Appell ved markeringen for Krystallnatten 2010 i Haugesund
Dr. Michal Rachel Suissa, leder for senter mot antisemittisme
Vi står her i kveld i Haugesund, ved minnesteinen for Moritz Moses Rabinowitz, som ble reist av Haugesund kommune den 6. mai 1986 i parken som nå bærer hans navn. Her står det å lese:
”I skrift og tale motarbeidet han aktivt nazismen lenge før den annen verdenskrig brøt ut. Han forstod hva frihet og toleranse betyr for menneskeheten.”
Det Rabinowitz kjempet mot var jødehatet i Norge.
Denne uredde jøden ble sammen med sine brødre myrdet kun fordi han og de var jøder. Dette skjedde i Europas kulturelle høyborg. Holocaust ble mulig blant annet takket være en omfattende propaganda og forvrengning av sannheten som fikk folk til å tro at jødene var menneskehetens fiender. Krystallnatten var en del av denne propagandaen. Dagens propaganda som vi nå får inn over oss gjennom massemediene, er enda mer utspekulert enn de primitive løgnene som jødene opplevde i forkant av Holocaust. Derfor står vi her i dag for å lære faresignalene å kjenne, for å lære at det koster noe å stå for sannheten, men at taushet og likegyldighet koster mer. Slik var budskapet fra Moritz Rabinowitz som vi i dag må minne hverandre om fordi faresignalene er blitt så like dem som han advarte mot.
På samme måten som Moritz Rabinowitzs røst ble forsøkt kvalt i sin tid av både jøder og ikke-jøder, prøver man nå å kvele røster som SMA og andre som advarer mot dagens farlige jødehat som ofte er utkledd som ”legitim kritikk av staten Israel,” og som er pyntet opp med en falsk drakt av menneskerettigheter.
Vi er samlet her for å minne hverandre om at det er vår personlige plikt å stå imot dagens jødehat, uredde og modige. Slik som vi så det under Holocaust, handler tragedien ikke bare om jødene, men den handler om oss alle som frie individer og medmennesker.
Propaganda var nettopp det som gjorde at pogromen mot jødene den 9. november 1938 ble og fremdeles er omdøpt til krystallnatt.
Reichskristallnacht var det navnet Joseph Goebbels valgte for novemberpogromen mot jødene i Tyskland og Østerrike. Propagandamesteren ville innpode i menneskenes hukommelse og i historien et tilsynelatende uskyldig bilde av noen glassbiter i gatene og noen knuste vinduer, ikke et brutalt bilde av en vel planlagt og orkestrert blodig pogrom som skulle ende i folkemord. Men i gatene lå det ikke bare glassbiter slik Goebbels ville ha oss til å tro. De var tvert imot preget av brennende butikker og synagoger og av døde, skadede og forsvarsløse mennesker som stod sjanseløse mot de brutale Sturmabteilung-brigadene. Med sine brune klær ble de beordret ut i gatene for å utføre pogromen på jødene på den viktigste datoen i nazistenes kalender. Under Nürnbergprosessen etter krigen ble SA allikevel ikke betraktet som en forbrytersk organisasjon. Dette var starten på fortsettelsen av galskapen vi er vitne til i dag.
Prof. Meier Schwarzs forskning dokumenterer at pogromen var planlagt i lang tid og at antall ofre var høyere enn nazistenes offisielle tall. Blant de 39 personer som samme kveld deltok sammen med Hitler på en markeringsmiddag i det gamle rådhuset i anledning forsøket på statskupp den 9. november 1923, var det seks SA-ledere som forlot festen kl. 10.30 og gikk ut i gatene for å lede angrepet på jødene. De øvrige fortsatte festen mens byen sto i brann.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerer innledningen til Holocaust, den systematiske utryddelsen av mer enn 6 millioner jøder, herav 1,5 millioner barn. Denne natten ble 1.406 synagoger ødelagt og brent ned, 7000 jødiske forretninger og bolighus ble ødelagt, 400 jøder ble drept og tusenvis av jøder ble skadet, 30.000 jøder ble arrestert og 20.000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleir.
I Buchenwald konsentrasjonsleir ble 207 jøder drept, 185 i Dachau og et ukjent tall i Sachsenhausen. I de nærmeste dagene etter ble ytterligere 400 mennesker myrdet. Alt i alt var antallet døde omkring 1400-1500. Noen tyskere som ”så jødiske ut” ble også drept. Ingen fikk lov til å forstyrre pogromen før om morgenen den 10. november da SA-troppene overlot gatene til politiet.
