For store deler av det jødiske miljøet i Norge står den venstreekstremistiske kommunisten Mads Gilbert frem som Norges fremste antisemitt og jødehater, i godt selskap med nynazisten i Vigrid, Tore Tvedt. Gilbert, som har støttet Stalin, bagatellisert angrepet på World Trade Center og fremsatt grove løgner i forbindelse med Israels forsvarskrig mot Hamas, blir koseintervjuet av Den Norske Turistforeningens blad Fjell og Vidde. Det har skapt sterke reaksjoner blant mange jøder.
«Han er kjent som krigs- og kriselegen og har rapportert fra Gaza de siste dagene. I portrettet får du møte en mann med stor kjærlighet til natur, friluftsliv og bratte turer. «Jeg vokste opp på Lambertseter i Oslo», forteller Gilbert, som i ungdommen fikk sommerjobb hos Erling og Anne Fuglesteg på Skogadalsbøen. «Det var et enkelt liv med hardt arbeid. I ettertid har det betydd utrolig mye for meg, forteller han i siste nummer av Fjell og Vidde».
Slik introduseres det seks siders lange koseintervjuet med den politiske ekstremisten og antisemitten på Turistforeningens hjemmeside.
I norske jødiske miljøer vekker det avsky at en kommunistisk antisemitt med samme holdninger overfor jøder og Israel som nazistene blir hyllet gjennom et koseintervju i et slikt blad. Lederen for den norske organisasjonen som har som hovedformål å bekjempe antisemittisme, Senter Mot Antisemittisme, dr. Michal Rachel Suissa, reagerte med vantro, skuffelse, sinne og depresjon, da hun sjekket bladet på jakt etter spennende turopplevelser.
«Det var motbydelig å lese hvordan Gilbert som er drevet av intens hat mot jøder er markedsført som Norges beste borger. Trist at vi jøder stadig blir skviset ut fra det norske samfunnet av noen få radikalere, til og med fra Den Norske Turistforeningen,» sier hun, og legger til at det er trist at norske jøder ikke lengre kan lese blader som Fjell og Vidde uten å bli møtt med positive oppslag om radikale antisemitter.
Etter å ha sett oppslaget ringte Rachel Suissa til redaktør Helle Andersen, og sa hva hun mente om at bladet lar seg bruke til positiv markedsføring av Mads Gilbert. Deretter meldte hun seg ut som medlem av Den Norske Turistforeningen.
Mads Gilbert startet sin politiske aktivitet i SUF(M-l) og senere i Arbeidernes Kommunistparti, marxist-leninistene. En politisk bevegelse som varmt støttet massemordere og despoter som Stalin, Mao Tse Tung og Pol Pot, som alle rangerer på linje med Adolf Hitler blant verdenshistoriens mest bestialske diktatorer. Senere meldte Mads Gilbert seg ut av AKPm-l, men fortsatte som medlem av Rød Valgalliansen, som i dag er Rødt.
Etter den grusomme terrorhandlingen mot World Trade Center i 2001, der rundt 3000 amerikanere ble myrdet av islamister, gikk Mads Gilbert langt i å unnskylde og delvis støtte massemordene. Til Dagbladet uttalte han følgende:
«Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere.» På direkte spørsmål om han støttet terrorangrep på USA, svarte Gilbert: «Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt.»
Noen år senere, konfrontert med den groteske terrorstøtten, uttalte han at han var kommet på bedre tanker, og nå var i mot terror. Men det gjaldt åpenbart ikke terror rettet mot israelske jøder, for Gilbert har ikke uttalt en eneste setning om at han tar avstand fra Hamas rakettregn mot sivile mål i Israel. I stedet reiste kommunisten til Gaza under Gazakrigen i 2008/2009, der han delvis arbeidet ved det samme sykehuset som skjulte Hamas-lederne, og delvis ga intervjuer til den internasjonale pressen med groteske og grovt løgnaktige påstander om den israelske krigføringen.
Etter at Mads Gilbert hadde vært i Gaza noen få dager refererte han eksempelvis om døde og skadede sivilpersoner som ble brakt inn etter ”angrepet på markedsplassen.” Selv var han ikke til stede som vitne til noe slikt angrep. Han oppholdt seg på den sannsynligvis tryggeste plassen i hele Gaza, et sykehus som israelerne aldri ville finne på å angripe med bomber eller raketter. Likevel refererte han til et påstått angrep mot et marked.
Samtidig forsøkte palestinske videoprodusenter å få internasjonale TV-selskap til å sende en film som angivelig viste et israelsk rakettangrep mot et marked. I etterkant har det vist seg at de palestinske propagandistene hadde omredigert et gammelt filmklipp som viste en lastebil med raketter som eksploderer ved et uhell under en Hamas-parade flere år tidligere.
Vel hjemme i Norge skrev Mads Gilbert boken «Gazas øyne», fullt med anti-israelsk propaganda og løgner om de israelske jødenes overgrep som stod helt i stil med den tradisjonelle antisemittiske propagandaen i perioden frem mot forrige verdenskrig, og nazistenes propagandamaskin.
Den israelske bloggeren Isi Leibler beskrev innholdet i Mads Gilberts bok i Jerusalem Post, slik: «Boken inneholder bilder av lemlestede palestinske barn og er laget for å portrettere israelerne som hjerteløse monstre. Det grunnleggende tema er at formålet med operasjon ’”Cast Lead” var kollektivt å straffe hele den palestinske befolkningen i Gaza. Straffen var en nådeløs nedslakting av kvinner og barn, gamle og unge, menn og kvinner, og et utslettende bombardement som skulle presse Gaza tiår tilbake i tid … De drepte barna var ikke et resultat av nattemørket, gale koordinater på GPSene eller en og annen udisiplinert soldat. De drepte og skadde kvinnene skulle egentlig ikke bli spart … Alle palestinere i Gaza var terrorister for de israelske soldatene, derfor var de også i deres øyne legitime mål for angrep, for skade og for drap.
Med andre ord hadde israelerne lagt ut på en blodtørstig straffeekspedisjon for å massakrere og nådeløst drepe så mange menn, kvinner og barn i Gaza som mulig. Boken sammenligner han nazistenes oppførsel i Warsawa med IDFs oppførsel i Gaza. Den skildrer fantasier om israelerne som samler kvinner og barn inne i bygninger og deretter brutalt sprenger de i lufta».
Alle disse påstandene er senere grundig tilbakevist av både Israels egen granskningskommisjon og av FNs granskningskommisjon.
Mads Gilbert har senere fått mye ros for å utvise mot og empati ved å hjelpe de skadde palestinerne i Gaza. Men hans empati strekker seg ikke til å hjelpe jøder på den andre siden av frontlinjen. Under en paneldebatt på kulturhuset i Tromsø i 2006 anbefalte han boikott av den store TV-aksjonen til støtter for Leger Uten Grenser, og begrunnet det med at denne organisasjonen hjelper sivilbefolkningen på begge sider av en konflikt.
Gilbert sa seg dypt uenig i at Leger Uten Grenser jobber på begge sidene av en krig uten å ta stilling til den. Han er uenig i den politiske linjen som føres. Organisasjonen er upolitisk og uavhengig, skrev Nordlys.
Morten Rostrup i Leger Uten Grenser mente Mads Gilbert på flere områder skyter skivebom når han kritiserer organisasjonen. «Mads Gilbert er en politisk aktivist og har en helt annen tankegang enn Leger Uten Grenser. Legger man politiske føringer til grunn for nødhjelp, kommer man til å overse uskyldige sivile», mente Rostrup, men altså ikke Mads Gilbert.
