Natten mellom 9. og 10. november markerer begynnelsen på Holocaust, den systematiske utryddelsen av jøder som begynte i nazi-Tyskland i 1938. Dette folkemordet tok livet av seks millioner jøder. Av disse var 1,5 millioner barn. 1.406 synagoger ble satt i brann, ufattelige 7.000 bolighus og forretninger eid av jøder ble brent ned. 30.000 jøder ble arrestert, 20.000 sendt i konsentrasjonsleirer, fire hundre ble drept.
Det som skjer i dagens Norge er ganske vanskelig å ta innover seg. Krystallnatten markeres jo på forskjellige måter, av diverse organisasjoner over hele verden, også her i landet. Men at man kan markere folkemordet på jødene under den annen verdenskrig – uten å se dette i sammenheng med det som foregår i dag, nemlig muslimenes mange angrep på jødenes eneste og egen stat, Israel, er netsen uforståelig. Ikke bare at man tar bort forbindelsen mellom jødene den gang og jødene nå, men man går også inn og aktivt støtter de kreftene som vil utrydde jødenes stat. Vi kan si med redaktør Michal Rachel Suissa ved samme anledning for to år siden:
Krystallnatten skal minne oss om hva som kan skje når en aggressor planlegger folkemord, mens massene enten er likegyldige eller lar seg rive med, aktivt som passivt. Slik begynte tragedien som vi kunne ha hindret dersom vi hadde gjort noe, – men som vi likevel ikke gjorde noe med. Krystallnatten handler fremdeles om våre reaksjoner – i dag og i morgen, ikke bare om andres handlinger i går.
Det er dette minnet om Krystallnatten handler om. Hva kan vi gjøre for at denne tragedien ikke skal gjenta seg? Vi kunne ha hindret den den gangen. Vi kunne ha vært våkne. Vi kunne ha satt ned foten. Men vi gjorde det ikke. [pullquote]Krystallnatten handler om i dag. Om man feller en tåre for de stakkars menneskene som mistet livet i Holocaust fordi de var jøder, men før og etter fører en politisk og økonomisk kamp mot jødenes stat sammen med de kreftene som vil ta livet av jøder i dag, fordi de er jøder, blir det hykleri.[/pullquote]Da turen kom til Norge, viste det seg at «gode nordmenn» slett ikke handlet som i Danmark, hvor de fleste jødene flyktet til det nøytrale Sverige, som i god medborgerlig ånd tok imot samtlige. Her i landet gikk norske embedsmenn nazistene til hånde, og ikke én av de 302 jødiske menn, 188 jødiske kvinner og 42 jødiske barn som ble sendt til utryddelsesleirene i Tyskland den 26. november 1942 med «DS Donau» ble arrestert av tyskere.
En samfunnsdebattant skrev nylig at den norske debatten «handler om å fremheve seg selv som god og andre som onde». Dette kan vi være enige i. Spesielt i politikken og i mediene dreier det meste seg om å fremstå som fredselskende og tolerant, samtidig som man altså støtter onde krefter økonomisk og moralsk, og fordømmer jødene. Israel er og blir jødenes eneste sikre tilfluktssted, og å foreslå løsninger som ville sette dem ute av stand til å forsvare seg, eller løsninger som ville sette dem i mindretall i sin egen stat, er i sin natur jødefiendtlige. Staten Israel kunne ikke overleve på slike vilkår. Hvorfor foreslår man dem så? Det hjelper ikke at argumentene skjules bak frasen «kritikk av staten Israels politikk», eller at man er «anti-sionistisk». Tidligere utenriksminster Jonas Gahr Støres stadige mantra om at «Israel bryter folkeretten» handler om dette. Man ønsker å sverte Israel. Vi har til nå ikke registrert noe forsøk på å dokumentere disse påståtte lovbruddene.