I dag, tirsdag 9. november 2010 er det 72 år siden 9. november-pogromen, siden Krystallnatten. I alle årene etter Holocaust har jødene holdt sine minnestunder over de tragedier som skjedde denne kvelden og håpet at forfølgelsene og pogromene skulle være historie, og at vi med gjenopprettelsen av staten Israel skulle få leve i fred og uavhengighet i vårt historiske hjemland. Men det er fremdeles noen som vil det annerledes. I mange år har vi nå opplevd at denne brutale pogromens minnedag har blitt misbrukt av ekstremister til nettopp å fortsette med Joseph Goebbels’ propaganda mot jødene. Nå ringer alarmklokkene og igjen er det noen som bruker Hitlers festkveld til å angripe jødene. Det er ikke tid for å sove, og vi må, som Moritz Rabinowitz, være på vakt mot det som skjer rundt oss og snakke om det. Sammen må vi rense denne minnestunden for disse heslige elementene og sørge for at minnet om Krystallnatten brukes til sitt riktige formål, og ikke til å forfølge jødene enda en gang.
Krystallnatten skal minne oss om hva som kan skje når en aggressor planlegger folkemord og bruker utspekulert propaganda som villeder mange, mens massene enten er likegyldige eller lar seg rive med, aktivt som passivt. Slik begynte tragedien som vi kunne ha hindret dersom vi hadde gjort noe, – men som vi likevel ikke gjorde noe med. Krystallnatten handler fremdeles om våre reaksjoner – i dag og i morgen, ikke bare om andres handlinger i går.
Vi finner derfor ingen grunn til å fortsette å markere Krystallnatten eller minnedagen om Holocaust som isolerte hendelser i fortiden. Et nytt Holocaust truer i dag jødene, først i Israel og så i resten av verden. Forberedelsene er i gang og de er synlige. Man er kommet langt når det gjelder indoktrinering av mennesker og utforming av fiendebildet gjennom vedvarende propaganda og infam demonisering av og psykologisk krigføring mot jødene gjennom massemediene. Kan du huske en dag da det ikke var en negativ «nyhet» om Israel i NRK, TV2 eller Aftenposten? Legger du merke til at disse forvrengte og nedlatende oppslagene som regel følges av tilsvarende sladder om ett eller annet i USA, som er det eneste land av noen betydning som offisielt støtter Israel? Ser du at Israels og USAs forsøk på selvforsvar mot terror blir fremstilt som aggresjon og ulovligheter? Ser du hvem som daglig målbærer slike falske anklager?
Oppmerksomhet mot denne faren blir vanligvis ikke inkludert i offisielle Krystallnatt-markeringer. I stedet forsøker man med stadig større frekkhet og freidighet å fortelle at i dag er det Israel og USA som står i veien for verdensfreden. Våre fiender som for 72 år siden myrdet jøder mens de snakket om knuste vinduer, prøver i dag å knuse sannheten og jødenes historie under et falsk dekke av menneskerettigheter. De søker aktivt å utslette det eneste land i verden hvor jødene kom fra og i sannhet hører hjemme. Onde regimer finansierer undergravende virksomhet og forsyner terrorister med våpen, og tro ikke at dette bare gjelder Iran, som mediene nå prøver å innbille deg. Det er mot disse forholdene søkelyset må rettes på en dag som denne.
Forrige gang begynte folkemordet i Tyskland, og så fortsatte det i andre land der jøder og ikke-jøder trodde at ”dette ikke vil skje”. Men det skjedde til tross for at de politiske og psykologiske forberedelsene ikke på langt nær var så omfattende som de er i dag. I vår tid er nesten 6 millioner jøder i Israel direkte truet av islamsk jihad med aktiv støtte fra ledere i Vesten og FN.
