Av 
Danny Ayalon, Viseutenriksminister i Israel
Oversatt for SMA av Per Antonsen
(Bildet til høyre viser en palestinsk flyktning som samler metall- og plastgjenstander på en søppelfylling i den palestinske flyktningeleiren i Beddawi nær Tripoli i Libanon. (Foto: AFP/Getty))
Enten de er fra Tyrkia, Irland eller Kypros så oser deltakerne av hykleri.
For et par år siden ble en palestinsk flyktningeleir omringet og beleiret av en armé av tanks og pansrede personellkjøretøyer. Angrep som ble startet av militante palestinere utløste en overveldende respons fra arméen som tok livet av nesten 500 mennesker, inkludert mange sivile. Internasjonale organisasjoner kjempet for å få sendt nødhjelp til flyktningeleiren, hvor innbyggerne sto uten livsnødvendige forsyninger som elektrisitet og vann. I løpet av konflikten ble seks FN-ansatte drept da bilen deres ble bombet.
Regjeringsmedlemmer og talsmenn søkte å forklare det internasjonale samfunn at de militante palestinerne var støttet av Syria og av elementer fra global jihad. Al-Qaida fordømte regjeringen og armeen idet de erklærte at angrepet var en del av et ”korstog” mot deres palestinske brødre.
Mens de fleste vil anta at hendelsen som er beskrevet ovenfor fant sted på Vestbredden eller i Gaza, så fant den sted i Libanon sommeren 2007 da palestinske terrorister angrep den libanesiske hæren som slo tilbake med dødbringende kraft. Scenen for de fleste kampene var flyktningleiren Nahr al-Bared i Nord-Libanon som var tilholdssted for den islamistiske Fatah al-Islam, en gruppe som har tilknytning til Al-Qaida.
Under hele hendelsen var det lite internasjonal oppstandelse. Ingen statsledere fordømte ”fangeleirene” i Libanon. Det var ingen demonstrasjoner omkring i verden; ingen granskningskommisjoner ble dannet i FN, og saken fikk lite medieoppmerksomhet. Palestinernes vanskeligheter i Libanon skaper i det hele tatt svært liten oppmerksomhet internasjonalt.
I dag er der mer en 400.000 palestinere i Libanon som er fratatt sine mest grunnleggende rettigheter. Den libanesiske regjeringen har en liste over flere titalls yrker som en palestiner ikke har lov til å utøve, inkludert profesjoner så som medisin, jus og ingeniørfag. Palestinere har ikke lov til å eie fast eiendom og trenger en særskilt tillatelse for å kunne forlate byene sine. Til forskjell fra alle andre nasjonaliteter i Libanon, er de nektet adgang til folketrygden. Ifølge Amnesty international lider palestinerne i Libanon under ”diskriminering og marginalisering” og behandles som ”annenklasses borgere” og ”er avskåret fra ”menneskerettighetene i sin fulle bredde.”
Amnesty hevder også at de fleste palestinske flyktningene i Libanon har få valg utenom å leve i overfylte og forfalne leirer og uformelle oppsamlingssteder som mangler grunnleggende infrastruktur. I lys av den forverrede situasjonen for palestinerne i Libanon, er det toppen av ironi at en libanesisk konvoi blir organisert for å seile fra Tripoli de neste dagene for å bringe nødhjelp til palestinere i Gaza. Ifølge en av organisatorene er deltakerne ”forent gjennom en følelse av grov urett.”
Denne holdningen avslører uredeligheten til hele konvoioperasjonen. Enten de er fra Tyrkia, Irland eller Kypros, så oser de som deltar i disse konvoiene av hykleri. Der er for tiden om lag 100 væpnede konflikter og dusinvis av territoriale tvister omkring i verden. Millioner av mennesker er blitt drept og hundretalls millioner lever i avskyelig fattigdom uten tilgang til livsnødvendigheter. Og likevel bruker hundrevis av høysinnete ”humanitære aktivister” millioner av dollar for å fra til Gaza og gi Hamas penger som aldri vil komme frem til uskyldige sivile i Gaza. Dette er det samme Gaza som nylig åpnet et glitrende nytt kjøpesenter som ikke ville gjøre skam på noen hovedstad i Europa. Gaza, hvor det nylig ble åpnet et nytt svømmebasseng med olympiske dimensjoner og femstjerners hotell og restauranter tilbyr luksusopplevelser.
Markedsplasser som bugner av alle slags matvarer er spredd utover landskapet i Gaza hvor journalisten og ”menneskerettsaktivisten” Lauren Booth ble observert da hun kjøpte sjokolade og luksus i et velutstyrt supermarked i Gaza før hun gikk på lufta og med åpne øyne sa at ”situasjonen i Gaza er en humanitær krise på linje med Darfur.”
Ingen kan hevde at situasjonen i Gaza er perfekt. Etter det blodige kuppet og okkupasjonen av Gaza som Hamas gjennomførte i 2007, hvor mer enn 100 palestinere ble drept, har Israel ikke hatt noe annet valg enn å sikre at Hamas ikke vil være i stand til å bygge opp en iransk havn på Middelhavs-kysten. Inntil Hamas imøtekommer de tre kravene som er satt av det internasjonale samfunn, nemlig å avstå fra voldsbruk, anerkjenne Israels rett til å eksistere og å vedstå seg tidligere inngåtte avtaler mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten, vil det internasjonale samfunn fortsatt sky Hamas.
Mens det fortsatt er Israels politikk å se til at alle sivile behov blir ivaretatt, kan landet ikke tillate Hamas å gjenoppruste og bruke Gaza som base for angrep mot Israel og andre områder. Av den grunn var det at Israel innledet en blokade som er fullt ut lovlig i henhold til folkeretten, for å sikre at Hamas ikke kan anskaffe noen ting som kan brukes til å angripe uskyldige sivile.
Organisasjoner som ønsker å slutte seg til FN og Røde Kors for å levere varer eller nødhjelp til Gaza er velkommen til å gjøre det gjennom grenseterminalen i Kerem Shalom, eller endog via egyptiske havner. De som nekter, og søker å bryte blokaden for å fyre opp under Hamas, er interessert i provokasjon. Dersom Israel tillater disse konfrontasjonskonvoiene å lykkes i å åpne skipsruter for våpensmugling til en iransk stedfortreder, da vil regionen lide under en vedvarende konflikt. Handlinger som styrker ekstremistene vil skje på bekostning av de moderate, og dette vil representere et stort hinder for å bringe fredsprosessen videre.
Den seneste konvoien som forbereder seg på å dra fra Libanon viser til fulle ikke bare hykleriet, men også faren disse seilingene med provoserende borgervern representerer. Den libanesiske konvoien, hvis organisatorer påberoper seg urettferdighet mens man overser den forferdelige menneskerettssituasjonen til palestinerne i Libanon, demonstrerer i rikelig monn at disse konvoiene ikke har noe med humanitære hensyn å gjøre, men bare dreier seg om å delegitimere Israel.
Kilde: http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703940904575395022140188274.html
