vanlig å fordømme gårsdagens Holocaust og å beklage de sjeldne fysiske angrep på jøder i Europa, men samtidig ignorere at energien som førte til Holocaust i vår tid blir rettet mot jødenes stat, presenterer Israels politikk som om den er Verdens største problem og dermed indirekte gjøre jøder overalt til “Verdens største problem”.
Det er ikke tilfeldig at de som formulerte mange tidigere deklarasjoner unngikk å definere vår tids jødehat med klare ord, siden politikere er en betydelig kilde til spredning av jødehat. Mange av dem som krever mindre forpliktende formuleringer vil helst slippe ubehagelige konfrontasjoner med kolleger og andre personer som burde ha blitt kritisert for sitt bidrag til jødehatet eller for sitt manglende bidrag i kampen mot jødehatet.[1] På denne måte brukes gode intensjoner av svake personer for å hvitvaske folk som sprer jødehat og gi dem god PR. Det er derfor jødehatet fortsetter å øke, uforstyrret av positive erklæringer.
London-deklarasjonen er derimot eksepsjonell i sin klarhet og er egnet til å bekjempe vår tids jødehat. I følge deklarasjonen er norske journalister, menneskerettighetsforkjempere og samfunnsledere medskyldige i spredning av jødehat, som i vår tid viser seg primært i det «å sette Israel alene i gapestokk for diskriminerende behandling» (post 6).
Denne diskriminerende demoniseringen, som rammer Israels jødiske befolkning samt jøder over hele Verden, er også grunnen til at de som sprer jødehat i dag, hvitvasker det som “legitim kritikk av Israel”. Men denne “legitime retten” brukes bare mot jøder og er derfor antisemittisk. London-erklæringen[2] nevner flere tiltak for å bekjempe jødehat over hele Verden. Dokumentet var sluttresultatet av en konferanse i London, organisert av Den interparlamentariske koalisjonen til bekjempelse av antisemittisme [Interparliamentary Coalition for Combating Anti-Semitism (ICCA)], i samarbeid med den britiske regjeringen. Over 120 parlamentsmedlemmer og eksperter fra mer enn 40 nasjoner deltok på konferansen for å drøfte effektive strategier i denne kampen.
Norge ble representert ved stortingsrepresentant Per Kristian Foss (Høyre) og Erez Uriely (Senter mot antisemittisme).
——————————————————————————–
London-deklarasjonen om bekjempelse av antisemittisme
Innledning[3]
Vi, representanter for Verdens nasjonalforsamlinger, samlet her i London til en første konferanse og et toppmøte i Den interparlamentariske koalisjonen til bekjempelse av antisemittisme, vil gjøre den demokratiske verden oppmerksom på at antisemittismen har blusset opp igjen som en farlig påvirkingskraft på politikk, internasjonale anliggender og samfunn.
Vi har merket oss den dramatiske økningen i registrerte lovovertredelser basert på jødehat og i angrep rettet mot jøder og jødisk eiendom og jødiske tros-utdannings- og samfunnsinstitusjoner. Det foruroliger oss at moderniserte former av fordums fordommer har gjenoppstått i ord så vel som i handling — rettet mot jøder, jødisk tro og praktisering av tro, samt staten Israel.
Vi er foruroliget over antisemittismen som støttes av styresmakter i alminnelighet, og i særdeleshet over folkemorderisk antisemittisme som støttes av stater.
Vi parlamentarikere erklærer herved at vi forplikter oss til et omfattende handlingsprogram som skal møte denne utfordringen.
Vi oppfordrer nasjonale regjeringer, nasjonalforsamlinger, internasjonale institusjoner, politiske og andre ledere, ikke-statlige organisasjoner og det sivile samfunn til å styrke demokratiske og menneskelige verdier, utvikle et samfunn basert på respekt og statsborgerskap, og bekjempe enhver form for antisemittisme og diskriminering.