Mange islamske land blir nå renset for etniske minoriteter som ikke er muslimer. Der hvor det ikke lenger finnes jøder har forfølgelsen av kristne nådd en intensitet som klart kan sammenlignes med jødeforfølgelsen for 72 år siden. Israel er det eneste sted i Midtøsten der en etnisk minoritet har klart å beholde sin selvstendighet. De frie jødene står for tur i jihadistenes planer. Vi vet det fordi vi hører og leser hva islamske ledere sier, og ser hvordan de konsekvent utfører etnisk rensing i Sudan, Irak, Iran, Egypt, Kurdistan, Marokko, Alger, Syria, Pakistan, Indonesia og mange andre steder. Dette skjer i vår tid mens våre politikere og medier klager over at Israel og USA forsvarer seg mot islamsk og venstrefascistisk terror, enten den kommer fra Jemen eller Hellas.
Vi er imot markering av Krystallnatten – dersom man frikobler gårsdagens hendelser fra dagens trusler mot jødene. Markering av Krystallnatten bør ikke brukes til å renvaske noens samvittighet med tårer for jøder som døde – men for å hindre at dette igjen vil skje med jøder og andre som ennå er i live.
Holocaust var som sagt mulig på grunn av langvarig propaganda med demonisering av jødene – et fenomen vi i dag finner i større skala enn før Holocaust. I dag opplever vi formidling av et forfalsket og manipulert bilde som bidrar til å demonisere jødene og dem som støtter jødene. Etter Holocaust er hatpropagandaen mot jødene erstattet med ”legitim kritikk av staten Israel” – demonisering av verdens største jødiske samfunn, en aktivitet vi registrerer helt til topps i det politiske system, også i Norge. I den muslimske verden finner vi imidlertid fremdeles åpent hat mot ”jøder”, noe venstresiden her hjemme foreløpig velger å kamuflere.
Mange av de antijødiske argumentene vi hører i dag er de samme som, eller lite endret fra nazistenes originaler. De er i dag som regel ikke rettet mot jødene som individer eller folk – men mot ”Israel”. Å forsvare jøder i Israel er i dag ikke mer politisk korrekt enn det var å forsvare Tysklands jøder i sin tid! Dagens primære mål for jødehatet er det største jødiske samfunnet i verden – jødene i Israel.
Minnedagen for Krystallnatten må ikke bli misbrukt for å hvitvaske folk som resten av året bidrar til å undergrave jødenes rett til å leve i frihet i sitt historiske hjemland. Også i år og i årene som kommer ber vi dere om å huske hendelsene under Krystallnatten, men IKKE å delta i arrangementer som vi frykter igjen kan bli misbrukt i antijødisk hensikt. De siste årene har vi opplevd at organisasjoner inspirert av leninisme misbruker Krystallnatten for sine politiske formål.
Den leninistiske organisasjonen SOS-rasisme er den mest aktive organisasjon når det gjelder å misbruke Krystallnatten i anti-israelsk hensikt. I deres arrangementer feller man krokodilletårer for jødene som døde, samtidig som dette ”jødevennlige” laget sammenligner jødene i Israel med terrorister og okkupanter, hvilket i praksis presenterer jøder som utøy, slik nazistene gjorde. De fortsetter sin kamp mot de få jødene som overlevde forfølgelsene i Europa og Arabia, ofrene og deres etterkommere. Vi så resultatene av slik propaganda for 72 år siden, og vi ønsker ikke å oppleve det på nytt! De som står bak frontorganisasjonen SOS-rasisme er aktive ekstremister fra den leninistiske moderorganisasjonen Tjen Folket, som hyller massemordere som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot og Arafat. Det er ingen tilfeldighet eller overraskelse at disse organisasjonene nå står under etterforskning for svindel med offentlige tilskudd. Det overraskende er at politi og påtalemyndighet ennå ikke synes å ha mot til å stille dem for retten. For jødene er det et dårlig tegn.
Av respekt for de jøder som ble ofre for folkemord og de jøder som er truet av et nytt folkemord, ber vi deg om å tenke nøye over hva du støtter og deltar i av markeringer i anledning Krystallnatten fra nå av.
Senter mot antisemittisme ber dere om å stå for sannhet og folkeopplysning i Moritz Rabinowitz’ ånd. Vi ber dere om å stå sammen med SMA for å bekjempe jødehatet i Norge og stå på for Israels rett og mulighet til å leve i uavhengighet og frihet. Vi ber om dette både for landet og folket, uansett politisk vær og vind.
