Av Olav Andreas Dovland
”Camp David” igjen.
Utenriksminister Hillary Clinton uttalte på nyhetene 20.8. at det er mange som vil få oss av sporet. Jonas Gahr Støre sa at dette blir ikke lett. Personlig er jeg nokså sikker på at fredskonferansen vil mislykkes. De som lytter til araberne og trekker konsekvensene av deres uttalelser, vet at deres religion — islam — nekter dem forlik med jøder og vantro. Unge ekstremister på Gazastripen avviser enhver fredsløsning med Israel. En eventuell fredsavtale vil bli et nytt Gasa og mer krig.
Allahs krigere.
Jeg savner at aviser og media, politikere og biskoper ikke starter med historiske kjernesaker. De må være med for i det minste å ha håp om løsning på konflikten. En avis siterer ”Guds krigere”. Men nei! Det er Allahs krigere avisen (Afp.) siterer. Navnet Gud er ikke et særnavn. Vår guds navn er fedrenes guds navn JHVH. 2. Mos. 3:14. Jahve eller Jehova, men ingen vet hvordan de hebraiske konsonantene skal vokaliseres. Våre forfedre var særdeles nøye med å sette navn på gudene sine. Den palestinske araber og verdenskjente autoritet på islam, Dr. Anis Shorrosh, har kategorisk uttalt: ”Koranens Allah er ikke den samme som Bibelens Gud”. (Jer.Post 21.4.1993.)
Jordan og Israel.
Før 1967 var det ingen vestlige utenriksdepartementer, ingen i FN, og heller ikke i Den Arabiske Liga som talte om et palestinsk folk. 24.11.1947 sa arabernes talsmann i FN, Jamal Husseini: ”Den foreslåtte delingslinjen skal ikke bli annet enn en linje av ild og blod.” Vi hører ofte om 1967-grensene. De eksisterer ikke som gyldige grenser, fordi ingen arabiske stater har akseptert grensen. Generalsekretæren i FN, Trygve Lie, besvarte Jamal Husseinis uttalelse: ”Det arabiske grunnstandpunkt er skyld all terror og vold.”
Palestina?
Den arabiske historiker, Philip K. Hitti, uttalte under ed til Den Anglo-Amerikanske Undersøkelseskomisjon i 1946: ”Sir, det finnes ikke noe Palestina i arabisk historie, absolutt ikke.” Arafats nære medarbeider, Zuheir Muhsin, medlem av PLOs eksekutivråd og leder for en militær avdeling, uttalte til avisen TROUW i mars 1977: ”Eksistensen av en separat palestinsk identitet tjener bare taktiske hensikter. Dannelsen av en palestinsk stat er et nytt redskap i den fortsatte krigen mot Israel.” Men – over 220 skriftsteder omtaler Israel i Bibelen. Koranen nevner ikke Jerusalem.
Clinton og Støre.
Glemselen ligger som et forræderisk spøkelse under vedtakene som ble fattet av det arabiske toppmøte i Khartoum i 1967, hvor 8 muslimske stater meddelte verden: ”Ingen fred med Israel! Ingen forhandlinger med Israel! Ingen forsoning med Israel! Hassan Nasrallah uttalte i Radio Teheran i oktober 1997 at ”…kamp mot Israel kommer til å fortsette inntil den endelige utslettelsen av den jødiske staten.” Islam er hinderet for fred. Islam er krigens religion. Når islam velger å si ja til forhandlinger, så er det nå som før et spill for verden. Og verden vil bedras. Jeg viser til Hudabajjah-avtalen.
Fata er hatef.
Hudabajjah-avtalen har presedens i islamsk lov for alle avtaler med vantro til alle tider. Ingen avtale kan gjelde mer enn 10 år, med en mulighet for å bli forlenget med nye 10 år, hvis Allah vil. For araberne er fredsavtaler ikke noe annet enn ”avtaler om våpenhviler.” Faisal al-Husseini, Araftas fetter og leder for PLOs kontor i Jerusalem sa: ”For oss betyr fred Israels utslettelse.” Han var deltager i PLOs forhandlingsteam.
Ordet fatah er det arabiske ordet hatef lest bakfra. Hatef betyr brå, voldsom død! Hva er det som det forhandles om? Hamas’ mål er det samme. Israel skal bort. Allah er vår Guds — JHVHs — motstander, og Allahs lære, islam, er den totale motsetning til jødedom og kristendommen.