Antisemittismen utfordres
1. Parlamentarikere skal avsløre, utfordre og isolere politiske aktører som retter sitt hat mot jøder og staten Israel som jødisk samfunn;
2. Parlamentarikere bør ta kraftig til motmæle mot antisemittisme og diskriminering som er rettet mot enhver minoritet, og være på vakt mot tvetydighet, nøling og rettferdiggjøring som følger hatefulle ytringer;
3. Regjeringer må utfordre utenlandske ledere, politikere og offentlige personer som benekter, nedvurderer eller bagatelliserer Holocaust. De må oppmuntre befolkningen til å være årvåken angående slike utsagn og åpent fordømme dem;
4. Parlamentarikere bør arbeide for at regjeringen deres oppfyller sine internasjonale forpliktelser om å bekjempe antisemittisme, inkludert OSSEs Berlin-deklarasjon og dens åtte hovedprinsipper;[4,5]
5. FN bør gjenta sin oppfordring til alle medlemslandene om å forplikte seg til å overholde prinsippene som er nedfelt i ‘Initiativet til minne om Holocaust’, innbefattet særlige og målrettede tiltak for å få bukt med avvisning og bagatellisering av Holocaust;
6. Regjeringer og FN bør beslutte at aldri mer skal det internasjonale samfunns institusjoner og dialogen mellom stater, kunne misbrukes til å legitimere antisemittismen, herunder det å sette Israel alene i gapestokk for diskriminerende behandling. Vi vil aldri overvære eller delta på samlinger som den i Durban i 2001;[6]
7. OSSE bør anspore medlemslandene til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Berlin-deklarasjonen av 2004 og til fulle utnytte programmer til bekjempelse av antisemittisme slik som Lovhåndheveles-programmet LEOP;[7]
8. EU, mellomstatlige institusjoner og multilaterale fora og religiøse samfunn, må ved felles anstrengelse slåss mot antisemittismen og påvirke medlemsstatene til å bruke velprøvde og velanvendelige framgangsmåter i kampen mot den;
9. Lederne for alle religiøse trossamfunn bør oppfordres til å benytte de tilgjengelige midler i kampen mot antisemittismen og alle slags diskriminerende motsetningsforhold mellom troende og ellers i samfunnet;
10. EUs ministerråd bør samles til møte om bekjempelse av antisemittisme, der man med henvisning til Londonkonferansen om bekjempelse av antisemittisme benytter London-deklarasjonen som møtegrunnlag.
Forbud
11. Regjeringer bør iverksette høvelige og nødvendige tiltak for å hindre utsendelse av klart antisemittiske programmer over satellitt-TV og legge press på utsenderlandet for å få stanset slike TV-programmer;
12. Regjeringer bør styrke og aktivt overholde ‘Konvensjonen om folkemord’ og erkjenne at der det forekommer oppfordring til folkemord, er signatarstatene automatisk forpliktet til å gripe inn. Dette kan være i form av sanksjoner mot stater som begår eller truer med å begå folkemord, ved å oversende saken til FNs Sikkerhetsråd eller ved å sende en flerstatlig klage til Den internasjonale domstolen;
13. Parlamentarikere bør utarbeide lover som rettes mot hatkriminalitet, kriminalitet forsterket av hat og slike krenkelser betinget av hat som skjer i ly av landets lover. Man bør bemyndige rettsvesenet til å forfølge slike saker ved domstolene;
14. Regjeringene som har signert “Hate Speech Protocol of the Council of Europe Convention on Cybercrime”[8], samt tilleggsprotokollen om å kriminalisere rasistiske og fremmedfiendtlige foreteelser som begås ved hjelp av elektroniske datasystemer, bør utarbeide de lovforskriftene som denne saken nødvendiggjør;
Trusselen identifiseres
15. Parlamentarikere bør etter at de er tilbake i sine lovgivende forsamlinger, parlament eller nasjonalforsamlinger besørge oppnevnt granskingsutvalg med oppdrag å klarlegge hva slags antisemittisme som finnes i landet og utarbeide forslag til tiltak som regjeringen og samfunnet bør iverksette;
16. Parlamentarikere bør i samarbeid med landets regjering gå inn for å klarlegge effektiviteten av gjeldende framgangsmåter til bekjempelse av antisemittisme og eventuelt foreslå velprøvde og mer effektive måter å gjøre dette på;
17. Regjeringer bør sikre seg at de har et offentlig tilgjengelig rapporteringssystem og at statistikk om antisemittisme blir framskaffet for jevnlig gjennomgåelse av regjeringen og påtalemyndigheten samt at et adekvat lovverk er på plass til bruk mot hatkriminalitet;
18. Regjeringer må gjøre utstrakt bruk av EUMCs arbeidsdefinisjon av antisemittisme i meddelelser til nasjonale og internasjonale organisasjoner og i undervisningsmateriell til bruk i rettsvesenet;[9]
19. Politiet bør registrere påstander om og tilfeller av hatkriminalitet — innbefattet antisemittisme — som en del av registreringsrutinene for lovbrudd;
20. OSSE bør samarbeide med medlemsstatene om å finne ensartede systemer for innsamling av data om antisemittisme og hatkriminalitet.