Vi må sammen følge Moritz Rabinowitz’ eksempel og mot. Han var en jøde fra Haugesund som ble foraktet av mange, både nordmenn og jøder – fordi han skapte uro når han våget å stå frem. Jøder i Norge likte derfor ikke Rabinowitz’ modige kamp mot jødehatet, slik som Arne Askeland, en av hans nærmeste medarbeidere selv ga utrykk for.
Han rømte til Norge fra det polske jødehatet i 1909 for så å bli sendt videre herfra til døden i 1942. På kort tid etter at han kom hit klarte han å bygge konfeksjonsfabrikken Condor som en tid var Haugesunds største arbeidsplass med 140 arbeidere hvor de fleste var kvinner. Uansett hvor god samfunnsborger han var ble han til syvende og sist stemplet som den jøden fra Haugesund:
”Rabinowitz hører til den slags jøder som skriker ut over alle tak at han er jøde. Denne rasebevisste stolthet kan virke irriterende på enkelte…. I virkeligheten er Rabinowitz en norskere nordmann enn de fleste av oss”,
står det i et intervju i Egersundsposten 30. januar 1940.
Men Rabinowitz var ikke redd, hverken jødene i Norge eller nazistene. Han som selv opplevde polsk antisemittisme på nært hold kunne ikke ignorere det voksende jødehatet i Norge, og han ga utrykk for det i mange artikler både i aviser fra Rogaland, og i hovedstadspressen. Hvor betydelig og viktig hans kamp mot jødehat og tyskerne var, kan kanskje vurderes av måten han ble beskrevet på av en tysk avis: “Jødenes verdslige leder i Norge”.
Jens Korsvold i bladet Dagen, skrev 1935 følgende om Rabinowitz:”Hvorledes skulle jeg være i stand til å se mitt folks undergang”, sa dronning Ester. Det er ord som de fleste jøder kan gjøre til sine egne. Rabinowitz sendte telegram til president Roosevelt og ba ham om å redde jødene i Tyskland. Andre jøder tidde og gjorde lite for å hindre katastrofen. Rabinowitz var en god jøde. Han kunne ha sittet der i det fredelige Haugesund og avskåret seg fra all verdens ubehagelige presse- og radiomeldinger, men han holder seg à jour og lider med sine”.
Rabinowitz gjorde alt han kunne for å advare mot jødehatet og den tilintetgjørelsen som var i vente. Han sendte et telegram også til rikskansler Hindenburg i 1933 og i 1938 et til Chamberlain. Blant annet skrev han følgende:
”Vi må se sannheten i øynene og vi må være forberedt på det verste. Intet offer er for tungt. Problemet er nu å leve eller dø.”
(Haugesunds Avis 11. januar 1940).
Da tyskerne kom til Haugesund 10. april 1940, var Rabinowitz naturligvis den første mannen de spurte etter. Den 4. desember 1940 ble han arrestert av tyskerne på holmen Toftekalven i Sunnhordland. Han var fange på forskjellige steder i Norge før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der døde han 27. februar 1942. Datteren Edith, hennes ektemann Hans Reichwald og deres to år gamle sønn, Harry, ble myrdet i Auschwitz.
Rabinowitz elsket Norge og Haugesund i særdeleshet, men hadde nok plass i sitt store hjerte for sitt folk og drømmen om fedrelandet Israel. Gjennom en medfange fikk Rabinowitz sendt følgende hilsen til hjembyen Haugesund: ”Hvis De noensinne treffer en haugesunder, ber jeg Dem hilse fra meg og si at det siste jeg tenkte på foruten mine, var arbeiderne og funksjonærene og de venner jeg hadde i hjembyen.”
Rabinowitz var lojal mot Norge, sin hjemby Haugesund og mot sitt folk helt til siste stund. La oss sammen være lojale mot Rabinowitzs kamp for sannhet, frihet og mot jødehatet, uansett hvor godt kamuflert det er. La oss sammen i Rabinowitz’ ånd stå modige og være villige å betale en høy pris slik han gjorde, og heller dø som frie og levende mennesker enn leve som undertrykte treller og tause mennesker.
I Moritz Rabinowitz’ ånd vil vi bruke denne kvelden og markeringen av minnet om tragedien i 1938 til å reise en advarsel mot den nye fremveksten av antisemittisme og rasistisk jødeforfølgelse som organiserte krefter på ny er i ferd med å gjenopplive i Norge. Da får markeringen av Krystallnatten formål og mening.
