Shabbat shalom alle sammen.
Etter 3 ukers sykefravær er vi på banen igjen. Denne uken er det verdt å nevne Elsa Kvammes viktige dokumentarfilm om Samuel Steinmann, den siste overlevende av de norske jødene som ble sendt til Auschwitz. I 1942 ble han som barn arrestert av norsk politi fordi han var jøde. Filmen er like om hjørnet, og det er viktig at vi går og ser på den for å få lærdom om gårsdagens urett som kan hindre oss i å gjenta den.
Det er gått 70 år siden deportasjonen av de norske jødene til dødsfabrikkene i Auschwitz. Samfunnet var den gang ikke forberedt på en slik hendelse, og reagerte ikke på det som skjedde. Den dokumenterte fremveksten av ny antisemittisme i Norge gir oss grunn til å frykte at Steinmanns skjebne kan komme til å gjenta seg. Når norske myndigheter, profilerte politikere og endog biskoper engasjerer seg i jihad mot det jødiske folk kan vi ikke lenger si at samfunnet ikke er forberedt. Krigen mot jødene føres nå ved full bevissthet og med offentlig støtte.
Ingen land i verden har støttet terroristorganisasjoner som PLO og Hamas mer aktivt enn Norge. Ingen land har brukt mer av sin utenrikspolitiske energi som talerør og døråpner for PLO og Hamas enn Norge. Straks det var klart at Det muslimske brorskap ville overta makten i Egypt, var daværende utenriksminister på plass med sjekkheftet og invitasjoner til samarbeid.
Mens nyhetssendingene i Norge fylles opp av historier om ressurskrise i helsesektoren, bevilges det milliarder for å støtte korrupte terrorister i Midtøsten. Norske politikere bruker sin betalte arbeidstid på forsøk på å få opphevet en lovlig våpenblokade i Gaza mens våre eldre ikke får anledning til en daglig luftetur. Noe har gått alvorlig galt i Norge. Filmen om Samuel Steinmann er derfor mer en noen gang høyaktuell.
Vi ønsker dere en vakker høstlig helg!
Fra oss i SMA- redaksjonen
***************
Kampen mot våpenblokaden i Gaza
Av Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme, SMA
Igjen er en gruppe norske aktivister på vei mot Gaza med politisk støtte til Hamas. Denne gangen reiser de med skipet «Estelle» i et forsøk på å bryte den israelske våpenblokaden av Gaza. Våpenblokaden er anerkjent som lovlig av FN, noe som er bekreftet av Utenriksdepartementet. Formålet med aksjonen kan derfor ikke være annet enn å sørge for at Hamas uforstyrret kan forsynes med det de trenger av våpen og ammunisjon for å terrorisere sine jødiske naboer. Ombord på skipet er norske politiske myndigheter representert ved stortingsrepresentant Aksel Hagen fra SV, men den politiske støtten er langt mer omfattende.
Aksjonen ledes ideologisk av organisasjonen «The Free Gaza Movement», FGM. Internasjonalt er organisasjonens ledelse kjent for sine sterkt antisemittiske holdninger, men i Norge fortsetter mediene å fremstille dem som ”humanitære aktivister” og fortier aksjonens uttalte anti-jødiske profil akkurat slik man fortier formålet om å lette våpensalget til Hamas. Dette kan imidlertid bare være en del av forklaringen på hvorfor denne organisasjonen, tross den avslørte antisemittiske skandalen, likevel får støtte av den norske statskirken gjennom dens engasjement til fordel for den internasjonale «Freedom Flotilla Coalition«.
Når Hamar-bispen setter kosher-stempel på disse antisemittiske aktivistene og deres brudd på folkeretten, blir det vanskelig for vanlige folk å grave frem sannheten: Der er ingen blokade av Gaza bortsett fra våpenblokaden. I Gaza er det dessuten heller ingen humanitær nød, slik man nå finner i de arabiske nabolandene. Alle skip, inkludert «Estelle,» kan fritt seile til Ashdod eller Al-Arish der varene blir inspisert og tollbehandlet før de fraktes videre over land til Gaza som mangler havneterminal for håndtering av store godsmengder. Denne praksisen er ikke annerledes der enn den er i Norge.
I forbindelse med at ni tyrkiske terrorister som angrep israelske soldater ble drept om bord i fartøyet «Mavi Marmara» i mai 2010, ble Israel utsatt for voldsomme politiske angrep i massemediene. Tross dette konkluderte FN, som ingen kan mistenke for å være jødevennlig, at blokaden er fullt lovlig. Den «er innført som et legitimt sikkerhetstiltak for å hindre at våpen når Gaza sjøveien, og implementeringen er i henhold til folkerettens krav,» het det i FNs rapport. Rapporten kaller forsøket på å bryte blokaden for «uforsvarlig». Til samme konklusjon kom også vår tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre: «Israels blokade av Gaza er ikke i strid med folkeretten,» sa han.
Utenriksminister Espen Barth Eide er imidlertid ikke like tydelig når han bare karakteriserer det som ”farlig” å forsøke å bryte våpenblokaden. Ved å si at «Norske myndigheter fraråder å forsøke å bryte den israelske marineblokaden, noe som er forbundet med stor fare,» insinuerer han at faren kommer fra Israel og ikke fra aksjonistenes lovbrudd eller de terroristene som skal støttes. Han er heller ikke helt etterrettelig når han skaper inntrykk av at norske myndigheter ikke aksjonerer for opphevelse av våpenblokaden. Det er bare i Norge at noen tror det går et skille mellom politikeres private og offentlige meninger og handlinger.
Vi lever i en tid hvor mennesker befinner seg under en kontinuerlig mediestorm. Det faktum at de fleste mediene som er blitt avhengige av statsstøtte, har utviklet sin egen politisk korrekte dagsorden som ofte overstyrer kravet til objektivitet og sannhet, gjør det stadig vanskeligere for vanlige mennesker å skille mellom informasjon og propaganda. Når det gjelder forholdene omkring Israel og Midtøsten, er det som forties av norske medier ofte like talende som det som fortelles. Nå har en hel generasjon vokset opp med en svært mangelfull, forvrengt og partisk beskrivelse som har satt spor etter seg i form av en dokumentert voksende antisemittisme i befolkningen. Det er dette som er forklaringen på slike tøvete utspill som forsøkene på å bryte våpenblokaden av Hamas i Gaza, statskirkens politiske støtte til erklærte folkemordere eller, for den saks skyld, fredsprisen til EU.
Skal Norge unngå å utvikle seg til ”Den kongelige folkerepublikken Absurdistan,” må vi andre bruke de mulighetene som sosiale medier og internett åpner for oss til å utøve intellektuell frihet og søken etter sannhet. Derfor ser fremtiden faktisk lysere ut enn man skulle tro når man åpner en avis.
