Antisemittiske angrep på Chabad-synagoge
Det 1500-2000 medlemmer store jødiske samfunnet i Kirgisistan lever plutselig i fare etter et angrep på deres eneste synagoge etter at opprørere sist uke styrtet regjeringen i et blodig sammenstøt hvor mer enn 80 mennesker ble drept. Kirgisistan har 5.5 millioner innbyggere, 75% er muslimer.
Chabad-Lubavitch-synagogen i Bishkek ble forsøkt satt fyr på med brannbomber, og den lokale jødiske Ohr Avner-skolen har stengt dørene som forholdsregel. «Vi ber om forbønn. Be for alle oss i Kirgisistan,» sa Chabad-rabbi Aryeh Reichman. «Vi er forsiktige, og med Guds hjelp vil det snart bli fred og livet vil vende tilbake til det normale.»
Han fortalte Israel National News i et telefonintervju at minst tre brannbomber eksploderte inne i synagogen, den eneste synagogen i det overveiende muslimske landet. Men Molotov-cocktailene gjorde ingen særlig skade. Rabbi Reichman la til at jødiske ledere har protestert til den selvoppnevnte interims-regjeringen og bedt om beskyttelse mot ytteligere antisemittiske angrep. Opprørere har tatt plass i kontorer i parlamentsbygingen, som ble utsatt for store skader i opprøret, fortalte han.
Jødene i landet har knapt opplevd antisemittisme før dette opprøret, som startet 7. april i år. «Det er første gang i historien at vårt samfunn her opplever så klare tegn på antisemittisme. Kirgiserne har alltid vært vennlige, og under Sovjet-tiden og også senere har det alltid vært stor toleranse her,» sa han. «Så det som hender nå er svært alarmerende.» Inntil et formelt styre er på plass i landet, frykter man for flere angrep.
Politiske observatører har forklart opprørernes raseri mot dem med at de var sinte på en amerikansk-jødisk forretningsmann med tette bånd til regjeringen som var, – med Kurmanbek Bakiyev og hans sønn Maxim, men som ikke har særlig forbindelse til det lokale jødiske samfunnet.
Plakater over hele Kirgisistan sier nå «Skitne jøder og de som liker Maxim Bakiyev har ikke noe i Kirgisistan å gjøre.»
Bakiyev har flyktet fra hovedstaden og er teknisk sett fremdeles ved makten, men sier han vil trekke seg om han får garanti for sin sikkerhet. Volden begynte etter protester etter at han vant valget. Bakiyev er anklaget for korrupsjon. Han kom til makten i 2005 under den såkalte «Tulipan-revolusjonen». Denne medførte svært lite problemer for den jødiske befolkningen.
Den lille jødiske befolkningen i Kirgisistan lever for det meste i hovedstaden Bishkek og består i stor grad av etterkommere etter østeuropeiske jøder og jøder som flyktet fra Bukhara-regionen i Usbekistan under den annen verdenskrig og Sovjet-tiden. Mange av dem er trygdemottakere, og Jewish Agency er aktivt inne i bildet for å behandle søknader for dem som ønsker å flytte til Israel.
Rabbi Reichman, som har bodd i Bishkek siden 2002 med sin kone Esther og sine fire barn, er fremdeles optimist og sier det er ingen «umiddelbar fare» for jødene. Han fortalte at 300 jøder deltok i Chabad-samfunnets påskefeiring nylig, og sier at den jødiske bevisstheten er økende.
Israel har ingen ambassade i Kirgisistan, og de tjue israelske borgerne som antas å være i landet, bes om å kontakte ambassaden i nabolandet Usbekistan.
Russlands president Dmitry Medvedev sa til en amerikansk tirsdag at Kirgisistan er «på randen til borgerkrig» og kan bli «et nytt Afghanistan». En amerikansk flybase i forbindelse med krigen mot afghanske terrorister ligger i Kirgisistan.
Chabad Lubavitch News
Arutz Sheva
Washington Post: Kyrgyzstan’s Jewish community alarmed after riots
Aftenposten: Voldsomme opptøyer i Kirgisistan
Kirgisistan i Wikipedia
Chabad Lubavitch i Wikipedia
