Av: Erez Uriely, 23.05.2004
«Når folk kritiserer sionismen, så mener de jødene – ta ikke feil av dét!»
(Martin Luther King Jr., «Brev til en antisionistvenn» Saturday Review, august 1967)
Relaterte artikler
Kirkelig jødehat
Mellomkirkelig råd (MKR), jødedommen, jødene og Jødestaten
I avisen Vårt Land den 6.5.2004 kommer Mellomkirkelig råd (MKR)s generalsekretær Olav Fykse Tveit med sitt foreløpig siste angrep på jødene i Israel og dem som forsvarer jødene, inkludert NIS. I følge MKR støtter vi Israel på en «..så ukritisk og ensidig» måte som han mener er umoralsk og ukristen.
Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS), den fremste organisasjonen som bekjemper jødehat i Norge, er ikke som MKR, en «kristen» organisasjon. MKR burde ha gått på Guds veier slik de er beskrevet i Bibelen. Dessverre har 1900 år med erstatningsteologien omdannet nestekjærligheten til systematiske forsøk om å bli kvitt alt jødisk, både åndelig og fysisk. Hvor ofte kommer MKR eller Kirken med positiv omtale av Israel?
MKR støtter jødemorderne, terroristorganisasjonen PLO, som også er involvert i internasjonal kriminalitet, inkludert kidnapping, utpressing og ulovlig handel med narkotika og våpen. MKRs uttalelser mot den jødiske staten, er alt annet enn en «kristen» handling. Sammen med Syria massakrerte PLO ca. 100.000 kristne i Libanon, tvangsislamiserte Betlehem, og undertrykker kristne i det muslimskokkuperte Midtøsten og Nord-Afrika. Dette har IKKE ført til voldsomme protester fra MKR, som et sentralt organ for Den norske kirke.
Når har MKR kritisert den korrupte Arafat som har stukket unna betydelige bistandsmidler? Hvordan kan MKR støtte et slikt tyranni på en så ukritisk måte? Det finnes intet belegg for dette i Det nye testamentet, men kun i de Moskva-orienterte ideologier. Fanatikere er de som tidligere støttet Lenin, Stalin, Pol-Pot og som i dag støtter Arafat.
Samarbeid mellom antijødiske kristne og muslimer er ingen nyhet. MKR ved generalsekretær Tveit og biskop Ole Christian Kvarme var blant dem som besøkte den greskortodokse patriarken Irineos. Patriarken viste hva han mener om jøder, inkludert i et brev (17.6.2001) til Yassir Arafat, der han støtter krigen mot jødene:
«Du (Arafat) er klar over de følelser av avsky og mangel på respekt som alle Den hellige gravs fedre har overfor etterkommerne til korsfesterne av vår herre Jesus…. nærmere bestemt korsfesterne av ditt folk. Sionistiske, jødiske erobrere av Det hellige landet, Palestina»
24.3.2004 traff MKR og biskop Kvarme den arabiske biskopen Munib Younan, som ved flere anledninger har kommet med løgnaktige påstander om jødene «som er årsaken til palestinernes lidelse».
Et kjent ordtak sier: «Fortell meg hvem som er dine venner og jeg skal fortelle deg hvem du er.» MKR, biskop Kvarme, eller andre ‘samvittighetsfulle kirkeledere’ har ikke kommet med offentlig kritikk av Irineos, eller av Arafats holdning til jøder, muslimer eller kristne. Jødenes fiender må ikke kritiseres!
Den 17.2.2004 misbrukte MKR religionen og støttet i Jesu navn muslimenes «Jihad» mot den jødiske staten:
«For Han, Kristus, er vår fred, han som gjorde dei to til eitt og reiv ned det gjerdet som skilde, fiendskapen. (Ef. 2,14)…. «Vi ber om at alt som skaper fiendskap, vert rive ned»
(Se og vår pressemelding ). Dvs. at Kirken bruker Skriften for å kalle til fysisk riving av beskyttelsesgjerdet, det jødene opprettet for å berge siviles liv! Dette virker kjent, ikke bare fra korstogstiden. Krystallnatten begynte på Martin Luthers fødselsdag og hans skrifter (særlig verket «Om jødene og deres løgner», 1543), ord for ord, var inspirasjon og hjelp til Holocaust.
Før og under Holocaust ble Europas jøder kritisert for at de ikke bodde i Jødeland (Palestina). Etter Holocaust flyktet jødene til Verdens største asylmottak og flyktningleir: Jødeland, det land de i århundrer ble nektet adgang til, stort sett av muslimer, men også av kristne. Jødehaterne tilpasset seg raskt og begynte nå å kritisere jødene, nettopp «fordi de befinner seg i Jødeland…!
Dagens «kritikk av Israel» rettes diskriminerende mot jødene. Den rettes ikke mot andre land, heller ikke mot undertrykkelsesregimer i regionen, men mot den eneste stat i Midtøsten som (tross krigstilstand, inkl. terrorisme) gir araberne menneskerettigheter og behandler dem som likeverdige. Denne urimelige kritikken er antijødisk.
For å legitimere dagens jødeforfølgelse foregår det nå i Norge febrilske forsøk på å omdefinere begrepet jødehat. Man «hvitvasker» seg ved å fortelle at man er imot jødehat. Den diskriminerende «kritikk av dagens israelske politikk» erklæres som legitim, mens jødevenner og jødene i Israel svertes. Hovedidéen bak er at all kritikk mot Israel skal være legitim og at antisionismen ikke skal oppfattes som jødehat. Dette har vi liten sans for. Hvem er det som best føler hva som er jødehat og som opplever hvor diskriminerende denne påpyntede ordbruken er? Jødehatet har i sannhet mange ytringsformer!
For å rettferdiggjøre jødeforfølgelsen under 2. verdenskrig har «Holocaust-revisjonister» (f.eks. David Irving) prøvd å omskrive historien og pynte på ordbruk og definisjoner. Også under Holocaust ble Israel-vennlige kristne kritisert og t.o.m. sendt i døden, sammen med jødene. Kirkeledelsen bærer ansvaret for den atmosfære som muliggjorde utallige jødeforfølgelser, inkludert Holocaust. Nestekjærligheten må inkludere alle mennesker på Jorden, også Israels folk. Det er fortsatt ikke for sent å korrigére de jødefiendtlige holdningene.
