Av Erez Uriely
Dato: 16-07-2004
Gang på gang kritiseres Israel i større grad enn andre land. Nå er det pga. drapet på Sheikh Ahmed Yassin, leder for terroristorganisasjonen Hamas. Kritikken er intet nytt fenomen.
I 2000 år har Kirken gjort alt for at jøder skal lide og være ydmyket. Fra de tidligste tider og frem til i dag, har den kristne verden gått til angrep på jøder og nektet dem å forsvare seg mot sine fiender. Jøder må lide for å bevise antitesen for jødedommen: Gud forlot jødene og nå er det de kristne som er «den nye Israel». Gud straffer og forkaster jødene fordi de nekter å akseptere kristendommens Guds sønn og Messias.
I dag forfølges jøder av både troende og – primært – sekulære personer, som kommer fra den del av Verden der kristendom er hovedreligionen. Det er derfor ikke overraskende at Europa leder an i dagens jødehat og at det primære mål for angrepet er den jødiske staten Israel. For 60 år siden var det stort sett ikke vesteuropéerne som utryddet jødene, men de sendte jødene til Øst-Europa og støttet østeuropéernes jødeutryddelse (Selvsagt var mange tyskere aktive i folkemordet og enda flere vesteuropeere støttet utryddelsen aktivt eller passivt). Dagens jødehat følger samme mønster: Støtte gis til jødenes primære fiender: I første rekke Israels muslimske naboland. Mye av hjelper er i form av kritikk mot Israel.
Argumentene som brukes i dag for å demonisere jødene og Israel, er like urimelige som jødehatet selv: Israels kritikere er imot «målrettet drap» på terrorister, men de klager ikke når disse terroristene bruker våpen for målrettet drap på sivile jøder, inkludert kvinner, eldre og barn.
Hva er galt med Israels «kirurgiske likvidering» av terrorister? Er det bedre å bruke teppebombing, slik europeiske land har gjort (i Afghanistan, Irak, Vietnam, Falklandsøyene, Frankrike i Algerie, Tyskland i Europa og de allierte i Dresden, Tyskland)? Er det bedre at mange uskyldige dør sammen med de skyldige? Hvorfor ikke skåne flest mulig uskyldige, slik Israel gjør?
Norge og alle «normale» nasjoner ville ha gjort det samme som Israel gjorde mot terroristlederen av Hamas, men meget tidligere og uten å ta hensyn til mulig skade på uskyldige. USA og de europeiske allierte bombet og ødela ca. 20 hus i Irak, bare fordi de fikk etterretningsinformasjon som tydet på at Sadam Hussein kunne være i bygningen. Norge er en del av alliansen (ikke minst pga. interessen for olje) og holder soldater i Afghanistan og Irak for å krige. Alliansen bombet hele områder der. Ønsker moralistene at Israel skal handle på denne måten?
Ikke misforstå meg; USA og Vesten er betydelig mer humane enn marxistiske og muslimske terrorregimer, men ingen stat i Verden bruker så store ressurser som Israel gjør, for å skåne uskyldige.
Israel har tidligere prøvd å likvidere terroristlederen, men mislyktes, fordi jødene prøvde å skåne flest mulig uskyldige og å drepe bare terroristen. Derfor valgte IDF mindre raketter med mindre sprengstoff, for å sikre at uskyldige som bor i andre etasjer i bygningen, ikke ble skadet. Denne forsiktighet kostet flere jødiske liv, fordi Yassin overlevde og fortsatte å opphisse til terrorisme.
Begrepet «terroristleder» brukes om folk som utfører angrep mot sivile mål, i den europeiske verden, mens terroristledere som mobiliserer mengden til jihad og fører til drap på hundrevis av sivile jøder, blir fremstilt positivt: En Hamas-leder blir en «åndelig leder» og en «grunnlegger»? Er også Bin-Laden en åndelig leder og grunnlegger? Vil européere vise den samme forståelsen også for terrorisme mot Spania i 2004?
Kritikerne klager over at Israel drepte «en gammel, handikappet mann som sitter i en rullestol». Samtidig prøvde de ikke å stoppe Yassin, noe som førte til at over 2000 uskyldige sivile ble såret og mange av dem ble handikappet og sitter i rullestol. De 377 israelere som Yassin i Allahs navn sendte i døden, har heller ikke opprørt «moralistene». Andre kjente åndelige ledere, som ikke direkte har drept sine ofre, er Hitler, Stalin, Arafat og Syrias Assad. «Åndelige» ord dreper og handikapper!
Israels likvidering at terroristlederen er ikke hevn, men en forebyggende aksjon, for å hindre at flere kvinner, barn og andre sivile blir drept, så de kan få lov til å leve og være friske. Også Hamas’ eller PLOs angrep er ikke hevn, men «en del av islams jihad», hvis jeg får lov til å sitere «den sekulære» Arafat.
Et hyklersk argument som brukes ofte er at «svar på vold med vold, bare øker voldsspiralen», mens dette bare brukes for å forhindre aksjoner fra jødenes side – men aldri mot terroristene.
Også påstanden om at protester mot Israel kommer pga. «motstand mot vold», er falske. Hvorfor har ikke forbrytelser og folkemord ført til at «moralistene» protesterer og demonstrerer? Ca. 100.000 kristne i Libanon, snart 2 millioner kristne i Sudan, 20.000 sivile i Syria og hundretusenvis i Irak og Marokko er drept. Var det mange demonstrasjoner foran Stortinget da 800.000 ble massakrert i Rwanda? Nei. Protest kommer bare når jødene forsvarer seg.
Når folk viser forståelse for andre lands forsvar mot terrorisme, men ikke for jøder i Israel, er det forskjellsbehandling. Når diskriminerende krav rettes mot jøder, er det jødehat. Martin Luther King jr. forstod dette for lenge siden: «Når folk kritiserer sionismen, så mener de jødene – ta ikke feil av det!» (Brev til en antisionistvenn, Saturday Review, august 1967). Norges rykte vil ikke bli bedre hvis Statens sentrale politikere skal fortsette med forskjellsbehandling av Israel.
Det radikale islams verste, er krigen mot Israel, det lille, vestlige demokratiet som er omringet av muslimske tyrannier. Men krigen er mot ikke-muslimer over hele Verden, inkludert India, Russland, Filippinene, Afghanistan, USA, Bali, Frankrike og Australia. Norsk politi bruker allerede i dag enorme ressurser mot terrorisme, fordi også Norge er et terroristmål. Skulle islam – måtte Gud forby det – lykkes med sitt forsett om å kaste Israel og jødene på sjøen, ville Verden forstå at Israel var den siste skanse for å beholde vår vestlige sivilisasjon intakt. Men da ville det ha vært for sent – alt for sent. La oss derfor benytte anledningen mens vi har den, til å hjelpe og støtte Israel på alle mulige måter.
De vestlige demokratiene må derfor ikke ofre hverandre, men er nødt for å samarbeide, for å sikre en mer fredelig Verden, der alle har plass.