Undervisning, bevisstgjøring og opptrening
21. Regjeringer bør sikre at politiet, påtalemyndigheten og landets dommere får den nødvendige opplæring som er en betingelse om man skal lykkes i å pågripe, anklage, domfelle og straffe utøvere av antisemittisk hatkriminalitet. OSSEs lovhåndhevelsesprogram LEOP er forbilledlig og består av en internasjonal gruppe av spesialutdannede polititjenestemenn som trener politiet i flere land;
22. Regjeringer bør sikre utarbeidelse av undervisningsmateriell om emnene Holocaust, rasisme, antisemittisme og diskriminering, som er integrert i pensum i skolen. Alt undervisningsmateriell bør baseres på verdier som åpenhet, inkludering, aksept og respekt og bør utformes slik at elevene oppfatter og kan motarbeide antisemittisme og alle former for hatefulle ytringer;
23. OSSE bør oppmuntre medlemslandene til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Berlin-deklarasjonen av 2004 og ta i bruk alle programmer til bekjempelse av antisemittisme, innbefattet LEOP;
24. Regjeringer bør iverksette omfattende opplæringsprogrammer for rettsvesenet, slik som for eksempel LEOP;
25. Utdanningsansvarlige myndigheter bør sikre at ytringsfriheten gjelder uavkortet innenfor lovens rammer, og samtidig beskytte studentene og deres lærere mot ulovlig antisemittisk tale og alle andre former for antisemittisk kommunikasjon, innbefattet oppfordring til boikott;
Samfunnets støtte
26. Rettsvesenet bør offentlig informere lokalsamfunn når antisemittisk hatkriminalitet straffeforfølges i rettsapparatet, for derigjennom å styrke lokalsamfunnets tiltro til rapportering og til oppnåelse av straff via rettsvesenet;
27. Parlamentarikere bør samarbeide med de rette samfunnsinstitusjoner og ledende ikke-statlige organisasjoner for å framskaffe samarbeidspartnere som kan bidra til forbedringer lokalt, nasjonalt og globalt, og gi støtte til undervisning om Holocaust, dialog mellom de ulike trosretningene og kulturell utveksling;
Media og Internett
28. Regjeringer bør anerkjenne utfordringen og mulighetene som ligger i de framvoksende, nye kommunikasjonsformene;
29. Mediekontrollerende organer bør gjøre bruk av EUMCs arbeidsdefinisjon av antisemittisme for å sette en standard for media;
30. Regjeringer bør iverksette høvelige og nødvendige tiltak for å forhindre utsendelse av antisemittiske programmer over satellitt-TV-kanaler og legge press på utsenderlandet for å få stanset slike TV-programmer, jfr. p.11;
31. OSSE bør finne framgangsmåter til koordinering av medlemsstatenes arbeid med å hindre at Internett brukes til oppmuntring til hat;
32. Politimyndighetene bør ta i bruk nasjonale lovverk vedrørende hatkriminalitet, eventuelt også andre lover og forskrifter, for å dempe, og der det er tillatt, straffeforfølge dem som skriver, publiserer og lagrer på Internett stoff med rasistisk og antisemittisk innhold;
33. Det bør opprettes en internasjonal internettgruppe bestående av parlamentarikere og eksperter med det mandat å lage en felles standard for registrering av antisemittisme og andre manifestasjoner av hat på nettet, utvikle politiske anbefalinger for regjeringene og i tillegg lage internasjonale retningslinjer for å kunne takle disse problemene;
34. Delegatene vil bestrebe seg på å opprettholde kontakten med sine meddelegater gjennom et arbeidsgruppenettverk der man utveksler vellykkede tiltak eller søker støtte der dette behøves;
35. Delegatene bør komme sammen igjen ved den neste ICCA-konferansen, i Canada i 2010, bli aktive medlemmer i Den interparlamentariske koalisjonen og fremme og vektlegge London-deklarasjonen om bekjempelse av antisemittisme.
Lancaster House, 17. februar 2009
Noter
[1] FNs unnlatelse av å definere terrorisme har den samme årsak: Mange av FNs representanter støtter terrorisme.
[2] The London Declaration on Combating Anti-Semitism; http://tinyurl.com/The-London-Declaration
[3] Red.: Alle notene i dette dokumentet er SMAs tillegg.
[4] Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Engelsk: Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE).
[5] OSSE 29.4.2004: “The Berlin declaration”; http://tinyurl.com/kvdh8w
[6] Det har ikke gått mer enn to (2) måneder siden representantene i februar 2009 forpliktet seg til ikke å delta i en annen antisemittisk Durban-stil-konferanse, til deres regjeringer deltok i nettopp dette antisemittiske opplegget. (The Durban Review Conference 20.—24.4.2009, i Genève; www.eyeontheun.org/durban.asp.)
Representanter for land som står mot antisemittisme boikottet konferansen eller forlot salen da Irans president Mahmoud Ahmadinejad, vår tids inkarnasjon av Adolf Hitler, talte. Om det ikke var nok at Norge deltok på konferansen, var det ingen ringere enn utenriksminister Jonas Gahr Støre som talte rett etter Ahmadinejad. Når StatoilHydro og andre norske bedrifter investerer så tungt i det iranske naziregimet, med regjeringens velsignelse, er budskapet at penger er viktigere enn moralske verdier.
Kort tid etter Durban II planlegger FNs medlemsland en ny konferanse i Durban-stil.
[7] Law Enforcement Officers Programme (LEOP).
[8] Europarådets Resolusjon 1565 av 28.6.2007: “How to prevent cyber crime against state institutions in member and observer states?”; http://tinyurl.com/cg6gz2
[9] European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (EUMC); et senter for å overvåke rasisme og fremmedhat. EUMCs definisjon av antisemitisme:
http://tinyurl.com/4f729w