Igjen fra artikkelen for to år siden:
Markering av Krystallnatten bør ikke brukes til å renvaske noens samvittighet med tårer for jøder som døde – men for å hindre at dette fortsatt vil skje med jøder og andre som ennå er i live.
Holocaust var mulig på grunn av langvarig propaganda med demonisering av jødene – et fenomen vi i dag finner i større skala enn før Holocaust. I dag opplever vi formidling av et forfalsket og manipulert bilde som bidrar til å demonisere jødene og dem som støtter jødene. Etter Holocaust er hatpropagandaen mot jødene erstattet med «legitim kritikk av staten Israel» – demonisering av verdens største jødiske samfunn, en aktivitet vi registrerer helt til topps i det politiske system. I den muslimske verden finner vi imidlertid fremdeles åpent hat mot «jøder», noe venstresiden velger å fortie.
Mange av de antijødiske argumentene vi hører i dag er de samme som, eller lite endret fra nazistenes originaler. De er i dag som regel ikke rettet mot jødene som individer eller folk – men mot «Israel». Å forsvare jøder i Israel er i dag ikke mer politisk korrekt enn det var å forsvare Tysklands jøder i sin tid!
Minnedagen for Krystallnatten må ikke bli misbrukt for å hvitvaske folk som resten av året bidrar til å undergrave jødenes rett til å leve i frihet i sitt historiske hjemland. Også i år ber vi om å huske hendelsene under Krystallnatten, men IKKE delta i arrangementer som vi frykter også denne gang kan bli misbrukt i antijødisk hensikt. De siste årene har vi opplevd at organisasjoner inspirert av leninisme misbruker Krystallnatten for sine politiske formål. Det er galt å ”hvitvaske seg og presentere seg som humanitære jødevenner” i et kort øyeblikk, for så å støtte antijødiske tiltak. Noen av dem feller tårer for jødene som ble forfulgt i 1938, og dagen etter fortsetter de sin kamp mot de få jødene som overlevde forfølgelsene i Europa og Arabia, ofrene og deres etterkommere. Dagens primære mål for jødehatet er det største jødiske samfunnet i verden – jødene i Israel.
Her ligger forklaringen, eller utfordringen. Under den Israel-vennlige demonstrasjonen i Oslo i januar 2009 oppsto det en voldelig motdemonstrasjon. I dag har vi stiftet nærmere bekjentskap med disse kreftene. Vi kan ikke skille truslene mot jøder fra lederen i «Profetens Ummah», Ubaydullah Hussain, fra Hamas’ charter, som sverger å utrydde den jødiske stat. Vi kan ikke løsrive Irans trusler om at «kreftsvulsten» Israel skal ødelegges, fra disse guttungene som gikk i gatene i vår egen hovedstad og sang sammen med Kristin Halvorsen (SV):
De muslimske elevene forteller altså, at de er pålagt gjennom koranen å drepe jøder. I moskeen lærer de at profeten Muhammad skal være deres forbilde og at han drepte jøder da han okkuperte Khaybar. Så går de i tog i Oslos gater sammen med Kristin Halvorsen og roper «Drep jødene!» og de synger «Khaybar, Khaybar, dere jøder, Muhammeds hær kommer tilbake.» (Mel. “Allahu Akbar”)
Krystallnatten handler om i dag. Om man feller en tåre for de stakkars menneskene som mistet livet i Holocaust fordi de var jøder, men før og etter fører en politisk og økonomisk kamp mot jødenes stat sammen med de kreftene som vil ta livet av jøder i dag, fordi de er jøder, blir det hykleri.
Her handler det om å velge side. Det handler om å undersøke fakta før man gjør seg opp en mening. Man kan dessverre ikke stole på verken medier, politikere eller store deler av de kristne. Antisemittismen gjennomsyrer overalt. Ære til dem som forstår hva denne kampen handler om, og som står fast i sin støtte til Midtøstens lys, det eneste demokratiske landet i regionen, et forbilde for hele den muslimske verden.
