Den unge kristne araberen Christy Anastas fra Betlehem har vært i mediene før. Da Israel bestemte seg for å bygge det omstridte og fordømte sikkerhetsgjerdet for å stenge ute arabiske selvmordsbombere, ble Anastas hus omringet på tre sider av betongvegger. Dette ble ustanselig nevnt i mediene.
Men den unge kvinnen er modig nok til å konfrontere løgnene som ustanselig blir lansert for å sverte Israel, og har nå offentliggjort en video der hun tar et oppgjør med løgnene som gir Israel skylden for «palestinernes» lidelser, og for at mange kristne nå flykter fra Jesu fødeby.
I en tale til studentene på Uppsala universitet i år, slo Christy fast at de ubehagelighetene og den lidelsen som hennes familie og mange andre har måttet tåle, ikke er Israels skyld når alt kommer til alt.
Dette er det Israel Today som skriver.
FLERE KRISTNE DA ISRAEL HADDE KONTROLLEN
Den kristne befolkningen i Betlehem vokste faktisk i de årene byen var under israelsk «okkupasjon», minnet hun sine tilhørere om. Med dette faktum slo hun en gang for alle beina under påstanden om at Israel driver med noe i nærheten av etnisk rensning, spesielt mot kristne.
Derimot er det hennes eget folk som bærer skylden for at de kristne nå blir færre. Den unge kvinnen beskriver i foredraget Hvordan hun opplevde den annen intifada, som brøt ut i 2000. Hun og familien hadde tilskuerplass på første benk, ettersom huset deres ligger helt i nærheten av Rachels grav.
PA OPPFORDRET TIL VOLD
Ifølge Anastas begynte araberne å angripe den jødiske helligdommen «dag og natt». Hensikten var å sette de sivile Palestina-araberne i livsfare. Men enda mer av skylden ligger på de palestinske selvstyremyndighetene med deres hjernevask av «frihetskjemperne». Anastas pekte på det de har forpliktet seg til, nemlig å etablere og opprettholde fred, og formidle dette til befolkningen. I stedet oppfordret det palestinske regimet de unge araberne til å ta til gatene i vold, fortalte hun.
Midt i dette ble de kristne i Betlehem oppmerksom på at den muslimske militsen begynte å avfyre sine angrep mot Israel i deres nabolag med hensikt, slik at en israelsk respons ville komme til å ramme de kristnes hjem og hus. Denne taktikken lønte seg for muslimene; de kristne begynte å flykte av frykt for israelske straffereaksjoner og motangrep.
http://www.youtube.com/watch?v=YzCAqXrBGtU
«PALESTINA» I 2000: BETAL JIZYA ELLER DØ
For ytterligere å underbygge påstanden om at palestinerne er sine egne verste fiender, fortalte Anastas om da onkelen hennes i denne tiden sluttet å betale jizya, skatten som ikke-muslimer må betale for retten til å bo i muslim-dominerte samfunn (JA, dette foregår fremdeles i «Palestina»). Som hevn tok arabisk milits onkelen hennes til fange og torturerte ham. Til slutt drepte de ham.
Hun poengterte at slike historier slett ikke er uvanlige. Men de blir aldri fortalt til internasjonale medier av frykt for hevn.
I en tidligere spørsmålsrunde ved Oxford (også med i videoen), ble den palestinske sjefsforhandler Saeb Erekat konfrontert av Anastas. Hun spurte ham om han var i stand til å forhandle upartisk med israelerne til tross for all smerten om var påført under den lange konflikten. Erekat sto knallhardt på at hans smerte og frustrasjon bare gjorde det enda mer sikkert at det vil bli etablert en fri, åpen og ansvarlig palestinsk stat.
I ET EVENTUELT «PALESTINA»: FRIHET OGSÅ FOR KRISTNE?
Hun spurte litt senere om den ytringsfrihet og andre former for frihet som Erekat snakker om, også vil komme til å gjelde hennes familie, nå etter at hun offentlig har støttet Israels bibelske krav på landet. For det har den tidligere definitivt ikke gjort, for eksempel da onkelen hennes sluttet å betale jizya.
«Jeg vil gjerne spørre deg, doktor Saeb. Jeg tror du er en mann av ære, og jeg tror du vil holde ditt ord og beskytte mine familiemedlemmer,» sier Anastas i begynnelsen av videoen.
